Stavanger 2025 må få et nytt innhold

DEBATT: Hva skal vi med historieforskning og arkeologi dersom funnene ikke får konsekvenser for de helt fundamentale sammenhenger i byens historie?

Publisert: Publisert:

«Ny forskning på eiendomsforholdene i Stavanger i middelalderen med tilbakeføring til tiden før 1125 må prioriteres», skriver Jan Gjerde. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Jan Gjerde
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I lederen 31. august legger Aftenbladet seg på en linje hvor det er likegyldig for byens selvforståelse om den eksisterte før bispestolen ble etablert eller om den vokste fram som en følge av denne.

Fantes ikke bevis

Det helt sentrale temaet i Knut Helles argumentasjon for at byen kan feire sitt jubileum med utgangspunkt i 1125, var at det i 1975 ikke fantes bevis for at byen var eldre. Men også Helle var tydelig på at det fantes indisier. I «Fra våg til by» skrev han: «Men vi mangler klare positive vitnesbyrd om at Stavangers naturlige forutsetninger virkelig ble utnyttet til å gi stedet sentrumsfunksjon før 1120-årene. All konkretisering av en slik funksjon må med de kilder som i dag står til rådighet, bestå i spekulasjoner, mer eller mindre rimelige. ... Den eneste muligheten for å komme videre ser ut til å ligge i arkeologiske gravinger utover dem som til nå er foretatt.»

Oppfyller kriteriene

Nå foreligger altså resultatene av nye arkeologiske utgravinger, og disse er tydelige på at Stavanger før 1125 oppfyller nettopp Knut Helles bykriterier. Han skrev i 1974: «at en vanlig definisjon på en by var at det fantes en permanent tettbebyggelse på stedet som var av en annen art enn på landsbygda. De som bodde i byen, måtte også ha et annet næringsgrunnlag enn bøndene og fiskerne i området. Dessuten måtte byen være et eget rettsområde. Nødvendige betingelser for en bydannelse var at den lå i eller i nær tilknytning til et godt jordbruksområde, med gode kommunikasjoner og havneforhold. Dessuten lå de norske byene i middelalderen i nærheten av et høvdingsete», forklarte Helle. Så langt det nå er mulig å forstå NIKU-rapporten, oppfylles krav til hva som var by i tidlig middelalder.

Les også

– Kommunen må innstille forberedelsen av byjubileet

De som tidligere argumenterte for at Stavanger er eldre enn 1125 tok blant annet utgangspunkt i minnekorset over Erling Skjalgsson fra 1030 og spor etter en mulig tidligere kirke der Domkirken står nå. Også Helle mente at dette var indikasjoner, men ikke bevis i vitenskapelig forstand.

Underkjenner ekspertise

Helle mente også at det ikke var rimelig at bispestolen ble lagt midt i et jordbruksområde. Men disse momentene har til nå ikke vært ansett som tilstrekkelige til å flytte på innholdet i byjubileet i 2025. Når man nå tviholder på 1125, overser man ikke bare tidligere kunnskap som nå kommer i et nytt lys, men man underkjenner også den ekspertise som Norsk Institutt for Kulturminneforskning representerer.

Jeg er derimot enig med Aftenbladets lederskribent i at det sentrale temaet for feiringen av byen i 2025 ikke nødvendigvis bør være en debatt om byens alder, men at det må være fokus på ny kunnskap om dens historie.

Samme året er det dessuten 600 år siden Stavanger i 1425 fikk kongebrev som ga tettstedet formell bystatus. Det er videre 200 år siden sluppen «Restauration» i 1825 seilte ut fra Stavanger med den første gruppe av utvandrere til Amerika. Og det er 100 år siden bispestolen i 1925 igjen ble opprettet i Stavanger og Stavangerkatedralen på ny ble domkirke.

Forskning må prioriteres

«Boken» om Stavangers urbaniseringshistorie har nå fått nye sider, men fortsatt er det hvite felt i fortellingen. Finnes det mer å hente i Stavangers middelaldergrunn? Det kan da vises til rapporten om «Forprosjekt mellomalderbyen Stavanger» fra 2000. Her konkluderte AmS med at det fortsatt er urørte middelalderlag i Kongsgård og under Domkirken. Dessuten vet vi ingenting om den sentralgård eller det høvdingsete som uttrykket «sjælve bæen Stavanger» i kong Håkon Håkonssons fornyelse av det såkalte Stavanger-privilegiet trolig siktet til. Ny forskning på eiendomsforholdene i Stavanger i middelalderen med tilbakeføring til tiden før 1125 må derfor prioriteres.

Universitetsbyen Stavanger kan ikke være bekjent av å feire 900-årsjubileum uten at det nyeste forskningsmateriale er tatt med i grunnlaget for feiringen.

Publisert:

Les også

  1. Vi trenger et byjubileum

  2. 900 års byhistorie overlevert

Mest lest akkurat nå

  1. FHI: Stor sjanse for Rogaland blir «rødt»

  2. Brekkebua i Sirdal var få uker unna åpning. Natt til mandag ble den totalskadet i brann

  3. Mann ble gravd ut for hånd etter spreng­nings­uhell

  4. Nytt smittetilfelle i Stavanger

  5. Trump frykter han går rett fra Det hvite hus til fengsel

  6. Slik er hverdagen til bussjåførene som streiker

  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Håkon Håkonsson
  4. Kongsgård
  5. Arkeologi