Nei til fraværsgrense i grunnskolen

KRONIKK: Skoler må heller prioritere temaet fravær og ha gode registreringssystem og rutiner på å følge opp og iverksette tilpassede tiltak.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over tre år gammel

Skolen skal tilrettelegge for at alle elever skal ha lyst til å gå på skolen; til å møte lærere og medlever og til å lære. Å innføre fraværsgrense er ingen god løsning for elever som sliter eller ikke har lyst til å gå på skolen. Fokus må legges på tilstedeværelse og et trygt og inkluderende læringsmiljø.

Fagbladet Utdanning presenterte nylig at 3,7 prosent har fravær fra skolen i minst én måned hvert skoleår, basert på tall fra 32 kommuner. Dette er ikke oppsiktsvekkende høye tall. I min doktorgrad rapporterte 7,5 prosent av elevene på 6.−10. trinn at de hadde mer enn 10 prosent fravær.

Årsaker

Vi fant fire hovedgrunner til fravær: skulk, skolevegring, sykdom og diffuse plager.

1. Elever som skulker, har liten motivasjon for skolen, de liker skolen dårlig, syns den er kjedelig og er i opposisjon mot voksne. De kan velge andre aktiviteter i skoletiden, gjerne sammen med andre.

2. Skolevegring er elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen, og som har et følelsesmessig ubehag knyttet til noen eller noen på skolen.

3. Sykdom er gyldige grunner som feber og omgangssyke.

4. Diffuse grunner ble rapportert hyppigst av elevene selv, og dobbelt så ofte som sykdom. Det gjelder elever som er slappe, trøtte, har hodepine eller magevondt. Terskelen for sykdom er ulik, og noen foreldre godkjenner dette som sykdom, mens andre krever at de går på skolen. Dette er elever som kan være i ferd med å bli syke, har et utrygt læringsmiljø, blir utsatt for mobbing, utestenging eller er redd for en lærer eller en situasjon i skolen, som å ha en presentasjon i klassen.

Det kan også være at de er utrygge på grunn av hendelser i sosiale medier, ha lettere psykiske lidelser, opplever at skolen er et slit, eller de opplever liten mestring i skolearbeidet. Videre kan det også være at det er for mange krav i den unges liv, på skolen og/eller i fritiden. Noen velger vekk skolen istedenfor å gjøre noe med det som gjør livet vanskelig eller lærer å håndtere stress og krav.

Er fravær farlig?

Fravær kan føre til mer fravær. Om elever er lenge borte fra skolen, uavhengig av grunn, vil de gå glipp av faglig og sosial læring, og de kan bli hengende etter. Det kan også bli vanskeligere å komme tilbake til skolen. På sikt kan de oppleve mer ensomhet og mindre mestring, og dermed oppnå så svake karakterer at de ikke kommer inn på førstevalget til videregående skole. Dette kan redusere motivasjonen for skolegang, og veien mot drop-out kan være nær.

Men det kan gå bra; noen må bare bli mer modne. Likevel kan vi ikke sitte å vente til det går over. Vi må finne ut hvorfor eleven ikke vil gå på skolen tidligst mulig. Er det noe i skolen som er vanskelig, bør eleven kartlegges. Har det skjedd noe hjemme, er det noe i fritiden eller blant venner? Det forutsetter at alle ser sin egen rolle og bidrar til et godt samarbeid med eleven i fokus.

Registrere fravær og etablere fraværsteam

Videre bør skoler ha et system for å registrere fravær; hele dager og enkelttimer, gjerne med et felles registreringssystem for alle skoler og kommuner. Skolene bør også sette tilstedeværelse og fravær på dagsordenen, og involvere foreldrene i arbeidet.

Skoler og kommuner bør også ha et fraværsteam med fagfolk fra skole, PPT, skolehelsetjeneste, barnevern og spesialisthelsetjeneste. De bør ha jevnlige møter, blant annet for å gjennomgå fraværsprotokollen og gripe inn overfor elever som har urovekkende høyt fravær eller økt fravær; med kartlegging, tiltak og/eller videre henvisning.

Foreldrenes rolle

Foreldrene spiller en viktig rolle i sine barns skolegang, også når det gjelder å følge opp fravær. Når er det ok å være hjemme fra skolen? En god regel er at om en er i tvil om barnet er sykt, skal hun gå på skolen, med løfte om å kunne gå hjem om det forverrer seg utover dagen. De fleste av oss blir bedre ved å komme ut døra.

Foreldrene har også en viktig rolle når det gjelder å få gode vaner og holdninger, og disse legges tidlig. Om en som forelder tar fri fra jobb uten reell grunn, kan barna lett arve slike holdninger. Videre bør en bestrebe å legge ferier til skolens 175 fridager i året.

Men dersom skolen ikke er et trygt sted for barna, kan en ikke forvente at foreldre sender barna dit. Da må de tidlig ta kontakt med skolen eller andre (slik som PPT eller helsesøster) for å få hjelp, for tiltak og raskest mulig retur til skolen.

Hva kan vi gjøre sammen?

Vi trenger ingen fraværsgrense i grunnskolen, men å kartlegge hvorfor den enkelte elev ikke møter på skolen eller forlater skolen i løpet av dagen. Skolen skal tilrettelegge for at alle elever har lyst til å treffe medelever og lærere, og til å lære. Alle elever skal være trygge på skolen, og vi må tilrettelegge bedre slik at de beholder engasjementet gjennom hele skoleløpet.

Foreldrene må støtte og kreve at barna går på skolen, forutsatt at de ikke er syke. Noe fravær er normalt og går over av seg selv, men regelen må være at fravær får en rask reaksjon.

Skoler må prioritere temaet og ha gode registreringssystem og rutiner på å følge opp og iverksette tilpassede tiltak.

Det er også viktig å ha et godt samarbeid og ikke å fordele skyld. En fraværsgrense i grunnskolen skaper ikke bedre trivsel, trygghet, engasjement eller læring.

Trude Havik: «Vi må vise barn og unge hvordan de kan få pågangsmot til å hente ut mest mulig av sine ressurser. Da må vi alle opp av senga og ut av døra, bare det ikke går på helsa løs.»