Fiskervik – et grønt kulturminne som må bevares!

KRONIKK: Tidstypiske og unike kulturminner forteller vår felles historie, om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Slike, som Fiskervik på Eigerøy, bør ikke bli til industriområder.

Fiskervik på Eigerøy er et kulturminne i privat eie, på begge sider av Grønehaugveien på Kaupanes på Eigerøy. Det er utviklet i 100 år og bør bevares, ikke raseres og bli til industriområde.

Debattinnlegg

  • Åshild Sunde Feyling Thorsen
    Åshild Sunde Feyling Thorsen
    Stipendiat og femte generasjon Fiskervik
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det grønne kulturminnet Fiskervik står i fare for å utraderes når Eigersund kommune vedtar ny områdereguleringsplan for Kaupanes på Eigerøy. Heller enn å se det kulturhistoriske anlegget som et hinder for utvikling, må kommunen forstå kulturminner som vår felles kulturarv − som kan og må inkluderes i fremtidsrettede planer.

Kulturminne vs. industri

På Eigerøy utenfor Egersund ligger kulturminnet Fiskervik, et kulturhistorisk hage-, hytte-, og parkanlegg som ble anlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Familien Feyling kjøpte jordstykket som i 1917 bestod av lyng og kratt, og opparbeidet det til en pryd og nyttehage. Her satte de opp veksthus, plantet rhododendron, og importerte vekster fra inn- og utland. I dag fremstår Fiskervik som et arboret, enestående og unikt i regionen.

Når Eigersund kommune nå har lagt fram en ny reguleringsplan for området Kaupanes, foreslås Fiskervik utradert og rasert til fordel for opparbeidelse av industritomter som kommunen vil legge ut for salg – stikk i strid med nasjonal kulturminne-satsing.

Frarår utradering av kulturminne

I Riksantikvarens fredningsstrategi er grønne kulturminner nå et prioritert tema gjennom prosjektet «Fredningsstrategi. Prioriterte tema mot 2020 – Grøntanlegg», hvor hager og parker som har nasjonal verneverdi skal registreres. Der det tidligere har vært mindre fokus på denne type kulturminner, er de nå løftet opp på en nasjonal prioriteringsliste.

Kulturavdelingen ved Rogaland fylkeskommune har spilt inn Fiskervik som ett av flere grønne kulturminner i Rogaland til Riksantikvarens prosjekt (se fylkeskommunens uttalelse til planen, 27.10.2017). Da vil det være svært dårlig kulturvernpolitikk å utradere et kulturminne som kan ha nasjonal vernestatus.

Fylkesrådmannen frarår også (27.10.2017) at det kulturhistoriske grøntanlegget i Fiskervik med hytter, hage- og parkanlegg, «[…] reguleres til næringsområde og derved utraderes gjennom områdeplanen». Fylkeskommunen foreslår en løsning der «[…] dette unike, grønne kulturminnet/kultur- og naturområdet blir bevart og ivaretatt, samtidig som det kan fungere som et grøntområde og buffersone mot støy fra industriområdet for tilliggende boligområde i områdeplanen».

Mangler i kommunens utredning

I den foreslåtte områdereguleringsplanen, som ifølge Eigersund kommune er «omfattende», behandles Fiskervik ikke som et kulturminne/kulturmiljø i konsekvensutredningen. I en tilleggsutredning til planen blir det heller ikke foretatt befaring av naturfaglig kompetanse og ikke foretatt botaniske registreringer, og arboretet, kultur- og naturmiljøet er ikke vektlagt i utredningen.

Derimot omtales Fiskervik-anlegget i hoveddokumentet konsekvent som «noen gamle fritidsboliger». Av illustrasjonsfotografiene rapportforfatterne har valgt å legge med, finner vi blant annet et bilde av et vedskjul. Den språklige så vel som visuelle retorikken drar rapporten til en konklusjon om at Fiskervik er et område som må fjernes – her finnes ingen verdier, ikke av økonomisk betydning, og de kulturhistoriske er ikke utredet.

Setter Egersund i et internasjonalt perspektiv

Men som Riksantikvaren skriver om i sin fredningsstrategi, forteller grøntanleggene om «samfunnsutviklingen og velferdssamfunnet etter 1880 – om en stadig økende fritid og fokus på folkehelse». Fiskervik er et eksempel på hvordan familier som bodde trangt i byene, opparbeidet seg park- og nyttevekstanlegg utenfor bykjernen. Hagekulturen som Fiskervik representerer, er et av svært få gjenværende eksempler i Egersund på landsteder som ble etablert omkring århundreskiftet, og er unik både lokalt og regionalt.

Anders Feyling, en av Fiskerviks grunnleggere, sitt engasjement for kultur og miljø strakk seg imidlertid lenger enn til Fiskervik. Han var med å grunnlegge Dalane Folkemuseum (1910), og var også et aktivt medlem av Egersund Skog- og Træplantningsselskap. Selskapet sto for oppkjøpet av friluftsområdet Elverhøy (1878), tilplantinger av lerkeskogen i Vannbassengan (1889) og etablering av Fjellparken (1914). Sett i ettertidens lys går dette tankegodset inn i den omtanken for kultur og miljø som vokste frem i hele Europa omkring århundreskiftet. Det Feyling medvirket i kan stå som et lokalt eksempel på nasjonale og internasjonale strømninger på 1800- og 1900-tallet.

Drivhus og matauk var også et element i utviklingen av familielandstedet Fiskervik, der fem grener av familien nå fortsatt bruker og steller hagene og det som fylkesfriluftsnemnda kaller «arboretliknende park».

Tilbake til det grønne

Nå, nøyaktig hundre år etter at Fiskervik ble etablert, har vi igjen et søkelys på grønne verdier, både som kulturminner og i hverdagen: Parsellhager i hele landet har lange ventelister, og vi handler økologisk og kortreist.

Heller enn å se på de grønne kulturminnene som et problem, bør politikerne evne å inkludere dem i planarbeidet, slik at vi får plass til grøntarealer, kulturminner og næring. Kulturminner er viktige for samfunnet. Som historien om Fiskervik viser, forteller de om vår felles historie, hvem vi er og hvor vi kommer fra. Langs en kystlinje bestående av småbyer som kretser rundt Amfi-sentre, er det kulturminnene som gir oss identitet og perspektiver.

Noen ytterligere opplysninger:

  • Fylkesfriluftsnemda i Rogaland (20.11.1985): «Arealet har til dels meget verneverdig vegetasjon og området betraktes som en sjelden ressurs med tanke på en fremtidig parkmessig tilrettelegging, eventuelt med sikte på arboretliknende park». En likelydende uttalelse kom fra Park og friluftsnemda i Eigersund 21.11.1985.
  • Fylkesmannens miljøvernavdeling (07.01.1986): «Fiskervik er et område med store miljø- og rekreasjonskvaliteter» […] «må bevares mot utbygging.» Stedet har store «Vegetasjons- og landskapsmessige kvaliteter».
  • I Miljøverndepartementets skriv av 11.08.1988 og 21.12.1988 peker man eksplisitt på de «høye miljø- og rekreasjonsmessige kvaliteter i Fiskarvig.» Dette er presisert på følgende måte i reguleringsbestemmelsene for spesialområder: «Innenfor området skal kultur- og naturmark bevares og holdes i hevd slik området ligger i dag.»
  • ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) har egne anbefalinger, og Firenze-charteret omhandler historiske grøntanlegg. I utgangspunktet skal enhver epoke i hagens historie ilegges like stor verdi og underlegges det samme fokus i den hagehistoriske tilnærmingsprosessen.
  • Områdereguleringsplanen behandles politisk i planteknisk utvalg i Egersund 12. desember 2017 og i kommunestyret 18. desember.

Tillegg: I planteknisk utvalg 12. desember ble det flertall, seks mot fem, for å bevare Fiskervik. Flertallet besto av Frp, Sp, KrF og én stemme fra Høyre. Mindretallet bestod av Ap og Høyre, som i kommunestyret har flertall dersom gruppene stemmer samlet. Red.anm.

Les også

  1. Vernet gårdsanlegg havner på trafikkøy

  2. – Er skuffet over at Eigersund ikke varsler oss når de vil rive gamle hus

  3. Er dette en kulturskatt eller ei rønne?


Publisert:
  1. Eigersund kommune
  2. Eigerøy
  3. Riksantikvaren
  4. Historie
  5. Hage

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. Disse korona­reglene gjelder nå

  4. 8 myter om koronavaksinen

  5. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen

  6. 41 smittet på bedehus-basar