Galskapen var at gasskraftverket på Kårstø ble bygget

DEBATT: I et debattinnlegg i Aftenbladet 13. juli serverer Jens Myklebust en rekke uriktige påstander om gasskraftverket på Kårstø.

Byggingen av gasskraftverket på Kårstø kostet ca. 2 milliarder kr, og de årene de hadde full bemanning, tapte de ca. 100 millioner pr. år på driften. Skandaleprosjektet ble avblåst på grunn økonomi, ikke på grunn av klimakrav.
  • Torfinn Ingeborgrud
    Torfinn Ingeborgrud
    Miljøpartiet De Grønne
Publisert: Publisert:
Les også

Jens Myklebusts innlegg: «Galskap å skrote gasskraftverket på Kårstø»

iconDenne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I første setning hevder Jens Myklebust at verden hungrer etter strøm fra fossil energi. Dette er 100 prosent usant. Verden trenger nå en rask omlegging vekk fra fossil energi. Dette kom tydelig til utrykk i Paris-avtalen. Utslippene av CO₂ fra brenning av gass, kull og olje må kuttes raskt.

De siste årene har CO₂-nivået i atmosfæren økt med ca. 2,5 ppm hvert år, til tross for flere tiår med klimasnakk øker det stadig raskere. Vi nærmer oss nå 410 ppm CO₂. Forskning på iskjerner har vist oss at vi sannsyligvis må mer enn 800.000 år tilbake i tid for å finne så høye CO₂-nivåer. Den gang var det vesentlig varmere, og havnivået sto mange meter høyere enn i dag. Dette viser alvoret i situasjonen.

Tidligere klimasjef i FN, Christina Figueres, sto i juni fram sammen med en rekke klimaforskere og påpekte at vi kun har tre år på oss for å unngå en klimakatastrofe.

Det er tragisk at det har blitt sløst bort mellom 2 og 3 milliarder av fellesskapets penger.

Underskuddsforetak

Gasskraftverket på Kårstø ble altså vedtatt bygd etter at Høyre og Arbeiderpartiet felte Bondevik I-regjeringen, som nektet å gi det fritak i forhold til forurensingsloven. Kraftverket har sluppet å betale CO₂-avgift, likevel har de aldri klart å tjene penger på driften. Byggingen kostet ca. 2 milliarder kr, og de årene de hadde full bemanning, tapte de ca. 100 millioner pr. år på driften. Det er styret i Naturkraft AS som først vedtok å selge, og nå nylig å skrote da det ikke dukket opp kjøpere.

Skandaleprosjektet ble altså avblåst på grunn økonomi, ikke på grunn av klimakrav. Likevel benytter Mykletun anledningen til å rette flere spark mot miljøbevegelsen. Det er naturlig at vi som hele tiden har protestert mot dette gasskraftverket, er fornøyd over å få rett. Vedtaket om skroting sikrer oss at utslippene aldri blir startet opp igjen. Men det er tragisk at det har blitt sløst bort mellom 2 og 3 milliarder av fellesskapets penger, og tragisk at så mye avansert høyteknologi skal kuttes opp med skjærebrennere og ende som skrapjern. Det er ikke miljøbevegelsen, men Høyre og Arbeiderpartiet, som må bære det hele og fulle ansvaret for dette.

I de periodene gasskraftverket var i drift slapp det ut 100.000 tonn CO₂ pr. måned. Likevel mener Myklebust det er et tap for miljøet å skrote det, fordi det finnes enda verre gasskraftverk i andre land.

Det er ikke miljøbevegelsen, men Lyse og NHO som ønsker seg gassbusser, for å utvide gassmarkedet i Rogaland.

Behovet for strøm

Myklebust hevder også at vi trenger gassbasert strøm fra Kårstø for å elektrifisere transporten. Dette stemmer ikke. De siste årene har vi hatt overskudd på strøm produsert ved hjelp av vann og vind, og basert på den nordiske sertifikatavtalen bygges det nå ut ny fornybar produksjon tilsvarende 13,2 TWH. Vi har dermed fornybar strøm til å både elektrifisere transport og bidra slik at for eksempel England kan gjennomføre sitt vedtak om å fase ut kullstrømproduksjonen.

Bussene

Mykletun forsvarer gasskraftverket med at det har bedre virkningsgrad enn gassbusser. Jeg er enig med ham i at det er sløsing med energi å bruke gass i stempelmotorer, men heldigvis tar han feil når han hevder at det ble kjøpt inn mange gassbusser i 2016. Det er ikke miljøbevegelsen, men Lyse og NHO som ønsker seg gassbusser, for å utvide gassmarkedet i Rogaland.

Heldigvis sto flertallet i Fylkestinget imot dette presset, vi vedtok at det skal satses på batteribusser i stedet. Bussveien skal bygges for batteribusser fra åpningen i 2021. Batteribusser skal også fases inn på de øvrige rutene på Nord-Jæren. Batteribusser er nemlig en god løsning nettopp fordi vi har strøm fra vann og vind, og fordi gasskraftverket på Kårstø garantert ikke skal stå for leveransen.

Publisert: