Ikke enten villfisk eller oppdrett

DEBATT: Jeg har hørt om det, sett det på tv, men hadde aldri trodd jeg skulle dra i land en flott sjøørret tildekket av lus i et område uten et eneste oppdrettsanlegg.

Publisert: Publisert:

Denne sjøørreten ble fanget ytterst i Hafrsfjord, full av lakselus. Naturlig variasjon, eller smitte fra oppdrettsanlegg? Smitten kan spres opptil 100 km. Foto: Espen Ueland Fjeld

Debattinnlegg

  • Espen Ueland Fjeld
Denne artikkelen er over fire år gammel
  • Denne teksten ble publisert i juli 2014.

Jeg hadde aldri trodd det jeg skulle oppleve å bli lei meg, ja, skikkelig trist og skremt etter å ha dratt i land en fisk like utenfor Kvernevik her i Stavanger. En kjempeglede, ja, nærmest et kikk, var nå snudd til det motsatte. Det var en brutal reality check .For meg er sommeren tid for fisking, det er lange, svale kvelder ytterst i Hafrsfjorden. Det er jakten på den flotte og mystiske hybridfisken, sjøørreten. For meg som er en ivrig skogsfugljeger, er sjøørreten like spennende og mystisk som jerpen. Man vet den er der, gjemt i skogen, og er man heldig kan man høre den, men sjelden er man på skuddhold. Slik er sjøørreten også, man vet den er der, og er man heldig så for man et glimt av den flotte, glitrende buken slynge seg over sjøflaten før man hører et lett plask.

Fantastisk opplevelse

Her forleden sto jeg på kaia, klargjorde fiskestangen og så, like foran meg, hoppet en flott sjøørret. For første gang på lenge valgte jeg sluk, en liten grå-grønn stingsild på noe få gram. Normalt ville jeg ha brukt fluestanga med en lekker børstemark på enden, men i dag, med mye, vind ble sluken foretrukket.

Det ble med ene hoppet, men jeg mistet ikke troen. Etter en liten stund smalt det, et godt nykk i stangen og kampen var i gang. Var det virkelig sjøørreten som hadde tatt tak, eller var det en av de mange makrellene som hadde fattet interesse for den stusselige stingsilden min? Å stå og temme fisk er en fantastisk opplevelse, selv når jeg vet at fisken har utrolig dårlig odds, ca. 400 gram mot 80 kg. Men vi har alle opplevd å miste fisken én meter fra hånden.

Ja, jeg vet at lakselusa hører naturlig til havet, men hvor mange er naturlig?

Også bakover mot sporden hadde lakselusa bitt seg fast. Foto: Espen Ueland Fjeld

Forskrekkende

Etter en kort kamp kom den opp til overflaten. Yes, en sjøørret! Vel vitende om at bestanden ikke er på det høyeste hadde jeg bestemt meg for å slippe den ut igjen. Dessverre ble gleden kortvarig. Til min store forskrekkelse var den full av lus.

Jeg har hørt om det, sett det på tv, men hadde aldri trodd jeg skulle dra i land en flott sjøørret tildekket av lus i et område uten et eneste oppdrettsanlegg. Er det virkelig sant, er sjøørreten virkelig så truet?

Ja, jeg vet at lakselusa, eller Lepeophtheirus salmonis , hører naturlig til havet, men hvor mange er naturlig? Og er det nå en unaturlig høy andel av lus langs kysten vår? I så fall, hvorfor er det slik? Er det ene og alene oppdrettsnæringens skyld? Eller er det naturen selv som sørger for mye lakselus? Det blir jo tross alt varmere i vannet, ifølge dem som har peiling på det.

Hvorfor er det ikke mer hjelp å få når det gjelder å sikre en av Norges største næringer?

Smitte 100 km unna

Et enkelt søk på nettet ga meg tilgangen til et par dystre nettsider. Hos Miljødirektoratet fant jeg noen skremmende fakta og en rapport, nærmere bestemt litteraturstudiet Effects of salmon lice on sea trout , fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), datert august 2014. Den påpeker at det er en sammenheng mellom lakselusnivået på sjøørret og oppdrettsanlegg. Rapporten påpeker også at selv med avstander opp til 100 km fra anlegget er det fare for at fisk vil bli smittet!

Ifølge rapporten kan sjøørreten i et oppdrettsfritt område ha en naturlig bestand på 0–8 lus, min hadde et tosifret antall lus på kroppen, og dette var i starten av juli måned!

Ut fra det jeg har forstått, er det ikke første gang vi har fått påvist sammenhengen mellom lakselus og oppdrettsanlegg, dette er meget kjent for både næringen og politikere. Jeg har hørt og lest om flere tiltak, men disse tiltakene er tydeligvis ikke gode nok! Skal vi gå så langt at vi må legge ned en av Norges største næringer før vi får kontroll på lusa? Må vi begynne å gjøre som barnehager, lukke til lusa er vekk? Eller skal det ta så lang tid før vi får bukt med dette problemet at vi ikke lengre har en naturlig bestand av sjøørret og laks?

Mer kunnskap for bærekraft

Regjeringen har den siste tiden snakket mye om «tiden etter oljen». At vi må tenke nytt og innovativt, så hvorfor er det ikke mer hjelp fra regjeringen når det gjelder bekjempelsen av lakselus? Er det en lakselusepidemi vi opplever langs kyst av Vestlandet nå? Og hvis det er det, hvor langt skal det gå før gode tiltak blir iverksatt? Hvorfor bevilges det ikke mer midler til forskning og innovasjon til bekjempelse av lakselusa?

Vi gründere og akademikere vet at kapital er den største utfordringen når det gjelder å gå i gang med forskning og utvikling. Hvorfor er det ikke mer hjelp å få når det gjelder å sikre en av Norges største næringer? Og ikke minst, hvorfor er det ikke mer hjelp fra regjeringen i å sikre at vi har en bæredyktig bestand av den naturlige sjøørreten langs norskekysten?

Regjeringen må vise handlekraft, den må vise at den ønsker å bevare en av Norges største næringer, og muligens en av de viktigste næringene når oljen «tar slutt». Regjeringen må nå begynne å gjøre næringen bærekraftig. Slik den er i dag, er den overhodet ikke bærekraftig. Regjeringen må sikre våre fiskebestander slik at de blir bærekraftige langs kysten vår. Ja takk, begge deler. Enten–eller er ikke et alternativ!

Publisert: