Tvang og psykiatri på norsk

Som sosionom skjemmes jeg av hvor total ansvarsfraskrivelsen og den kollektive handlingslammelsen på absolutt alle plan viser seg å være.

Publisert: Publisert:

«Hvilken lovhjemmel som brukes til å rydde og vaske er av underordnet betydning – jeg tror neppe domstolene ville legge seg opp i saken», skriver Per Birkeland. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Debattinnlegg

  • Per Birkeland
    Sosionom
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Aftenbladet sin satsing på å vise hvordan noen av de svakeste og mest hjelpetrengende i landet vårt blir ivaretatt, blir for de fleste nærmest å betrakte som uvirkelig – en vond drøm og en vekker. Det er imponerende at avisen løfter denne og lignende saker opp i dagslyset.

Bor verre enn dyr

Man kunne nesten tro at disse bildene av norsk elendighet og umenneskelighet var hentet fra en flyktningleir – hvor man ellers er vant til å se reportasjer og bilder av mennesker som lever og bor verre enn dyr.

For de av oss som kjenner regelen om at «man skal ikke krenke en persons frie vilje til å bestemme over eget liv» oppfattes av mange av oss i hjelpeapparatet som hellig. Med ordet «oss» inkluderer det også meg, fordi jeg og «alle de andre» vet at denne type «behandling» eksisterer – det er ikke noe nytt. Det nye er at nå vet alle om det.

Har jeg i alle år har vært en dum, buktalende nikkedukke som har gjemt meg bak en stor og betryggende kollektiv handlingslammelse med ansvarsfraskrivelse på blå resept?

Mangler beskyttelse

Dette er mennesker uten et beskyttende sosialt nettverk å støtte seg til. Familie og venner har kanskje gitt opp eller mangler ressurser til å kunne hjelpe. Derved blir rammene for normer og regler som er byggeklossene i et moderne samfunn, fjernet. Samtidig som disse rammene blir fjernet – fjernes også all menneskelig verdighet og ethvert forsøk på å ta ansvar for egne handlinger og tilrettelagt boevne.

Behandlingen som disse menneskene får er på godt norsk overgrep. Derfor stiller jeg meg selv spørsmålet om jeg i alle år har vært en dum, buktalende nikkedukke som har gjemt meg bak en stor og betryggende kollektiv handlingslammelse med ansvarsfraskrivelse på blå resept?

Tar medansvar

Uten å være tilknyttet selve saken – påtar jeg meg mer enn gjerne medansvar – grunnet manglende varsling – for hvordan de svakeste i samfunnet blir behandlet av alle oss «profesjonelle» som hjelper med venstre hånden og samtidig holder lovverk og regler som kolliderer med hverandre – med høyre hånd. Jeg har forståelse for at risikoen for utfrysing av det kollektive fellesskapet ikke oppmuntrer i særlig grad til å påta seg rollen som varsler – men er likevel ingen unnskyldning.

Men uansett er dette hodeløs galskap. Dyrevelferdsloven paragraf 3 og 4 som omhandler behandling av dyr og hjelpeplikt – gir dyr bedre rettsvern mot denne type overgrep enn mennesker.

Jeg kan ikke tenke meg at det kan være juridiske hindringer for å ivareta disse menneskene på en respektfull måte. Eksempelvis må det kunne gå an å lage en leieboeravtale hvor man kan flette inn deler av husleieloven og borettslagsloven sine bestemmelser – som særlig gjelder plikter om oppførsel, ordensregler og renhold – eventuelt med tilpassede tilleggsytelser – som leieboer må underskrive før innflytting. Da kan ansatte med loven i hånd rydde hver dag om nødvendig.

Ansatte som hjelper til med å betale regninger og diverse for leieboer har ingen mulighet til å gjøre dette uten leieboers skriftlige fullmakt. Banken godtar ikke bare et fingeravtrykk. Det nytter ikke å si til banken at deres kunde forholder seg til retten å bestemme over seg selv. Regler finnes over alt i samfunnet – de må bare læres og fortelles at reglene gjelder for alle.

Trenger en «varm hånd»

Disse menneskene trenger er en «varm» hånd å holde i – og som «ser» personen forbi det verbale – er bestemt og ærlig og tør å ta og stå oppreist i upopulære avgjørelser som leieboer selv ikke ser eller vil skjønne – er til det beste for leieboer. Kombinasjonen faglig kompetanse og personlige egenskaper er derfor svært viktig. Personlige egenskaper sammen med sunt bondevett er medfødt og selges ikke på blå resept.

Som sosionom skjemmes jeg av hvor total ansvarsfraskrivelsen og den kollektive handlingslammelsen på absolutt alle plan viser seg å være. En total solformørkelse som ingen kan gjøre noe med – og som vil forsvinne av seg selv. Det gjør den ikke. Derfor vil jeg oppfordre hjelpeapparatet, helsepersonell, lovgivere, jurister og politikere – vi som ennå – håper jeg – har vettet og boevne i behold, men mangler handlingsevne – brette opp armene nå – og sørge for at noen vasker og rydder for disse stakkers menneskene umiddelbart.

Hvilken lovhjemmel som brukes til å rydde og vaske er av underordnet betydning – jeg tror neppe domstolene ville legge seg opp i saken. Inviter Aftenbladet etterpå som kan vise bilder av en skinnende ren leilighet med en blid beboer – som gir stjerner i boken både til avisen og hjelpepersonellet.

Publisert:

Når alt rakner

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Kommuneledere avviser overdose­bølge

  3. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  4. Krever sannheten om rusboligene

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  6. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  1. Når alt rakner