De gjemte og glemte

BARNEVERNSBARN: Det kan nesten virke som om dette er en gruppe som helst bare skal gjemmes og glemmes.

Debattinnlegg

Saker mot kommunene som berører omsorgssvikt og manglende oppfølging av barnevernet, kommer fra tid til annen opp i media. Etter en tid legger oppmerksomheten seg, men sakene og de berørte er fortsatt til stede. Det kan nesten virke som dette er en gruppe som helst skal gjemmes og glemmes.

For berørte kommuner er det sikkert en fordel. Da blir det ikke nødvendig å dra fram ubehagelige saker og tidligere synder. Er det slik vi vil ha det i samfunnet? Jeg har sagt det tidligere: Den sterke står opp mot den svake. Kommunen trør på den svake som ligger nede.

Hva nå?

Vi hadde tidligere i år saker med «Nora» og «Ingrid» hvor kommunene var unnvikende og ikke uten videre ville godta en rettsavgjørelse. Etter mye omtale i media ble det gitt lovnad om å se på den tidligere oppreisningsordningen og om denne kunne reetableres.

Så ble det igjen stille. Jeg blir så oppgitt over hvordan den sterke – kommunen – opptrer, uttaler seg og når «stormen stilner» i ro og mak «glemmer» sine løfter. Om de ikke direkte «glemmer» (for det bør de absolutt ikke få lov til å gjøre), så er det en slett oppfølging. Allerede i desember 2018 ble det gitt «lovnad» fra kommunestyret i Sandnes om å fremme en felles regional sak om oppreisning og ta dette opp gjennom KS. Dette skulle (selvsagt) følges opp.

Ansvarsfraskrivelse

Hva har skjedd? Så vidt jeg vet, ingen ting. Ingen ting utover at det samme refrenget høres når det kommer opp nye saker og nye oppslag: «Det skal utredes, vurderes og tas opp». Det er tydeligvis tidens «mantra»: Følge med, vurdere fortløpende, utrede og «se hva som skjer». Som om ikke det er nok, så overlates plutselig erstatningssaker til kommunens forsikringsselskap som da blir saksbehandlingsinstans.

Dette skjedde i en helt konkret sak i Sandnes. Det var tydeligvis helt greit å flytte et kommunalt ansvar over til noen andre. Plutselig var det en sak mellom en som hadde opplevd kommunal omsorgssvikt og et forsikringsselskap. Ikke kommunen. Jeg kaller dette for ansvarsfraskrivelse. Noe annet ord kan jeg ikke finne.

Ute av syne

Jeg vet at det er fremmet saker. Dette er saker hvor kommunen i utgangspunktet fremstår positiv og løsningsorientert. Det må bare skaffes en sakkyndigrapport. Denne må den berørte selv skaffe til veie og bekoste. Og slike rapporter er langt fra gratis. Når så rapporten foreligger bestrides denne av kommunen med kommuneadvokaten i spissen.

Paradokset her er at det kan dokumenteres at kommunen selv har brukt samme sakkyndige og da er alt greit, men når den annen part bruker samme sakkyndige, da må den betviles. Hva skjer så videre? Jeg vet ikke. Det kan igjen virke som om en sak bare får ligge lenge nok så løser den seg av seg selv. Ute av syne og ute av sinn. Dette synes jeg er helt uhørt. Denne type saker må holdes levende, holdes varme. Det må ikke gis anledning for det offentlige, for kommunen å gjemme og glemme disse tidligere barnevernsbarna.