Strømpriser, utenlandskabler og framtiden for norsk kraftforsyning

KRONIKK: «Det grønne skiftet» må ikke bli kodeord for aktører som er på jakt etter betingelsesløs offentlig subsidiering.

Lokale kraftselskap er også en del av den grønne økonomien. De deltar i utbyggingen av fornybar kraft, hydrogenfabrikker, ladestasjoner, høyteknologiske nett og utvikling av smarte boliger og byer – i kontrast til skatteparadis-selskaper som ofte beriker seg med offentlige subsidier, argumenterer tre innsendere fra fagvebevegelsen.

Debattinnlegg

  • Magnus Aasheim Andersen
    Distriktsleder, El og IT Forbundet Rogaland
  • Øivind Wallentinsen
    Leder, Rogaland Elektromontørforening
  • Arne Sele
    Leder, Rogaland Energiforening
Publisert: Publisert:

Overgangen til nullutslippssamfunnet stiller Norge overfor store utfordringer. Fossilt energiforbruk skal erstattes med fornybart, og planlagte batterifabrikker, datasentre og hydrogenfabrikker skal forsynes med fornybar kraft.

Norsk kraftforsyning er i utgangspunktet godt rustet for det grønne skiftet, takket være offentlig eierskap, solid egenkapital, godt vedlikeholdte anlegg og kompetente og topp motiverte ansatte på alle nivå.

Men det avhenger av at regjeringen er innstilt på å spille på lag med kommunale kraftselskaper i stedet for mer markedsstyring, privat eierskap og utskilling av ansatte i entreprenørselskaper. Om den rød-grønne regjeringen fortsetter i dette sporet, kan det føre til at bransjen forvitrer, og dermed redusere mulighetene for å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet.

Les også

Aftenbladet mener: «Strømkrise for regjeringen?»

Priser til himmels

Hittil i år har vi eksportert tilsvarende 10 prosent av produksjonen, og eksporten fortsetter til tross for rekordlav magasinfylling. Til tross for at vi har stort kraftoverskudd som følge av nye kraftutbygginger, er vi – før North Sea Link-kabelen til England er ordentlig i drift – på vei inn i en kraftkrise. Dagens kraftpriser er sosialt uforsvarlige og uforenelige med en fornuftig næringspolitikk. Og verre kan det bli om ikke regjeringen griper inn.

Tilhengerne av dagens kraftpolitikk ønsker å la markedet og kraftimport løse forsyningskriser, men uten å nevne at dette vil sende strømprisene til himmels. Alternativet er politiske inngrep: kontroll med krafteksport og fyllingsgrad i vannmagasinene, redusert elavgift og maksimalpriser for husholdningene.

Vi må unngå at man privatiserer offentlige inntekter i form av generøse gaver til private investorer.

To ulike verdener

Det investeres mer i produksjon og transport av kraft enn i annen norsk industri til sammen. Bare i strømnettet er det planlagt å investere 135 milliarder kroner de nærmeste årene; ny kraftproduksjon kommer i tillegg.

Lokale kraftselskap er også en del av den grønne økonomien samfunnet etterspør. Selskapene deltar i utbyggingen av fornybar kraft, hydrogenfabrikker, ladestasjoner, høyteknologiske nett og utvikling av smarte boliger og byer. Kraftselskapene bidrar også til økonomi og bolyst i mange utkantkommuner, med utbytte og ansvarlige lån til eierne, utbygging av bredbånd og annen kommunal infrastruktur, og de er viktige støttespillere for lokal kultur og idrett.

Dette skjer på tross av sentrale myndigheter som ser det som sin oppgave å kvele denne aktiviteten. Resultatet er som forventet, en bølge av fusjoner, sentralisering og utskilling av ansatte i førstelinja.

Private investorer som investerer i «grønne» prosjekter, mottar rause bidrag, – i motsetning til kraftselskapene, som må fakturere kundene for utbyggingskostnadene.

I tillegg forventes det at offentlig eide kraftselskaper tilrettelegger med utbygging av nett og rimelige kraftkontrakter. Her i Rogaland har Smedvig Eiendom innkassert 7,6 milliarder på salg av Green Mountain til det israelske Azrieli, – takket være offentlige subsidier i form av redusert elavgift, langsiktige kraftkontrakter og rimelige lokaler.

Vi er for industristøtte, men vi må unngå at man privatiserer offentlige inntekter i form av generøse gaver til private investorer.

Da Stortinget behandlet konsesjonslovene, strammet man inn kravene til hjemfall av privateide kraftanlegg, noe som blant annet har ført til at Hydro har fusjonert inn sine anlegg i fylket i Lyse Kraft DA (og fikk konsesjon av ubegrenset varighet uten heimfallsrett for hjemkommunene; red.mrk.).

Les også

Ståle Halsne: «Vasskrafta og deling av verdiar»

Det som må til

I vindkraft- og småkraftproduksjonen kan private investorer med adresser i skatteparadiser kjøpe seg opp og innkassere offentlige subsidier. Det samme skjer innen kraftomsetning.

Utbygging og drift av vind- og småkraft må overlates til lokale kraftselskaper, og vertskommunene må kompenseres tilsvarende vannkraftkommunene.

Utbygging av havvind kan være et alternativ til fortsatt utbygging av vindkraft på land, og staten bør etablere eget selskap for utvikling og utbygging av flytende havvind med ilandføring til Norge for å unngå en ytterligere økning av eksportkapasiteten.

Problemene i kraftforsyningen skyldes politiske beslutninger som har overlatt styringen av bransjen til markedet. Stortinget må hindre at private utenlandske selskaper overtar styringen av norsk kraftforsyning, og kommunalt eide kraftselskaper må oppmuntres til å delta i utviklingen av ny virksomhet og støtte til lokalsamfunnet. I tillegg må kompetansekravene til selskapene gjeninnføres.

Staten og det offentlige har spilt en avgjørende rolle i formative endringer i Norge, som utbyggingen av vannkraft, industrireising og oppbyggingen av petroleumsindustrien. Vi trenger en bærekraftig norsk industri, men offentlig eierskap må bli en del av løsningen for sikre at offentlig støtte ikke går til privat berikelse.

«Det grønne skiftet» må ikke bli kodeord for aktører som er på jakt etter betingelsesløs offentlig subsidiering. Vi forventer at den nye regjeringen ser offentlig eierskap som en del av en aktiv statlig næringspolitikk. Norsk kraftforsyning kan bidra med både kompetanse og partnerskap, om regjeringen legger til rette for det.

Les også

  1. Før var strømprisene lavest i Sør-Norge. Så skjedde det noe

  2. Syv spørsmål og svar om skyhøye strømpriser

  3. Økte strøm­priser skaper hode­bry for studentene

  4. Erling kjøpte egen vindmølle – tjente inn investeringen på åtte år

Publisert:
  1. Kraftproduksjon
  2. Omstilling
  3. Fornybar energi
  4. Næringspolitikk
  5. Strøm

Mest lest akkurat nå

  1. Som å bli truffet av markedsavdelingens ømme julegodstog

  2. Snøvær skaper problemer på Stavanger lufthavn, Sola: – Vi fikk ingen informasjon

  3. Advarer mot svært glatte veier

  4. Fjerner populær gaveordning på kort varsel

  5. En Sirdal-familie på fire kan få 12.000 kroner til å dekke strømregningen

  6. Her fosser strøm-milliardene inn