Svensk rettssikkerhet belønner det eritreiske diktaturet

KRONIKK: Svensk påtalemyndighet belønner et diktatorisk regime i saken om den journalisten i verden som har sittet lengst i fengsel, svensk-eritreiske Dawit Isaak.

Det finnes ingen ferske bilder av den svenske journalisten Dawit Isaak. Dette ble tatt før han ble fengslet i Eritrea i 2001. Det finnes heller ingen konkrete bevis for at han fortsatt er i live. Foto: Donald Ahlsén, Kalle Ahlsén/NTB

Debattinnlegg

  • Flere signaturer, se under teksten
Publisert: Publisert:

«Rettssikkerhet og grunnleggende rettigheters forrang er kjernen i påtalemyndigheters funksjon.»

Denne setningen er hentet fra Retningslinjer for påtalemyndigheter i saker om forbrytelser mot journalister, vedtatt av FN-organisasjonen Unesco og Den internasjonale påtalemyndighetsforeningen (IAP) i desember 2020.

Den klinger hult når en leser om den nylige avgjørelsen fra den svenske riksadvokaten, som mistenker at det er begått menneskerettighetsbrudd mot en av de lengst fengslede journalistene i verden, svensk-eritreiske Dawit Isaak. Han har blitt holdt i fengsel i nesten to tiår, uten at saken hans noen gang er blitt prøvd for retten. Likevel bestemte den svenske riksadvokaten seg for ikke å åpne en etterforskning av forbrytelsen hun mistenker er begått mot ham.

Dawit Isaak ble fengslet i Eritrea da regimet i Asmara i september 2001 bestemte seg for å forby alle uavhengige aviser og begynte å fengsle journalister. Dawit og hans kollegaer er nå de lengst internerte journalistene i verden.

En kopi av en eritreisk fengselscelle, utstilt under Mediedagarna i Göteborg i 2015. Foto: Wikimedia Commons

Ikke overbevisende

Dawit Isaaks sak ble klaget inn for den svenske påtalemyndigheten av hans bror, Reportere uten grenser og 12 framstående menneskerettighetsadvokater mandag 12. april 2021. Shirin Ebadi, iransk advokat og vinner av Nobels fredspris, skrev under på klagen. Det gjorde også Navi Pillay, tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter, Irwin Cotler, tidligere utenriksminister i Canada, og Pansy Tlakula, tidligere leder av Den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter og folkerett.

Men den svenske riksadvokaten mener ikke at Dawit Isaak, svensk statsborger siden 1992, fortjener en etterforskning.

Retningslinjene for påtalemyndighetene sier:

«Når påtalemyndighetene tar rettferdige avgjørelser, upartisk og med integritet for å sikre rettferdighet mot ofre og publikum, hjelper de med å opprettholde et fritt og demokratisk samfunn.»

Reportere uten grenser mener at den svenske riksadvokatens avgjørelse verken er rettferdig eller overbevisende. Den sikrer ikke rettferdighet for verken Dawit Isaak eller den offentligheten som er mest utsatt for forbrytelser mot menneskeheten. Hun bidrar heller ikke til å opprettholde et fritt og demokratisk samfunn. I sin avgjørelse erklærer hun at det ville være mulig å etterforske den forbrytelsen hun mistenker er begått, og hun sier at den kan prøves for svensk rett. Men hun gir to årsaker for ikke engang å prøve.

For det første at det ville være nødvendig at svensk etterforskning drar til Eritrea, og at de mest sannsynlig ikke ville bli gitt tillatelse til det. Eritrea er et av verdens mest undertrykkende land når det gjelder nyhetsmedier. I Reportere uten grensers 2020 World Press Freedom Index er Eritrea på 178.-plass på en liste over 180 land.

Nok bevis

Men i vår klage presenterer vi bevis som kan bli funnet utenfor Eritrea, vitner til arrestasjonen av Dawit Isaak, en person som delte celle med ham, journalister som er blitt jaktet på og arrestert av regimet.

Og vi peker på bevismengden som ble samlet inn av FNs menneskerettighetskommisjons undersøkelse av menneskerettighets i Eritrea. Bevisene oppbevares i Genève og vil bli gjort tilgjengelig for påtalemyndigheter som etterforsker forbrytelser mot menneskeheten i Eritrea.

Det er ingen overraskelse at forbrytelser mot menneskeheten kan være de mest komplekse å etterforske. Men lovgivning om slike forbrytelser og oppretting av særskilte påtalemyndigheter har som mål å konfrontere denne kompleksiteten, i stedet for å unnslippe den og bli belønnet med straffrihet.

For det andre finner den svenske riksadvokaten at en etterforskning vil skade Sveriges forhold til Eritrea. Hun vil ikke risikere det av frykt for å gjøre det vanskeligere for det svenske utenriksdepartementet å lykkes med å få Dawit Isaak frigitt. Det er av større verdi, sier hun, enn å forsøke å oppnå rettferdighet ved å etterforske den aller mest alvorlige av forbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten.

Dette argumentet er hult. Sverige har i nesten to tiår forsøkt å forhandle om Dawit Isaaks frihet. Det har vært fruktløst. Svenske diplomater har aldri fått møte Dawit Isaak, de har faktisk aldri engang fått bevis på at han er i live, til tross for krav om å få det.

I vår klage viser vi til en uttalelse fra utenriksministeren selv. I Riksdagen beskrev Ann Linde departementets mange bestrebelser angående Dawit og sa: «Jeg er tvunget til å konkludere med at Eritrea på ingen måte har lyttet til våre bekymringer eller reagert på dem.»

Sofia Beharane, Dawit Isaaks kone, og vennen Leif Obrink jubler i 2005 etter meldingen om at Isaak var løslatt etter fire år i eritreisk fengsel. Fra venstre barna Yoran, Betlehem og Danait. 16 år senere er Dawit Isaak fortsatt i fengsel, nå 61 år gammel. Foto: Bjorn Larsson Rosvall. AP/NTB

Uakseptabelt å belønne diktatoren

Verken dette eller nesten to tiår i varetekt i et av de mest fiendtlige landene verden imponerer den svenske riksadvokaten. Hun tror at en etterforskning vil bli vanskeliggjort av Eritrea, og dermed belønner hun et diktatur ved å gi opp uten å kjempe mot straffrihet. Og hun håper på at det skal skje noe magisk på den diplomatiske fronten, mens hun erkjenner at diplomatisk innsats har vært forgjeves, – inkludert siden 2016, da forgjengeren hennes med samme begrunnelse nektet å åpne en etterforskning.

Dette er urimelig og strider mot den sluttkonklusjonen i Unesco/AIPs nevnte retningslinjer:

«Alt ovenfor er den del av den offentlige påtalemyndighetens forpliktelse til å beskytte rettssikkerheten, rettferdighet, allmenne interesser og det felles beste.»

Ve ber nå om en vurdering på høyere nivå i påtalemyndigheten. Det gjør vi for å beskytte rettssikkerheten, rettferdighet, allmenne interesser og det felles beste – og journalisten, ektemannen og trebarnsfaren som hver dag risikerer livet i det eritreiske fengselssystemet.

Signert av, i alfabetisk rekkefølge:

  • Jesús Alcalá
    Advokat i Dawit Isaak juridiske team
  • Susanne Berger
    The Raoul Wallenberg Research Initiative (RWI-70)
  • Antoine Bernard
    Jurist og seniorrådgiver for internasjonale rettssaker i Reportere uten grenser (Reporters sans frontières, RSF)
  • Irwin Cotler
    Tidligere justisminister og riksadvokat i Canada
  • Bernhard Docke
    Forsvarsadvokat, menneskerettighetsadvokat og medlem av menneskerettskomiteen i Den tyske advokatforeningen
  • Shirin Ebadi
    Iransk jurist, vinner av Nobels fredspris i 2003
  • Esayas Isaak
    Bror av Dawit Isaak
  • David Matas
    Canadisk menneskerettsadvokat
  • Daniel Mekonnen
    Eritreisk jurist
  • Navanethem Pillay
    Tidligere høyesterettsdommer i Sør-Afrika, tidligere dommer og leder av Det internasjonale tribunalet for Rwanda, tidligere dommer i Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag og tidligere FN-kommissær for menneskerettigheter
  • Björn Tunbäck
    Journalist i Sveriges Television og leder av Dawit Isaak-gruppen i Reportrar utan gränser (RSF Sverige)
  • Frans Viljoen
    Direktør ved Senter for menneskerettigheter ved University of Pretoria i Sør-Afrika, professor i internasjonal rett, sjefredaktør i African Human Rights Law Journal, medredaktør av African Human Rights Yearbook

Les også

  1. Eritreiske soldater bak massakre i hellig by i Etiopia

  2. Vi må unngå en utvikling som gjør Etiopia til et «østafrikansk Libya»

  3. Diktaturets undertrykking av eritreiske flyktninger i Stavanger fortsetter

Publisert:
  1. Eritrea
  2. Sverige
  3. Menneskerettigheter
  4. Journalistikk

Mest lest akkurat nå

  1. Full stopp i massevaksineringen i Stavanger

  2. Slåsskamp utenfor Beverly i Stavanger. Mann i 30-årene kjørt til legevakt

  3. 50 skjeletter, en gris, 12 mynter, en blyplombe, et gravkammer, sigaresker, ølkorker og ganske mange spørsmålstegn har dukket opp under domkirkegulvet

  4. Byantikvaren i Sandnes håper denne eiendommen tas vare på. Det er det en spesiell grunn til

  5. Midt i pandemien som la kulturlivet brakk, kom legane med ein urovekkande beskjed

  6. Bare 10 i hver buss. Gjelder det også de som har hatt korona? Smittevernoverlegen svarer