Udoku­menterte påstander om Assange-saken

DEBATT: Det er ikke lett å skjønne hva som kan ha vært advokat Morten Sagens hensikt med innlegget «Assange er ingen helt og fortjener ikke asyl i Norge» (11.10.20) – bortsett fra å lufte sine egne misoppfatninger av Assange-saken og irritasjon over «de på den politiske venstreside».

«Det er som utøver og forsvarer av trykkefriheten Assange i skrivende stund råtner i et britisk høysikkerhetsfengsel i påvente av utlevering», skriver Gisle Selnes.

Debattinnlegg

  • Gisle Selnes
    Gisle Selnes
    professor i litteraturvitenskap, UiB
Publisert: Publisert:

Det er neimen ikke mye av det Morten Sagen skriver i innlegget som tåler nærmere ettersyn.

Påstanden om at venstresiden ikke bryr seg om Assanges «omfattende og tvilsomme historikk med tanke på seksualmoral [!] og angivelige [!] overgrep», er i alle fall dobbelt feil: Den svenske «overgrepssaken» – i anførsel fordi det aldri ble reist noen tiltale, og saken er nå ugjenkallelig avsluttet – var tvert imot avgjørende for venstresidens manglende støtte til Assange. «Den nådeløse metoo-justisen har ikke rammet deres antiamerikanske åpenhetsprofet», skriver Sagen. Jo, det er nettopp det den har. Før #metoo var det svært vanskelig for «radikale» mennesker av begge kjønn å stille seg bak en person som var under etterforskning for seksuelle overgrep; etterpå ble det så godt som umulig.

Mye tyder da også på at det var hensikten med hele saken – å gjøre Assange til en politisk spedalsk figur ikke bare på venstresiden, men langs hele det politiske spekteret. I et brev sendt til svenske myndigheter i september i fjor redegjorde FNs spesialrapportør for tortur og annen umenneskelig behandling, Nils Melzer, for et 50-talls brudd på alminnelige rettsprosedyrer i forbindelse med etterforskningen av Assange. Samme dag som brevet ble offentliggjort, ble saken lukket for godt, uten at det kom noen forklaring på mislighetene. I brevet omtales alt fra endring av forklaringer, gjentatte lekkasjer til pressen, inhabilitet, manipulasjon av bevismateriale og bevisst trenering.

Resirkulering

Sagen kan umulighet ha kjent til det grundige arbeidet juss-professor Melzer hadde gjort. Han resirkulerer nemlig flere påstander som for lengst er avsannet.

«Fremfor å ta til motmæle mot anklagene» rømte Assange til London, hevder Sagen. Det er feil: Assange stilte til avhør i Sverige, og han hadde tillatelse til å forlate landet da han dro. Saken var avsluttet fordi den ikke så ut til å dreie seg om noe straffbart forhold. Like etter ble den imidlertid gjenåpnet – og Assange ble i hui og hast etterlyst via Interpol.

Assange «satt i London og nektet å la seg avhøre av svenskene». Også dette er feil: Assange var mer enn villig til å la seg avhøre, enten via videolink eller i ambassaden, der han satt i asyl – eller også i Sverige, men da mot forsikring om at han ikke ville bli utlevert til USA. Svenske nektet i flere år å gå med på disse vilkårene, som ifølge Melzer er normal praksis i sammenlignbare saker. Til slutt, da saken var i ferd med å bli foreldet, ble det avviklet et forhør i London uten at det brakte saken nevneverdig videre.

«Anklager om overgrep er alvorlig nok», skriver Sagen, uten at det ser ut til at han skjønner hva han selv skriver: Her er det han som står bak de alvorlige anklagene. Tidligere var det svenske myndigheter, som tross sine internasjonale forpliktelser har nektet å forklare seg om den alvorlige misbruken av rettssystemet i forfølgelsen av Assange.

Ikke relevante

Sagens øvrige påstander har det til felles at de er udokumenterte – og usanne.

Det er på ingen måte godtgjort at Assange har støttet «Putins Russland om inngripen i frie valg». Sagen viser her til Wikileaks-avsløringen av hvordan Hillary-fraksjonen rigget de amerikanske primærvalgene i 2016. Dersom advokaten hadde kjent til dommen som falt i New Yorks sørlige rettsdistrikt i juli i fjor, i en sak anlagt av Demokratene mot blant andre Assange, ville han visst at disse påstandene er erklært døde og maktesløse. Dommer John G. Koeltl konkluderte den gang med at alle påstandene «enten er omtvistet eller verdiløse». Om selve lekkasjene sa han at de opplagt var av stor offentlig interesse, siden de «ga amerikanske velgere et gløtt inn i kulissene til et av USAs to største politiske partier under et presidentvalg».

Ingen av disse punktene er imidlertid relevante for den pågående utleveringssaken: Den amerikanske tiltalen dreier seg i all hovedsak om Chelsea Manning-lekkasjene fra 2010, som avslørte grov korrupsjon, drap på tusenvis av sivile og tortur i forbindelse med den amerikanske krigføringen i Irak og Afghanistan og i fangeleiren Guantánamo.

Om disse lekkasjene skriver Sagen at «utallige e-poster og telegrammer skal etter sigende [!] inneholde identiteten til informanter, kilder og agenter». Hadde han fulgt rapportene fra rettsforhandlingene, ville han fått høre en rekke vitnemål om det betydelige redigeringsarbeidet som ble nedlagt før dokumentene ble publisert. På Assanges initiativ ble det utviklet dataprogrammer som kunne redigere bort navn og sensitive opplysninger, amerikanske myndigheter ble advart og fikk tilbud om hjelp til å beskytte sine kilder – uten at de noen gang svarte på henvendelsen. Likevel er det ikke dokumentert at noen av de som er omtalt i de lekkede dokumentene, har kommet fysisk til skade.

Løgnhistorie

En siste påstand i samme gate: «Til anklagen om uansvarlig publisering svarte Assange at dersom de var informanter, fortjente de å dø.» Denne løgnhistorien stammer fra The Guardian-journalistene David Leighs og Luke Hardings bok om Assange og Wikileaks fra 2013. Det var i den boken passordet til de uredigerte dokumentene ble avslørt, noe forfatterne har prøvd å dekke over gjennom en massiv svertekampanje mot Assange. USAs advokater har referert til påstander fra boken så å si hver eneste dag i retten, uten at forfatterne – som selv ikke var til stede da uttalelsen Sagen refererer, angivelig falt – har vært fremstilt som vitner. Det har derimot flere andre, med førstehånds kjennskap til saken, som på det mest bestemte har benektet at Assange har sagt eller ment noe slikt. Det gjelder blant andre John Sloboda fra Iraq Body Count og John Goetz fra Der Spiegel.

Det er ikke lett å skjønne advokat Morten Sagens intensjon, men det er heller ikke lett å forstå Aftenbladets hensikt med å trykke dette debattinnlegget. Selvsagt har Sagen rett til å tro og mene hva han vil om Assange. Men har han rett til å fremsette en rekke særdeles grove og udokumenterte påstander om en person som ikke kan ta til motmæle? «I demokratiets navn må det være tillatt for alle til enhver tid å gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens hode», skal salig Carl J. Hambro ha sagt. Men trykkefrihet innebærer noe ganske annet og mer alvorlig. Det er som utøver og forsvarer av den Assange i skrivende stund råtner i et britisk høysikkerhetsfengsel i påvente av utlevering – med Sagen som klakør for den kyniske overmakten.

Les også

  1. Assange fortjener asyl

  2. Assange er ingen helt og fortjener ikke asyl i Norge!

  3. – Julian Assanges sak er også din sak!

Publisert:
  1. Wikileaks
  2. Metoo
  3. Julian Assange

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet: Brannen ved barnehage i Stavanger var påsatt

  2. Kommunens minste skole får ansiktsløft til 130 millioner – og åtte meter høyt blikkfang

  3. Drapssiktede kan ha vært siktet lenge uten å vite om det

  4. Tingretten i Egersund stengt med umiddelbar virkning

  5. – Jeg vil starte et parti mot tunnelarbeid og kantslått på nattestid

  6. Mangemillionærer inn på eiersiden i Oilers