Åpenhet om selvmord er viktig, her er min historie

LIVSMESTRING: Av egen erfaring vet jeg at det er viktig å åpne opp og søke hjelp om en sliter med selvmordstanker. Etter mye usikkerhet, har jeg bestemt meg for at jeg vil åpne meg og være ærlig om en privat del av livet mitt.

Nå i dag føles ting mye bedre og positivt enn det var den gangen. Mye hjelp og støtte fra familien min, gode venner og psykolog gjorde at jeg i dag ser meningen med livet og alt jeg er god til, skriver Namita.

Debattinnlegg

  • Namita Gudbrandsen Stakkestad
    Sola
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Med dette innlegget håper jeg å nå frem til andre som føler eller har følt det samme som meg. Hjelpe dem til å forstå, du er ikke alene. Kanskje du kjenner noen som ikke har det så greit. Få hjelp og snakk med familie, venner eller psykolog. Vi trenger mer åpenhet, oppmerksomhet og dialog om selvmord og selvmordsforebygging.

Jeg er adoptert fra India og kom til Norge da jeg var to og et halvt år gammel. Det begynte på barneskolen, jeg ble mer og mer usikker på meg selv. Jeg ble mobbet, kanskje mer enn hva andre ble. Dette var ofte på grunn av hudfargen min. Jeg forsto ikke selv hva de mente, for jeg følte meg jo lik alle andre.

Å leve med det vanskelige

Litt etter litt kom tankene, hvem er jeg? Hor kommer jeg fra? Jeg visste ikke da og vet ikke den dag i dag hvem mine biologiske foreldre er. Det er en tung følelse og jeg sitter med mange spørsmål. Ligner de på meg? Har jeg søsken? Det er spørsmål jeg aldri vil få et svar på og det gjør så vondt. Selv om jeg har det så utrolig godt i dag med min familie, vil det være en del av meg jeg aldri får vite. Det er bare noe jeg må leve med og akseptere.

Jeg har alltid vært veldig sjenert og usikker på meg selv, brydd meg mye om hva andre folk tenker om meg. Jeg har vært usikker med å si mine meninger for jeg har vært redd for at andre tenker jeg er dum eller teit. Det er rart å skrive og tenke på nå, for det er over to år siden jeg tenkte mye på dette.

Dette slet så mye på meg at jeg fikk angst av å gå på butikken alene, for jeg følte «alle» så på meg, selv om det kanskje ikke var noen som så på meg. Jeg var konstant usikker, trist og slet med å være åpen med familien min om hvordan jeg følte det. Dette førte til at jeg lenge holdt alle de vonde tankene og følelsene inni meg.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati, men for at andre personer som er i en lignende situasjon skal vite de ikke er alene om det. Snakk med noen du stoler på eller ta kontakt med helsetjenesten eller ring hjelpetelefon. Det er så viktig å snakke om dette temaet slik at vi kan forebygge og forhindre flere selvmord.

Jeg søkte hjelp

Det ble bare verre. Jeg følte det ikke var mening med livet. Jeg orket ikke mer. Jeg fant ingen livsglede. Alt virket så håpløst og jeg følte meg så alene. Selvmordstanker var noe jeg slet utrolig mye med. Flere ganger prøvde jeg å ta mitt eget liv. Jeg ville ikke få hjelp av noen. De vonde følelsene inni meg utløste selvskading, kranglete oppførsel, trusler og problem med å kontrollere sinnet mitt. Jeg slet enda mer med mitt eget selvbilde og indre verdier. Jeg hadde en stor tomhetsfølelse og fikk paranoide tanker, som gjorde at jeg ikke klarte å ta bussen alene eller gjøre normale ting på egen hånd.

Etter lang tid innså jeg at jeg trengte hjelp for jeg ville ikke leve slik resten av livet. Jeg tok kontakt med en psykolog som jeg fikk snakket med. Etter mye tid og snakking fikk jeg en forklaring og et svar på hvorfor jeg følte meg som jeg gjorde.

Skulle ønske jeg tenkte slik som jeg gjør i dag «Gjør ting for deg selv og ditt beste, ikke for noen andre». Og ikke minst hvor viktig det er å ikke bruke all energien på å tenke over hva andre mener og synes om deg. Vær glad for at du er den du er, vær stolt av deg selv for alt du har fått til og oppnådd i livet.

Ikke gi opp!

Nå i dag føles ting mye bedre og positivt enn det var den gangen. Mye hjelp og støtte fra familien min, gode venner og psykolog gjorde at jeg i dag ser meningen med livet og alt jeg er god til. Derfor ønsker jeg å fortelle min historie i håp om at hvis noen føler det samme som meg, vær så snill å ikke gi opp. Du er verdt så mye mer enn hva du føler når du er lei deg! Ikke gi opp håpet, for alle kan få det til med endringsvilje, motivasjon og god støtte.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati, men for at andre personer som er i en lignende situasjon skal vite de ikke er alene om det. Snakk med noen du stoler på eller ta kontakt med helsetjenesten eller ring hjelpetelefon. Det er så viktig å snakke om dette temaet slik at vi kan forebygge og forhindre flere selvmord.

Det er så viktig å tenke på at om noen er lei seg, enten om de er barn eller voksne, trenger man ikke alltid å ha en grunn. Selv om det kan virke for noen, som om andre sitt liv er så perfekt, er det ikke sikkert den personen føler det slikt selv.

Ta vare på hverandre, vis at du bryr deg og vil hjelpe andre som trenger det, uansett om det er familie, venner eller totalt ukjente personer. Snakk med noen og ta vare på alle rundt deg før det kan være for sent.

Publisert:
  1. Psykisk helse
  2. Selvmord
  3. Mobbing

Mest lest akkurat nå

  1. Mann funnet med stikkskader i Stavanger - mann i 20-årene siktet

  2. Kristian utlover dusør til den som kan hjelpe ham

  3. Mandag morgen var strømmen rekorddyr

  4. Da PST varslet helse­vesenet på Kongs­berg i 2018, var det en helt annen sak som vakte mest be­kymring

  5. Slik spredte smitten seg fra tv-kanalen til Sødal bede­hus

  6. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft