Ikke la utbyggerne få frie tøyler med byens ansikt

DEBATT. Stavanger Havn og Stavanger Utvikling luftet nylig sin bekymring for økonomi og fortjeneste hvis de skal fylle ut og ikke får bygge masse og høyt ved Holmen og Østre havn.

Stavangers tettbygde by var avsluttet av en sjøhusrekke. Kommunen har vært flinke til å ta vare på denne rekken og sørge for at bygg i rekken, som hurtigbåtterminalen passet inn. La det fortsette slik.

Debattinnlegg

  • Per Grimnes
    Byutviklingens lange linjer
  • Nils Jacobsen
    Byutviklingens lange linjer
  • Rolf Skjelstad
    Byutviklingens lange linjer
Publisert: Publisert:

I dette bildet er det tragisk at Stavanger Havn ikke blir med på ideen om folkebad på Bekhuskaien, eller at det kan være tomt for et helt nytt teater. Dette er eksempel på bygg og virksomheter som kan ligge utafor kvartalsstrukturen, bli vakre solitære elementer foran byens vev. Det er Stavangers historiefortelling og Stavangers ansikt mot sjøen dette handler om. Det er for viktig til å overlate til regnestykker fra Stavanger Havn og Stavanger Utvikling.

Kampen om byens ansikt

Stavangers tettbygde by var avsluttet av en sjøhusrekke. De lå helt i vannkanten og båtene kom inntil og lastet og losset. Sjøhusrekken er en fysisk viktig fortelling om byens historie. Stavanger kommune har vært flinke til å ta vare på denne rekken og sørge for at bygg i rekken «passet inn». Det nye Skagen hotell framstår som en sammensetning av enkelthus, Blå Magasin har fått flere saltak, Øgreidbyggene, som seinere blei hotell er også lagt inn i samme lest. Selv byggene foran DSD- bygget har fått sjøhusassosiasjoner. Sjøhusrekken avslutter sentrums byvev og gatestruktur.

Etter hvert ble det fylt ut kaier foran sjøhusene. Det var plass for lagring og for kaiskur og kraner. Men stort sett har det vært åpne flater. De bygningene som er kommet utfor sjøhusrekken er selvstendige, solitære enkeltbygg som «står for seg selv». Vi fikk Tollboden, et frittliggende bygg knyttet til havnefunksjonen. Vi fikk Oljemuseet, en parafrase over bilder fra oljeindustrien, mer et objekt på kaia enn et hus. Vi fikk hurtigbåtterminalen, knyttet til båttrafikken til Ryfylke, et bygg med karakter av overdekket kairom. Og vi fikk en pumpestasjon, en bygning mer som et objekt som er tauet inn til kaia.

Ikke ødelegg byfortellingen

Den nye Fylkesdelplanen ønsker at grunnlaget for utbygging skal være en analyse av steders egenart, en stedsanalyse. Stavanger kommune har laget en slik stedsanalyse. I denne har de vist sjøhusrekken og at det som ligger utafor denne har karakter av «objekter», elementer som ligger på kaien og som har funksjoner knyttet til sjøen.

Vi får håp om at fortellingen om byens historie ikke skal ødelegges.
Men så kommer sentrumsplanen inn som et spøkelse. Her må det bygges mye. Det kommer forslag om at sentrumsstrukturen, smågatestrukturen skal sive ut forbi sjøhusrekken og etablere seg på kaiene. I Aftenbladet 17. desember skriver arkitekter at her må bli kvartalsstrukturer. Hele trehusbyen består av bykvartaler, skriver de. Ja, men trehusbyen bør stoppes ved sjøhusrekken. Det utafor bør være noe annet.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Stavanger
  3. Stavanger kommune
  4. Hotell

Mest lest akkurat nå

  1. Grep muligheten da Berisha manglet: – Jeg fikk frysninger

  2. Hommersåk samles i sorg – igjen

  3. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  4. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  5. Minst 123 avlyste flygninger mandag

  6. Svært tunge år for rederiet Møkster, men over i pluss i år