Bruker vi nok penger på våre eldre i Stavanger?

ELDREOMSORG: God og verdig eldreomsorg koster. Dette synes vi i Stavanger Ap det er riktig og viktig å betale for, noe vi har vist i våre alternative budsjetter, i opposisjon til dagens Høyre-styre i Stavanger.

Publisert: Publisert:

I eldreomsorgen i Stavanger må vi rette mer oppmerksomhet mot ernæring, ensomhet og flere sykehjemsplasser med bedre tilrettelegging for demensomsorg. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Kari Nessa Nordtun
    Gruppeleder, Stavanger Ap
  • Dag Mossige
    Gruppenestleder, Stavanger Ap

Vi ble derfor svært skuffet da statsminister Erna Solberg på Dagsnytt 18 4. mai ikke fulgte opp med så mye som en krone ekstra til kommunene for å gjennomføre regjeringens nye kvalitetsreform for eldre, «Leve hele livet».

I stedet var Solberg opptatt av «å lære av hverandre». «Noen kommuner klarer det bedre, selv om de ikke har bedre økonomi», sa hun. Som NRKs programleder påpekte, har regjeringens eldreminister nettopp forsøkt seg på dette. Programlederen trakk fram 15 kommuner med særlig gode resultater innen eldreomsorg, og ba Solberg gjette hvor mange av disse kommunene som var styrt av Arbeiderpartiet. Solberg ville ikke gjette, men fikk fasit på direkten: 13 av 15. Ingen var styrt av Høyre.

72 uten plass

I Stavanger får politikerne til stadighet – og spesielt hver budsjetthøst – høre at vi har relativt sett høye utgifter til pleie og omsorg i vår by. Driftsutgiftene er høyere enn sammenlignbare kommuner, og vi har et høyere antall sykehjemsplasser enn snittet. Allikevel står fremdeles 72 eldre uten langtids sykehjemsplass. De fleste av disse opptar en annen knapp ressurs, nemlig korttidsplasser, mens 18 står helt uten tilbud, ifølge sist tilgjengelige tall (som ennå ikke er offentliggjort; red.mrk.).

«Slutt å snakke bare om sykehjemsplasser», har Høyres fremste levekårspolitiker tidligere formant Seniorsaken. Men for disse 72 eldre – og deres pårørende – er faktisk bare en sykehjemsplass med forsvarlig bemanning og kompetanse godt nok. Da er det egentlig uinteressant hvor høy eller lav dekningsgrad Stavanger har i forhold til andre kommuner: Dette er vår by, og våre eldre – så får andre prioritere som de vil.

Leve hele livet

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. I flere kommuner ser vi en vridning i eldreomsorgen for å tilrettelegge for et mer aktivt og sosialt liv, med større trygghet hjemme. Stavangers eget omstillingsprosjekt innen eldreomsorg, Leve hele livet, har blitt trukket frem nasjonalt. Inspirert av Danmarks Fredericia dro vår levekårsstab i gang et eget prosjekt, først i Madla bydel, med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring for eldre, med mål om at flere eldre skulle klare seg selv, forebygge skader, og redusere behov for pleie både hjemme og på korttidsplass på sykehjem.

Vi har all grunn til å være stolte over Leva hele livet, som også har gitt navn til regjeringens stortingsmelding.

Tre utfordringer

Samtidig svarer heller ikke Leve hele livet alene på alle eldres utfordringer i Stavanger. Vi tror en ny eldrepolitikk vil være et sentralt tema til valget neste år, og som øverste ansvarlige for Arbeiderpartiets programprosess vil vi allerede nå identifisere tre utfordringer vi mener samtlige av byens politiske partier må rette mer oppmerksomhet mot − ernæring, ensomhet og, ja, flere sykehjemsplasser med bedre tilrettelegging for demensomsorg.

1. Ernæring: Selv om Arbeiderpartiets forslag om en nasjonal kostholdstrategi for eldre ble stemt ned i Stortinget i 2016, øynet vi håp da Solberg selv trakk frem bedre eldremat i sin nyttårstale i 2017. Siden har dessverre lite skjedd – bortsett fra en generell handlingsplan for ernæring, og vage ord, som i Dagsnytt 18, om å «vurdere å lage en tilskuddsordning for kjøkken». Dette er spesielt urovekkende gitt at Solberg selv advarte om at hele 60 prosent av eldre i institusjon er feil- eller underernærte. Vi må avklare ernæringssituasjonen i dag på våre syke/aldershjem, og vi må få en lokal handlingsplan på plass mot underernæring.

2. Ensomhet blant eldre: Vi må ta fullt ansvar for de eldre vi har omsorg for, og gjøre kommunen i stand til å avdekke og kartlegge ensomhet og årsakene til dette – og bekjempe det. Vi må legge til rette for gode møteplasser, men også inkludering og mestring av vår nye digitale hverdag. Stavanger må gjøre langt mer for å bekjempe digitalt utenforskap for våre eldre, som å ansette digitale veiledere som kan hjelpe eldre med å komme på nett, bruke offentlige digitale tjenester, og lære om kommunens tilbud for eldre. Smartbyen skal være for alle.

3. Sykehjemsplasser og demensomsorg: Vi har ikke bygget netto flere sykehjemsplasser i Stavanger på nær en generasjon. Samtidig får vi flere eldre, som lever lenger. Videre er demens en økende utfordring, og vi må prioritere flere demensomsorgsplasser i Stavanger. Store og vedvarende diskusjoner, blant annet i Aftenbladet, viser at dette er en høyaktuell sak – uansett hvor lite dagens politiske flertall ønsker å snakke om flere sykehjem. Tiden er overmoden for å bygge et nytt.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Den lange, skjøre livskvelden»


Les også

Arild Topdahl: «Hvor døde må vi være for å få sykehjemsplass?»

Les også

Kåre Reiten (H): «Hvor syk må man være for å få sykehjemsplass?»


Les også

Eldreministeren lanserer tøffere helgeturnuser i eldreomsorgen

Les også

Kommunene må lage eldreplan for å få penger til omsorg

Les også

Kapasiteten på alders- og sykehjem i landet er gått ned trass i mange nye plasser


Liv Evje. Foto: Pål Christensen

Liv Evje: «Jeg er tidligere avdelingsleder ved sykehjem, men da jeg gikk ut av «hjemmet» den dagen min mann døde etter å ha sultet seg ut av elendigheten, ble jeg kvalm.»


Publisert: