Asylpolitikken kan ikke baseres på førstemann-til-mølla-prinsippet

DEBATT: Hjelp flest mulig der behovet er størst.

Publisert: Publisert:

– I dag er det de som tar seg til landet på egen hånd som har de største mulighetene for opphold. Dette er dypt urettferdig, skriver Erling Nordgård. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Erling Nordgård
    Styremedlem i Stavanger Arbeiderparti
iconDenne artikkelen er over to år gammel

For å få et mer rettferdig asylsystem bør dagens ordning justeres. Norge kan ikke forandre asylsystemet på egen hånd, men bør ligge på en restriktiv linje i behandlingen av asylsøknader. Dette må kombineres med omfattende støtte i nærområder, og inntak av kvoteflyktninger.

Ulike syn i Ap

Vi lever i en urolig verden. Flukt og migrasjon krever både felles internasjonale løsninger og enkeltland som tar ansvar. Norge skal gå i front for internasjonal solidaritet, stille opp for mennesker på flukt og befeste vår posisjon som humanitær stormakt. Vi må samtidig spørre oss hvordan dette kan gjøres best mulig, hvordan asylsystemet bør innrettes, og hva som skal gi grunnlag for varig opphold i Norge og andre europeiske land. I Ap er det ulike syn på dette – dette er mitt.

Det etisk uforsvarlig at de farligste reisene skal gi de største vinnersjansene.

Flyktning- og migrasjonskrisen i 2015 viste at dagens asylsystem ikke er i stand til å håndtere massemigrasjon og store grupper på flukt. Den synliggjorde også urettferdige og inhumane sider ved hvordan systemet fungerer: Systemet favoriserer noen få, og lokker mennesker ut på livsfarlige reiser.

Dypt urettferdig

Å gi alle som flykter fra krig og konflikt opphold i Europa, er selvsagt umulig. En åpen dør for noen vil derfor være en dør som stenges for andre. Med denne erkjennelsen må vi spørre oss hvordan utvelgelsen av hvem som skal bosettes skal foregå. I dag er det de som tar seg til landet på egen hånd som har de største mulighetene for opphold. Dette er dypt urettferdig. Å komme seg til Europa på denne måten, er svært krevende og forutsetter store ressurser. De eldste, svakeste og fattigste er ikke i stand til dette. Av asylsøkerne som kommer til Europa er det en solid overvekt av unge voksne menn. Unge menn skal selvsagt ikke ekskluderes fra asyl, men har neppe et generelt større beskyttelsesbehov enn eldre, kvinner og barn.

Les også

Regjeringen er positiv til mottakssentre i Afrika

Les også

EU presses fra høyre på krisemøte i Brussel

Videre er det etisk uforsvarlig at de farligste reisene skal gi de største vinnersjansene. Tusenvis av mennesker har druknet på ferden over Middelhavet, og flere kommer til å gjøre det videre. Hvert liv som går tapt på denne måten er en tragedie. Dersom vi ønsker å gi mennesker opphold i Norge eller andre europeiske land, er vi nødt til å sikre at de kan komme seg hit på en trygg måte. Å lokke med asyl uten å sørge for en trygg reise, er direkte inhumant. Utvelgelsen av hvem som skal gis opphold må derfor foretas før asylsøkerne kommer til Europa. Det får vi bare til ved å hente kvoteflyktninger direkte fra nærområdene, fremfor å gi opphold til dem som kommer på egen hånd.

Justering av asylsystemet

Asylretten må opprettholdes, men systemet må hovedsakelig være for mennesker som er individuelt forfulgt – mennesker som forfølges for sine meninger, ytringer eller for sitt arbeid. Å hjelpe folk som flykter fra krig, er vår moralske plikt, men dagens asylsystem er ikke den beste løsningen for dette. Beskyttelse bør gis i nærområdene, og nærområdene kan avlastes gjennom kvoteordninger. En justering av asylsystemet ville ha frigjort enorme summer som kunne ha forbedret livene i nærområdene betraktelig.

En slik asylordning ville gitt kontrollerte og trygge ankomster i et omfang bestemt av hvert enkelt land. Dette ville vært mer humant og rettferdig, og gitt mindre grobunn for høyrepopulisme.

Restriktiv linje

Innenfor dagens system bør Norge ligge på en restriktiv linje i asylpolitikken. Dette kan lett forsvares ut fra sosialdemokratiske prinsipper: Det skal ikke være din evne til å betale menneskesmuglere, og vilje til å risikere livet som skal avgjøre dine sjanser for opphold. I mine øyne er det lite solidarisk å gjøre døren høy for dem som er i stand til å ta seg til Europa på egen hånd, når det unektelig gjør porten smalere for dem som er igjen i nærområdene. Vi kan ikke føre en asylpolitikk basert på førstemann-til-mølla-prinsippet.

Politikken må bidra til å hjelpe flest mulig der behovet er størst, gi folk likere muligheter og forhindre at mennesker dør på veien. For å få dette til, bør asylsystemet justeres. Det er kun da vi kan få en rettferdig, human og bærekraftig asylpolitikk.

Publisert:

Les også

  1. Ber Stortinget om amnesti for enslige, eldre kvinner i asylmottak

  2. Asylbarn ble flyttet opptil ti ganger mellom mottak: – De behandler guttene som pakker

  3. Ahmad må flytte for tiende gang

Mest lest akkurat nå

  1. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  2. Kollisjon på E39 ved Bråstein

  3. Nytt positivt smittetilfelle ved Slåtthaug sykehjem

  4. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  5. Se de spektakulære planene for nytt folkebad i Sandnes

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Debatt
  2. Asyl
  3. Menneskesmugling
  4. Flyktningpolitikk
  5. Migrantkrisen i Europa