Seks anbefalinger for regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet blir statens viktigste byggeprosjekt kommende tiår. Prosjektet berører nasjonens identitet, demokratiske prinsipper og viktige kulturminner.

I april 2015 ble det presentert flere forslag fra en internasjonal konkurranse om utforming av det framtidige regjeringskvartalet i hovedstaden. En rekke sentrale representanter for norske arkitekter mener at forutsetningene for utbyggingen nå er endret, og at det bør tenkes nytt og helhetlig - og utlyses en internasjonal arkitektkonkurranse. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Debattinnlegg

  • Se Helt Nederst)
  • (signaturer
Publisert: Publisert:

Ett av forslagene i fjor var å ramme inn høyblokka med flere bygninger med en felles «bro» på takene med bypark. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Ett forslag var høye, pyramideformedede bygninger som skal rage over den 18 etasjer høye høyblokka i bakgrunnen. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Et annet forslag var en «tiumfbue» i Grubbegata. «Klossene» til høyre er plassert like bortenfor der Y-blokka ligger i dag. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

(Se flere bilder i galleriet øverst.)

Vi som har undertegnet denne anbefalingen, etterlyser et høyere ambisjonsnivå ved utviklingen av dette sentrale byområdet. Det skal gjøres enorme investeringer, og Oslo sentrum vil gjennomgå store endringer. Planleggingsprosessen må i langt sterkere grad synliggjøre flere ulike alternativer før man sluttfører reguleringen.

Det optimale sluttresultatet for hovedstaden, Regjeringen og landet er ikke noe man kun kan regulere seg frem til. Det optimale sluttresultatet krever at det tilrettelegges for et reelt handlingsrom der alternativer synliggjøres og blir gjenstand for meningsbrytninger før man treffer overordnete valg. I dag er ikke dette tilfelle.

Når så sentrale premisser er endret, bør også prosessene justeres.

Et bredt fagmiljø gir følgende råd til videre prosess:

1. Tenk nytt og helhetlig

Konseptvalgutredningen, Parallelloppdrag våren 2015 og Statsbyggs anbefaling av oktober 2015 bør forstås som en utredning av kvartalets overordnete rammer for utvikling. Sentrale og vesentlige premisser for Regjeringskvartalets utvikling har blitt endret senere — som direkte konsekvens, og som et ledd i planleggingen. Dette gjelder særlig en mulig senkning/flytting av Ring 1, sikkerhetsdifferensiering, og ikke minst er behovet for nye kontorlokaler vesentlig redusert ved at man blant annet tar i bruk eksisterende bygninger i større grad.

Når så sentrale premisser er endret, bør også prosessene justeres. Hvordan kan og bør kvartalet se ut? Hvordan er sammenhengen med byen for øvrig? Hvordan bør eksisterende bygningsstrukturer innpasses? Vi behøver å se flere ulike, helhetlige konseptforslag som viser hvordan de nye premissene kan løses på en god måte.

Konkurransen om de nordiske ambassadene i Berlin er et relevant forbilde.

2. Avhold en masterplankonkurranse

Det har fra departementets side hele tiden vært forutsatt at en eller flere arkitektkonkurranser vil inngå i prosjektets utvikling. Valg av riktig konkurranseform, og ikke minst riktig tidspunkt, er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat. Tiden er inne nå.

  • Statsbygg bør lage et konkurranseprogram i samråd med NALs konkurransekomité, Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren.
  • Det bør gjennomføres konkurranser på to nivåer:
  1. en masterplankonkurranse for kvartalets representative områder, og deretter
  2. konkurranse om enkeltbygg.
  • Konkurransen om kvartalets masterplan bør være en åpen konkurranse.

En masterplankonkurranse bør synliggjøre kvartalets overordnete arkitektoniske grep og historiske forankring, samt regjeringskvartalets ikonografiske identitet, representativitet, plassrom og tilknytning til byen. Konkurransen bør være åpen og inkluderende . Dette er beste virkemiddel for å belyse flere ulike muligheter samtidig, og innebærer derved også større sannsynlighet for å oppnå best resultat.

Konkurransen om de nordiske ambassadene i Berlin er et relevant forbilde. Berger & Parkkinen vant arkitektkonkurransen om anleggets masterplan, underjordiske anlegg og fellesbygningen. Hvert lands ambassadebygg ble så designet av arkitekter fra de respektive landene gjennom separate konkurranser.

Den åpne konkurransen om den Norske Opera er ellers et godt forbilde hva gjelder en prosess som skapte et bredt folkelig engasjement, ga en tverrpolitisk forankring og ikke minst et ikonisk sluttresultat som mange føler eierskap til.

Teksten fortsetter under bildet.

En av de to veggene på høyblokka som er uten vinduer, men som har kunstverk som symboliserer de ulike departementenes virke. De er resultatet av et samarbeid mellom kunstnerne Pablo Picasso og Carl Nesjar. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix

En rekke spørsmål er uavklart og krever et offentlig ordskifte.

