Flere og flere blir byutviklere, initiativ fra beboere virker

DEBATT: Vi kan forme veldig mye i byene våre bare ved å justere hvordan vi jobber sammen, hvordan vi involverer oss i nærmiljøet vårt og hvordan vi bruker tid ikke bare på våre egne prosjekter, men også på andres.

Eksempel på resultat av folkelig medvirkning: Vollebekk fabrikker i utbyggingingsområdet Hovinbyen i Oslo skulle rives, men ble gjennom samarbeid og medvirkning fra innbyggere til arbeids- og produksjonslokaler for lokale gründere og initiativ innen gjenbruk, sirkulærøkonomi og grønn produksjon.
  • Marie Harbo Dahle
    Marie Harbo Dahle
    Inkubatorleder, SoCentral
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I en gjestekommentar i Aftenbladet fra desember stiller Kristin Hoffmann spørsmålet om vanlige folk har en stemme i byutviklingen, og trekker fram utviklingen av Oslo som et eksempel på at folk ikke inkluderes og involveres.

Oslo, som alle andre byer, har sin grimme tilfeller av byutviklingsprosjekter som har levert langt mindre enn de lovet. Akkurat Bjørvika er med rette trukket fram som et eksempel på en utvikling der perspektivene til vanlige folk havnet for langt ned på på prioriteringslista når utbyggingen satte i gang. Men Bjørvika gir langt fra et representativt bilde på hvordan all byutvikling i Oslo foregår.

Utiklerne av Bjørvika i Oslo, der Munchmuseet bygges, har ikke satt vanlige osloborgeres interesser høyest.

Livlig debatt – hele tiden

Kristin Hoffmann trekker fram et sitat fra Kjetil Rolness, som sier at det nesten ikke finnes informasjon, bevisstgjøring, debatt eller demokrati i byutviklingen i Oslo. Imidlertid går det knapt nok en uke i Oslo uten minst ett debattmøte om byutvikling, enten det er på det lokale bydelshuset om utbygging av eplehager, eller det er store byutviklingskonferanser som går over flere dager. Her møtes vanlige folk, folkeaksjonsgrupper, beboerforeninger, kommunepolitikere, arkitekter og forskere. Debatten går i de etablerte mediene, og i de sosiale mediene – hele tiden.

I tillegg er det viktig å trekke fram at byutvikling mer enn utbygging. Byutvikling handler også om hvordan vi organiserer oss for å få til et bedre nærmiljø der det allerede finnes etablerte bomiljøer og bygg. På Tøyen, som ligger litt øst i sentrum i Oslo, har det vokst fram flere beboerinitiativ som har vært med å løfte fram ønsker, bekymringer og ressurser hos de som allerede bor der, og som nå er med på å påvirke byutviklingen i området. Men for at byutviklingen skal kunne inkludere flere, må det finnes strukturer og organisering som gjør det mulig.

Eksempelet Hovinbyen

Deler av Hovinbyen i Oslo kan minne litt om Forus, men inneholder også idylliske perler. I noen år har det allerede skjedd mye utvikling av området, og det fortsetter de neste tre tiårene.

Når du tar flytoget til Oslo sentrum fra Gardermoen, kjører du gjennom Hovinbyen, som er Norges aller største byutviklingsområde de neste 30 årene. Deler av Hovinbyen kan minne litt om Forus, et område med mange store næringsbygg, store kjedebutikker og tungt trafikkerte veier, der man lettest kommer seg rundt med bil.

Men i Hovinbyen finnes det også perler som Lille Tøyen hageby og Risløkka, som ligner på nabolag jeg er vokst opp i på Varatun i Sandnes. I 2017 var SoCentral en av flere aktører som gikk sammen om å starte en samfunnsdugnad for byutvikling i Hovinbyen. Den fikk navnet Pådriv. I Pådriv kan prosjekter som allerede skal utvikles i området, enten det er et stort kontorbygg eller et nytt barneteater, få hjelp til å koble seg på andre lokale krefter som vil gi innspill og samarbeide.

I fjor ble for eksempel et tomt fabrikkbygg som skal rives om et par år, om til Vollebekk fabrikker – et samarbeidsprosjekt mellom Pådriv, OBOS, den lokale bydelen, og arkitektfirmaet Aspelin Ramm. Vollebekk fabrikker har arbeids- og produksjonslokaler til lokale gründere og initiativ innen gjenbruk, sirkulærøkonomi og grønn produksjon.

Samarbeid

Arbeidsmetoden i Pådriv er basert på at både bedrifter, offentlige aktører og organisasjoner har en plass i byutviklingen. Ikke minst kan også helt vanlige folk melde seg som Pådrivere og være en del av dugnaden. Metodikken som brukes i Pådriv ligger åpent ute på metode.paadriv.no, og kan fritt benyttes av andre som ønsker å gjøre byutvikling bærekraftig og inkluderende.

For det finnes mange gode krefter i et så stort og komplekst område som Hovinbyen, som har lyst til å være med på å utvikle området sitt. Det gjelder både store og små lokale bedrifter, eiendomsutviklere, ansatte i bydelene, folk som bor i nabolagene, lokale foreninger og organisasjoner. Hvis et område skal utvikles på en bærekraftig måte – både økonomisk, for folka som bor der og for klimaet, – så trengs det en organisering som gjør at man trekker på alle disse gode kreftene. Da får vi en byutvikling som både er inkluderende, grønn og lønnsom.

At formelle prosesser hos plan- og bygningsetater og eiendomsutviklere kan åpnes enda mer opp, er nok de fleste enige om. Men vi kan forme veldig mye i byene våre bare ved å justere hvordan vi jobber sammen, hvordan vi involverer oss i nærmiljøet vårt og hvordan vi bruker tid ikke bare på våre egne prosjekter, men også på andres. Da kan vi få til en byutvikling der helt vanlige folk har noe de skulle ha sagt – og der enda flere kan være med å skape sine egne byer.

Les også

Presenterte Paradis-utbyggingen: «Sist undervurderte vi synspunktene hos folket»

Les også

Her skulle 350 sentrumsnære boliger bygges. Nå snur Sandnes

Les også

Ny fornybarløsning gjør Stavanger verdensledende: – Dette er fremtiden


Publisert: