Nedlatende om aktiv dødshjelp

DEBATT: Spørsmålet om aktiv dødshjelp reiser selvfølgelig en rekke kompliserte spørsmål. Det gjør imidlertid utvilsomt også forbudet mot aktiv dødshjelp.

Publisert: Publisert:

«Mener Kleiven og hans organisasjon at de sitter på kunnskap som vi andre ikke kjenner til? Dreier det seg om kunnskap man ikke har i de land som har aktiv dødshjelp?» spør Tallag Andersen. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Tallag Andersen
    Oslo
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Informasjonssjef i organisasjonen Menneskeverd Daniel Joacim Kleiven har i Aftenbladet 6. desember et innlegg om forslaget om å utrede spørsmålet om aktiv dødshjelp. Innlegget er gjennomsyret av «jeg alene vite» og forakt for andres mening. Så nedlatende er innlegget at Kleiven/hans organisasjon diskvalifiserer seg som seriøs deltaker i debatten.

At flertallet av befolkningen er positiv til innføring, er angivelig irrelevant. «Spørreundersøkelser er alltid bare representative i den grad de som responderer, har fått nok kunnskap om temaet de svarer på», konstaterer Kleiven. Javel, og er det bare Kleiven og hans organisasjon som har tilstrekkelig kunnskap til å være meningsberettiget? Gjelder for øvrig reservasjonen om «nok kunnskap» også andre samfunnsområder, f.eks. for å være berettiget til å delta i demokratiske valg? Det er også grunn til å spørre seg om hvor listen skal ligge for «nok kunnskap», og hvem som skal vurdere hva som er tilstrekkelig.

Les også

Les også: «Nordmenn drar til Sveits for å dø. Skal vi la dem gjøre det i stillhet, for ikke å lede andre selvmordskandidater om bord på flyet til Basel?»

Usaklig

Så er det ifølge Kleiven uinteressant at mange nordmenn reiser til utlandet for å ende sitt liv. Det begrunnes med at det ikke gir et politisk ansvar for å utrede at nordmenn reiser til utlandet «for å benytte seg av, det være seg alt fra barnearbeid eller prostitusjonstjenester til ulike former for narkotika». Er det virkelig mulig å bevege seg lenger bort fra saklighet og respekt for andres oppfatning?

Spørsmålet om aktiv dødshjelp reiser selvfølgelig en rekke kompliserte spørsmål. Det gjør imidlertid utvilsomt også forbudet mot aktiv dødshjelp. Hvor går f.eks. grensene for lindrende behandling, ikke minst i de tilfeller pasienten på forhånd har reservert seg og gitt uttrykk for ønske om aktiv dødshjelp? Å bevege seg inn i forsøk på saklig debatt med Kleiven om de relevante spørsmål, synes imidlertid bortkastet.

Innlegget avsluttes med påstand om at vi inntil videre har «mer enn nok kunnskap til å vite at vi aldri burde innføre aktiv dødshjelp i Norge». Mener Kleiven og hans organisasjon at de sitter på kunnskap som vi andre ikke kjenner til? Dreier det seg om kunnskap man ikke har i de land som har aktiv dødshjelp?

Burde følt seg sikre

Med den skråsikkerhet som Kleiven gir uttrykk for, er det vanskelig å skjønne hvorfor han og hans organisasjon er så sterke motstandere av å utrede spørsmålet. Hvis det er reelt grunnlag for de bombastiske påstandene som innlegget inneholder, burde de vel ha følt seg sikre på utfallet av en mulig utredning? Det gjør de nok imidlertid ikke, og da er vel det tryggeste å forsøke å hindre saklig utredning basert på balanse mellom kunnskap og respekt for individenes ønsker og andre grunnleggende etiske spørsmål.

Publisert:

Les også

  1. KrFU: Menneskeverdet er uendelig, aktiv dødshjelp er aldri løsningen

  2. Ja til utredning av legeassistert selvmord

  3. Grønn naivitet om aktiv dødshjelp

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  6. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  1. Debatt
  2. Aktiv dødshjelp