3. Synliggjør mulighetene ved gjenbruk og transformasjon

En arkitektkonkurranse bør åpne for studier av gjenbruk og transformasjon av Y— og H-blokken. Her ligger et potensial for nyskaping som til nå ikke er belyst. Transformasjon og ombygging er sentrale temaer for vår samtid, som kan resultere i interessante og tidløse prosjekter. Det muliggjør en videreutvikling av viktige kulturminner, og innebærer samtidig en stor miljøgevinst som følge av gjenbruk og redusert miljøfarlig avfall.

4. Avvent en statlig regulering

Evalueringskomiteen for parallelloppdragene advarte mot at den statlige reguleringsprosessen skulle bli en intern oppgave for statsforvaltningen. En rekke spørsmål er uavklart og krever et offentlig ordskifte. Det er essensielt at en statlig regulering ikke låser kvartalets muligheter før de er belyst. Våre anbefalinger:

  • Primært: avvent den statlige reguleringen til kvartalets overordnete arkitektur er tilstrekkelig belyst gjennom en masterplankonkurranse.
  • Alternativt, dersom dette er absolutt nødvendig: gjennomfør en statlig regulering som er så romslig og fleksibel at en masterplankonkurranse kan avholdes i etterkant av en statlig regulering. Dette tilsier en statlig regulering som angir en svært grov avgrensning av konkurranseområder.
Regjeringskvartalets utvikling er et så viktig og langsiktig prosjekt at beslutninger bør forankres tverrpolitisk, både nasjonalt og kommunalt.

Teksten fortsetter under bildet.

szee27e9.jpg

5. Lytt til faginstansenePlan— og bygningsetaten er kommunens planfaglige instans. Riksantikvaren er statens rådgiver ved kulturminnespørsmål og øverste kulturminnemyndighet. Vi ser med bekymring at rådene fra disse sentrale faglige instansene ikke er tilstrekkelig inkludert i planprosessen til nå. Vi anbefaler et tettere samarbeid med disse instansene, og mellom stat og kommune på politisk og administrativt nivå.

6. Tilstreb tverrpolitisk forankring og kollektivt eierskap

Regjeringskvartalets utvikling er et så viktig og langsiktig prosjekt at beslutninger bør forankres tverrpolitisk, både nasjonalt og kommunalt. Et viktig virkemiddel er en reell arkitektkonkurranse som inkluderer og engasjerer et bredt fagmiljø, politikere, og byens og landets borgere.

*** Alexandria Algard,** president i Norske Arkitekters Landsforbund

Amund Eggen Wangen, leder av Hedmark og Oppland Arkitektforening

Anne Lisæth Schøyen, fungerende daglig leder,

Norsk Design- og Arkitektursenter – DOGA

Bent Aaby, leder Arkitektenes fagforbund – AFAG

*** Caroline Støvring,** leder av Oslo Arkitektforening

Cecilie Andersson, rektor ved Bergen Arkitekthøgskole

Elisabeth Seip, professor II, Institutt for form, teori og historie,

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

*** Erik Fenstad Langdalen,** professor og instituttleder,

Institutt for form, teori og historie, AHO

Eva Kun, førsteamanuensis DAV ved Bergen Arkitekthøgskole

Fredrik Shetlig, dekan og professor,

Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU

Ingerid Helsing Almaas, redaktør Arkitektur N

Joakim Skajaa, lærar APP, Bergen Arkitekthøgskole og AHO

Line Frøyland, forskningskoordinator, Bergen Arkitekthøgskole

Mads Nermo, leder i Nord-Norges Arkitektforening

Magne Bergseth, leiar av Møre og Romsdal Arkitektforening

Mari Hvattum, professor ved Institutt for form, teori og historie, AHO

Mari Lending, professor ved Institutt for form, teori og historie,

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Marianne Skjulhaug, tidligere rektor BAS og instituttleder,

Institutt for urbanisme og landskap, AHO

Marta Secio, leder av Telemark Arkitektforening

Martin Braathen, redaktør Arkitektnytt

May Elin Bjerck, førsteamanuensis, Bergen Arkitekthøgskole

Nicole Dörte Stobbe, leder av Østfold Arkitektforening

*** Ole Gustavsen,** rektor ved AHO

Per Fretheim, leder av Stavanger Arkitektforening

Per Olaf Fjeld, tidligere rektor AHO og professor

ved Institutt for arkitektur

Sigurdur Gunnarsson, professor ved Bergen Arkitekthøgskole

Thomas McQuillan, instituttleder ved Institutt for arkitektur, AHO

Ørjan Nyheim, leder av Trondhjems Arkitektforening

( ***** Forfattere av skrivet og initiativtakere til innsamling av øvrige signaturer.)

Denne teksten er sendt som et åpent brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Elise Marcussen (MDG).

Publisert:
  1. Debatt
  2. Alexandria Algard
  3. Regjeringskvartalet
  4. Arkitektur

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Går inn for å forlenge smitte­vern­tiltakene i Stavanger til 8. februar: - Situasjonen er fortsatt svært alvorlig

  3. Fine skiforhold i Sirdal, men ekstrem­kulde ødelegger idyllen

  4. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  5. Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge

  6. Han blir leder for FNB Rogaland