Et nytt generasjonsopprør?

GJESTEKOMMENTAR: Aftenbladet har i de siste ukene kjørt en artikkelserie om Generasjon Z, de som er født etter 1996. Mye av dette er gjenkjennelig for meg som lærer.

«Den store Black Lives Matter-bølgen har vært sentral i unges oppvekst. Men USA er ikke Norge,» skriver Jørg Arne Jørgensen. Bildet er fra en støttemarkering i Stavanger i 2020.

Debattinnlegg

  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistorikar
Publisert: Publisert:

Kjennetegnet på en generasjon har alltid vært at man tar et oppgjør med foreldregenerasjonen, at man bringer noe nytt inn i kulturen og tar avstand fra gamle verdier. I de siste tiårene har vi tilsynelatende hatt en ungdomsgenerasjon uten noe klart opprør eller «generasjonsprosjekt», men nå ser det ut til at unge har en mer selvbevisst oppfatning av å tilhøre en egen generasjon. Viktige kjennetegn er fokus på klima og miljø, med Greta Thunberg som en viktig frontfigur, og en sterk bevissthet omkring diskriminering og sosial urettferdighet.

Jeg tror denne bevisstheten henger sammen med at de har hatt sine formative år i en tid der voksenverdenen virkelig ikke har vist seg fra sin beste side. Kaoset rundt Brexit, fem år med Trump som kulminerte med stormingen av Kongressbygningen, demokratiet innskrenkes mange steder, en voldsom vekst av konspirasjonsteorier, polarisering og økende konfliktnivå. For ikke å snakke om stadige katastrofeoppslag om klimaendringer.

Vil det samme som storsamfunnet

Det virker altså som mange unge ønsker å ta et oppgjør med en voksenverden som ikke har greid å forvalte verden skikkelig. Men i motsetning til for eksempel 68-er-opprøret, som var et reelt oppgjør med rådende samfunnsverdier, er denne generasjonens synspunkter og verdier snarere mainstream og i tråd med storsamfunnets idealer. Likestilling og antirasisme, toleranse for seksuelle minoriteter og ulike kjønnsuttrykk er lovfestede idealer. Og de aller fleste, både politikere og menigmann, ønsker jo virkelig å gjøre noe med klimakrisen. Man kjemper altså ikke for å innføre nye idealer, snarere kjemper man for at vi som samfunn gjenkjenner urettferdighet og diskriminering, og tar et skikkelig oppgjør med det — at man faktisk gjør noe. At man tar den klimaomstillingen som kreves. At idealene kan bli virkelighet, i dagliglivet, i samfunnet, i kulturen — og ikke bare på papiret. I seg selv ubetinget positivt.

Slik sett har storsamfunnet i det store og hele felles sak med Generasjon Z. Problemet er at sakene man brenner for er så ufattelig komplekse. Klimakrisen , for eksempel, kan best karakteriseres som en sivilisasjonkrise, en krise for hele vår livsform, som ikke kan fikses i en håndvending. Det samme gjelder utfordringer med rasisme og diskriminering. Men jeg tror at de som nå er unge kan klare å ta disse kampene enda et hakk videre.

Kulturell selvpisking

Blant unge ser jeg ofte en sterk kritikk av europeisk og vestlig kultur. Ja, det er mye å være kritisk til, og Europa og USA har i de siste par hundre år vist store skyggesider, som jeg har skrevet om før i denne spalten. Det store bildet er at Europa og etter hvert dets avlegger USA, tok spenntak på verden, dominerte, undertrykte og utbyttet, og underla seg hele kontinenter. Men skyldtes dette at europeere av natur er mer grusomme enn andre? Jeg tror det har mer å gjøre med at europeerne av historiske årsaker utviklet en overlegen teknologi som gjorde det mulig akkurat på dette tidspunktet i historien (det er en svær debatt i seg selv hvordan dette kunne skje). Rasisme og undertrykking ligger nok som potensial i alle kulturer.

Samtidig tror jeg det er viktig å være bevisst på at det også ligger gode idealer i det europeiske — man kjempet fram slaveriforbud, universelle menneskerettigheter, det moderne demokratiet osv. Og i det store og hele er det nok i vestlige nasjoner minoriteter nyter flest rettigheter og størst frihet. Selvransakelsen må ikke gå over i selvhat, vi bør heller løfte fram de gode idealene og bygge videre på dem.

Ofte får jeg inntrykk av at mange unge tror at denne selvransakelsen er ny, at dette er noe deres generasjon står for. Men i alle fall i Europa har vi sett et stort selvoppgjør, ikke minst etter andre verdenskrig. Med sekstiåttergenerasjonen har disse idealene sivet inn i hovedkulturen og blitt mainstream. Som Kaj Skagen viste i sin artikkelserie om norske lærebøker i Dag og Tid, er kritikken av vestlig og europeisk hegemoni sterkt til stede i skolen.

Import fra USA

Generelt virker mange unge i dag nesten mer orientert om amerikanske forhold enn norske. Og det virker som at måten mange unge tenker om rasisme på, er påvirket av situasjonen i USA. Den store Black Lives Matter-bølgen har jo vært sentral i deres oppvekst. Men USA er ikke Norge. USA er en stat der hvite i nær fortid koloniserte et enormt landområde og bygde en nasjon i stor grad på slaveri. En stat der direkte etterkommere av slaver er en marginalisert minoritet. Urbefolkningen likeså.

Den norske erfaringen med innvandring er annerledes. Ja, vi har en kritikkverdig historie med undertrykkelse av samer og andre minoriteter, og det er helt klart at vi har utfordringer med rasisme også her. Men hovedfortellingen er at Norge har hatt knappe femti år med innvandring fra ikke-vestlige kulturer, der stikkordet har vært kulturmøte. Konflikten har stått rundt integrering, i hvor stor grad og på hvilken måte innvandrere skal tilpasse seg «norsk» kultur, og hvor mange innvandrere vi skal ta inn. Dette er en viktig forskjell, og debatten og kampen mot rasisme i Norge må være knyttet til våre forhold.

Les også

  1. Dette mener generasjon Z om generasjon Z, viktige politiske saker og fremtiden

  2. Generasjon Z – skjøre som snø­fnugg eller slite­sterke opprørere?

  3. Partiene om de unges kampsaker: – Generasjon Z kommer til å avgjøre valget

  4. – Element frå spelkultur og humor (!) er vesent­lege element i digital radi­kali­sering og mobi­lise­ring

  5. – Er man ung og spiser lite kjøtt, er det ikke sikkert at det fenger med partiledere som spiser store biffer på Facebook

Publisert:

Valg 2021 - diverse

  1. Hvem er fri i sine truser?

  2. – Mer skatter og avgifter med Solberg-regjeringen

  3. – Vil vi ha Forskjells-Norge?

  4. – Feil om unges representasjon og stemmegivning

  5. – Ønsker du endring, må du stemme på noe nytt

  6. – Satser på å utvikle gode lokalsamfunn over hele landet

  1. Valg 2021 - diverse
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Ung
  4. Innvandring
  5. Kultur