I norsk statistikk er Oslo landets eneste by, de andre byene er usynlige

KRONIKK: Byene får en økende betydning for både økonomisk vekst, nyskapning og integrering. Derfor går sentraliseringen for fullt. I norsk statistikk finnes det imidlertid kun en by: Oslo. Og den er alltid best. Det taper landet på.

Publisert: Publisert:

«Er du ung og lovende, og sulten på en sinnssykt kul by, og ennå ikke klar for å reise til Nürnberg eller Malmö, er det bare ett å gjøre: Sett deg på første fly til landets eneste by – Oslo», skriver Nicolai Strøm-Olsen i Startup Migrants. Foto: Lukas Bischoff, Shutterstock/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Nicolai Strøm-Olsen
    Startup Migrants

Det finnes noen helt sinnssykt bra europeiske byer. De har god økonomisk vekst, sterk sysselsettingsvekst og en nyskapningsboom som integrerer nye innbyggere. Dette er stedene der innbyggere kan realisere sine drømmer. Det er stedene som folk flytter til og vil skape sin fremtid, slik Sinatra synger om New York.

Da vi startet vårt prosjekt med å studere de byene som lykkes med gründerskap, verdiskapning og integrering, tenkte vi at vi kom til å bruke mye tid på å kartlegge London, Berlin, Amsterdam og kanskje Barcelona og Stockholm. Da vi begynte å lese statistikk, endte vi opp med å reise til en rekke mellomstore europeiske byer, som dynamiske Malmö og Nürnberg. Ifølge EU-rapporten The State of European Cities 2016, er det akkurat slike byer de fleste europeere bor i.

Hvor vi skulle ha reist i Norge, utenom Oslo, er sannelig ikke godt å si. For hvilken by har sterkest økonomisk vekst og hvor er det lettest å være nyinnflyttet samt å skape sine egnen arbeidsplass?

Malmö, Nürnberg og Stavanger?

Ta for eksempel Malmö. Den blir fremstilt som selve skrekkeksempelet i historien om «svenske tilstander» med vold og kriminalitet, angivelig på grunn av innvandring. Men Malmö er også en by vi kan lære mye av:

Fra 2013 til 2018 økte innbyggertallet fra 312.000 til 339.000 innbyggere. Innvandring var hovedgrunnen til veksten. Samtidig steg bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger fra 425.000 svenske kroner til 538.000 svenske kroner. Om beløpet ble jevnt fordelt, ville hver person tjent 10.000 kroner mer i måneden i dag enn før flyktningkrisen. Dette er en vekst uten sidestykke – som også knuser hovedstaden Stockholm.

Finnes det noen norske byer som for til noe tilsvarende? Vi vet ikke…

Det er for øvrig ikke bare svenskene som bidrar til vekst i Malmö. Sysselsettingen blant personer som ikke født i Sverige, har steget med 15 prosent i samme periode. Gründerånden blant innvandrere er i sterk vekst. I 2018 ble 47 prosent av alle selskapene i byen stiftet av innvandrere. Faktisk sto innvandrere bak 42 prosent av alle aksjeselskap. Det vil si at innvandrere som starter bedrifter i Malmö, har større sannsynlighet for å skyte inn 50.000 i egenkapital og å velge «gullstandarden» blant foretaksformer, aksjeselskapet, enn det norske gründere har. Stockholm er ikke i nærheten av å vise til like gode tall som Malmö.

Nürnberg i Tyskland er kanskje like imponerende. Det bor i dag 30.000 flere i byen enn i 2013, totalt 634.000, – og med unntak av 2000 sjeler, er hele befolkningsveksten et resultat av innvandring. Det bor 153.000 utlendinger i Nürnberg. Samtidig har 17.000 utenlandske arbeidere gått inn i arbeidsstokken, noe som har gjort at sysselsettingsgraden blant utlendinger nesten er på nivå med tyske kvinner. Og økonomisk ler til befolkningen hele veien til banken. BNP per innbygger gått fra 50.867 til 59.274 euro.

Er noen norske byer like dynamiske?

Tallenes tale forteller at både Nürnberg og Malmö er gode byer hvis du er på jakt etter jobb eller vil skape din egen jobb. De viser at i byer som er godt styrt, kan innvandring løse arbeidskraftmangel og gjøre alle rikere. Hvordan er norske byer i denne sammenligningen?

Ingen norske byer har en tilsvarende sysselsettingsvekst blant innvandrere, men utover det er det vanskelig å si så mye mer. Vi vet ikke hvem som står bak et aksjeselskap, og vi vet ikke hvor stort bruttonasjonalproduktet er i norske byer eller hvor sterk veksten er, – med et unntak: Oslo.

Les også

Ståle Økland: «Stavanger-regionen har 10 år på seg»

Norske byer drukner i fylkeskommuner og regioner

I Norge deles nasjonalbudsjettet opp fylkesvis. Det betyr at Oslo fremstår som en by, med et nasjonalprodukt som en velstående europeisk by. Bergen, Stavanger og Kristiansand innlemmes derimot i sine respektive fylker. Det gjør utvilsom at de fremstår mindre kraftfulle og vitale.

For byene har stort sett alltid betydelig sterkere vekst enn områdene rundt dem. Slik drar Malmö og Helsingør mye av verdiskapningen i Skåne. Nürnberg har sterkere økonomi, og stort sett sterkere vekst, enn kommunene rundt. Allikevel, ikke alle byer er like kraftfulle, og det er mye å lære av å analysere forskjellene.

I Norge virker Oslo dobbelt så velstående som Stavanger og Bergen og betydelig viktigere for verdiskapningen per hode, og det er heller ikke mulig å sammenligne veksten i Bergen eller Stavanger. Og hvem vet om Stavanger og Sandnes, Molde og Ålesund fører den beste næringspolitikken eller har best utvikling? I Tyskland og Sverige er tallenes tale klar: Mannheim har mye bedre utvikling enn nabobyen Ludwigshafen, men hvor bør man flytte til av Mannheim eller Stuttgart?

I Norge er det enkelt å velge hvor man skal bo: Er du ung og lovende, og sulten på en sinnssykt kul by, og ennå ikke klar for å reise til Nürnberg eller Malmö, er det bare ett å gjøre: Sett deg på første fly til landets eneste by – Oslo.

Publisert:

Les også

  1. – Mangfold i staben øker innovasjon og inntjening, spesielt utenfor byene

  2. – En matdestinasjon i verdensklasse åpner nye muligheter

Mest lest akkurat nå

  1. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  3. – De kaller det tidenes funn i Norge

  4. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.

  1. Innvandring
  2. Gründere
  3. Næringsliv
  4. Sysselsetting
  5. Malmø