Begrepet «skjermtid for små barn» er unyansert

KRONIKK: Null skjermtid for små barn er ikke nødvendigvis veien å gå.

«Debatten er i stor grad sentrert rundt hvordan skjermen negativt påvirker barna våre. Det tar fokuset bort fra det vi virkelig bør fokusere på – nemlig innholdet på skjermen, i hvilken kontekst den brukes og barnets individuelle egenskaper», skriver UiS-professor Natalia Kucirkova.

Debattinnlegg

  • Natalia Kucirkova
    Natalia Kucirkova
    Ph.d. og professor, Læringsmiljøsenteret og FILIORUM – Senter for barnehageforskning, UiS
Publisert: Publisert:

Skjermtid er for første gang tema i myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. I det nye forslaget fra Helsedirektoratet frarådes skjermbruk for barn under to år fullstendig, mens barn mellom to og fire år helst bør tilbringe mindre enn én time daglig foran skjermen. I stedet anbefales det at barn skal være mest mulig i aktivitet og minst mulig i ro.

Fysisk aktivitet er selvsagt kjempeviktig. Men vitenskapen bak barns bruk av teknologi er mer kompleks enn hva de to ordene «skjerm» og «tid» tilsier. En skjerm kan være alt fra en smarttelefon eller en app, til et spill eller mer generell bruk av internett. En skjerm er et generisk begrep for mange ulike maskin- eller programvareverktøy. For å få innsikt i hvordan disse verktøyene påvirker barns læring, må voksne spesifisere hva en skjerm er. Det er en forskjell på å se en tegneserie på YouTube og bygge sin egen verden i Minecraft.

Design spiller en stor rolle

For å forstå hvilken effekt teknologi har på små barns utvikling, anbefaler forskere å ta i bruk et enkelt rammeverk basert på tre ord: kontekst, innhold og (barnets individuelle) egenskaper. Ved å bruke disse tre begrepene kan man få bedre svar på hvordan teknologi påvirker barns helse.

Ulike teknologier har ulike karakteristikker. De er designet på forskjellige måter. Noen digitale bøker og apper støtter barns læring bedre enn andre fordi de har karakteristikker og er designet på en måte som er mer i tråd med forskning på barns utvikling. En app som lar barnet zoome inn på tekst, forstørre bilder eller lage digitale malerier, bidrar for eksempel til å utvikle barnets finmotorikk. Digitale bøker som inneholder distraherende lyder og blinkende bilder, forstyrrer derimot læringsprosessen.

Innhold og kvalitet

Konteksten av skjermbruken påvirker hvordan barnet lærer. Hvor og hvordan teknologien anvendes spiller en viktig rolle. Å la barnet bruke et nettbrett på egen hånd er annerledes enn å bruke det til for eksempel å ringe bestemor og bestefar via Zoom for å se og høre stemmene deres når man ikke får sett hverandre over lenger tid. Forskning viser også at jo mer involvert voksne er i barnets teknologibruk, jo mer vil barnet lære fra for eksempel digitale bøker eller spill.

Innhold referer til aktiviteten som skjer på skjermen, og kvaliteten på dette innholdet er avgjørende. Mange apper, også for barn, er utviklet med det hovedformål om å tjene penger. Disse bør unngås. Det finnes derimot en rekke læringsapper som har fått tommel opp av både lærere, pedagogiske eksperter og foreldre. Læringsapper kan for eksempel stimulere hukommelsen til små barn, mens det å se på tegneserier neppe vil bidra til dette. Det er med andre ord innholdet og kvaliteten som er avgjørende for barnas læring og utvikling.

Hva barn bruker skjermtiden til er det viktigste

Vi er alle forskjellige, og gode teknologiske løsninger er designet for å representere et mangfold av ferdigheter og interesser. Noen teknologier egner seg bedre for barn med spesielle talenter, mens andre passer best for barn som ikke har engelsk som morsmål. For eksempel viser en internasjonal forskningsstudie at interaktive apper kan bidra til å øke matematikkferdighetene hos jenter som ligger etter gutter i matematikklæring i land som Malawi. For barn med spesielle behov, som autisme, kan teknologiske verktøy tilføre betydelig verdi i barnets læring.

Dagens syn på skjermtid er på mange måte unyansert. Debatten er i stor grad sentrert rundt hvordan skjermen negativt påvirker barna våre. Det tar fokuset bort fra det vi virkelig bør fokusere på – nemlig innholdet på skjermen, i hvilken kontekst den brukes og barnets individuelle egenskaper.

Det er disse faktorene, ikke skjermtid, vi bør snakke om når vi gir råd om små barns teknologibruk.

Les også

  1. Spillforsker og psykolog: Barns spilletid har lite å si. Men dette må du passe på.

  2. Er barna for mye på nett? Her er åtte konkrete tips

  3. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  4. Kastet ut TV-en og foreslår 18-årsgrense på mobiltelefon

Publisert:
  1. Skjermtid
  2. Teknologi
  3. Barn
  4. Spill
  5. Oppdragelse

Mest lest akkurat nå

  1. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  2. Sebulonsen scoret for Viking, men Odd er nær ved å ta ledelsen

  3. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland

  4. I kveld kan Herrem være med på norsk VM-historie

  5. Det blir mer snø i Sør-Norge - farevarsel om stiv kuling og storm flere steder langs kysten

  6. Bertelsen & Garpestad gikk for storstilt julebord: - De ansatte fortjente det