14. juni fyller «De ti olje­bud» 50 år. Hva har de hatt å si, – og er de fort­satt relevante?

KRONIKK: Norge var på full fart inn i oljealderen, og det var viktig å være framsynt da regelverk og politikk ble hamret ut.

Nederst til høyre: Stortingsrepresentant Rolf Hellem, oljebudenes far, på tur offshore hvor han spiser sammen med arbeiderne i messen på Ocean Viking. Fra høyre: Egil Lima i Phillips Petroleum Company, Rolf Hellem (Ap) og to medlemmer av industrikomiteen, Ola H. Kveli (V) og Per Mellesmo (Ap). Bildet er trolig tatt i 1971 eller 1972. (Foto: ukjent/Norsk Oljemuseum)

Debattinnlegg

  • Bjørn Lindberg
    Fagsjef, Norsk Oljemuseum
  • Kristin Øye Gjerde
    Seniorforsker, Norsk Oljemuseum
Publisert: Publisert:

En enstemmig industrikomité, ledet av nylig avdøde Rolf Hellem (Ap), la i 1971 frem stortingsmeldingen med «De ti oljebud»:

  1. Nasjonal styring og kontroll med all virksomhet på norsk sokkel.
  2. Funnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av oljeimport.
  3. Med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
  4. Utviklingen av oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern.
  5. Brenning av gass må ikke aksepteres, unntatt for kortere prøveperioder.
  6. Petroleum skal som hovedregel ilandføres i Norge.
  7. Staten medvirker til en samordning av norske interesser og til oppbygging av et integrert oljemiljø.
  8. Det opprettes et statlig oljeselskap.
  9. Det velges et aktivitetsmønster nord for 62°N som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
  10. Norske petroleumsfunn vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.

Som med Bibelens ti bud er ikke alle oljebudene like godt kjente eller har vært like førende for hvordan vi oppfører oss. Og kanskje er ikke alle like relevante i dag?

En oppsummering

Bud 1–3:
Har vært førende for all petroleumsvirksomhet i Norge. Alle oljeselskaper må være registrert i Norge, Stortinget er øverste organ for utforming av norsk oljepolitikk, mens regjeringen står for den utøvende petroleumspolitikken med hjelp av departement, direktorat og tilsyn.

Bud 2 er ikke relevant, da vi har olje i overflod.

Bud 3 har gjort leverandørindustrien til Norges største eksportnæring, nest etter eksport av olje og gass.

Bud 4:
I 1972 ble Miljøverndepartementet opprettet, som verdens første i sitt slag, i 1991 ble CO₂-avgift på utslipp fra petroleumsvirksomheten på sokkelen innført, og i 1996 vedtok Stortinget at kraft fra land skulle utredes for alle nye feltutbygginger. Tidvis, og av enkelte, løftes Norge fram som et foregangsland for lavutslippsløsninger, og det har helt klart blitt tatt hensyn til natur- og miljøvern.

Spørsmålet er: Har det blitt tatt nødvendig hensyn? Synet på miljøvern har endret seg. Fra å være opptatt av oljesøl og fiskerier, stilles det i dag spørsmål ved hele oljås eksistens. En fersk rapport fra industriens tidligere allierte IEA beskriver én vei til netto nullutslipp i 2050 hvor ingen nye utbygginger av olje- eller gassfelt bør godkjennes fra og med i år. Lite tyder på at sittende regjering eller Storting vil følge opp, men høyesterettsdommen i Klimasaken fra 2020 åpner for at Stortinget kan inkludere klimaeffekt når søknader om nye utbygginger skal vurderes.

Les også

Seniortanken: «IEAs vei­kart er basert på tvil­somme premisser»

Bud 5–6:
På verdensbasis ble det i 2019 brent 150 milliarder kubikkmeter gass («fakling»), tilsvarende verdens fjerde største «gassforbruker». Fakling har pågått på norsk sokkel, men ikke som en permanent løsning. Budet var en pådriver for å få bygd den første gassrørledningen til Norge («Statpipe» til Kårstø), og det er i dag ilandføring av petroleum ved seks anlegg.

Salg av naturgass har blitt en nesten like stor inntektskilde som salg av olje. Norge har blitt en gassnasjon, og det letes nå aktivt etter gass. I noen tilfeller pumpes gass ned i reservoaret for økt oljeutvinning og senere produksjon og salg. Det gir kunnskap som er viktig for lagring av klimagasser.

Bud 7–8:
I 1978 ble Oljedepartementet opprettet og overtok ansvaret fra Industridepartementet. Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og i 2004 ble kontrollfunksjonen skilt ut i Petroleumstilsynet. Statoil (nå Equinor) ble opprettet i 1972 og utviklet seg til å ta hånd om leting, utbygging, produksjon, foredling og salg av petroleumsprodukter.

Mange syntes Statoil ble for mektig, og i 1985 ble Statoil «vingeklippet», og deler av porteføljen lagt direkte under statlig eierskap (SDØE). For blant annet å gi selskapet større handlefrihet til å operere internasjonalt, ble Statoil børsnotert (2001), og den statlige eierandelen redusert til to tredeler. Equinor er dominerende på norsk sokkel og opererer halvparten av feltene. Jevnlige diskusjoner om eierandel, re-nasjonalisering og utskilling av fornybar energi og/eller utenlandsdelen forekommer.

Bud 9:
Områdene nord for 62°N ble åpnet for leting i 1980, mens produksjonen startet i 1993 (Norskehavet) og 2007 (Barentshavet). Av 90 produserende felt finnes 23 nord for 62°N. Av hensyn til fiskeri og klima er områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja blitt holdt utenfor, og med skuffende resultat i Barentshavet er det ikke overraskende om områdene stenges for leting i fremtidige politiske kompromiss.

Bud 10:
Mer et varsku enn et bud. Grenseavklaring mot Russland etter 40 års usammenhengende forhandling, Reagans involvering i Troll-utbyggingen og globale klimadiskusjoner er eksempler på at bebudelsen holdt vann, og at utvinning av olje og gass inneholder geopolitikk.

Kronikkforfatterne: Bjørn Lindberg er geolog og fagsjef ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Kristin Øye Gjerde er konserevator og seniorforsker samme sted.

Vellykket

Oljebudene har stått seg godt i 50 år og bidratt til en utvikling mange land misunner oss. Å utforme, og vedta, retningslinjer med så lang varighet kun to år etter funnet av Ekofisk, er oppsiktsvekkende.

Men etter et halvt århundre har verden endret seg. Verdens befolkning har doblet seg, og klimaet er i endring. Bør budene revideres for å ta høyde for energi- og miljøutfordringene som venter oss de neste 50 år, – og hvem overtar stafettpinnen etter Rolf Hellem?

–––

Rolf Hellem (1923–2021)

Publisert:
  1. Olje og gass
  2. Norsk sokkel
  3. Historie
  4. Oljepolitikk
  5. Oljemuseet

Mest lest akkurat nå

  1. Viking Stadion AS foreslår kraftig utvidelse

  2. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  3. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  4. Ny, posi­tiv trend på Jærstrendene

  5. Scoret fire i ellevill målfest

  6. En komplett skan­dale i Sirdal