Apokalypse nå!

KRONIKK: Mange kristne og muslimer deler troen på at en siste krig er nært forestående, og at verden, slik vi kjenner den, går mot en uopphørlig slutt. Det apokalyptiske verdensbilde er ikke nytt, men har fått en fornyet rolle med krigen i Syria og IS sin utbredelse.

Likheten mellom norske kristen-sionister som verver seg til tjeneste for Israels hær, og de som kriger for IS, er at begge grupper ser seg som deltakere på veien mot endelig oppfyllelse av Guds rike, og der står fred i veien. Foto: Kjartan Bjelland og AP/Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingrid Løland
    Ingrid Løland
    Doktorgradsstipendiat i internasjonale studier, Misjonshøgskolen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Apokalyptiske forestillinger avslører en egen form for religiøs retorikk som ofte undervurderes i omtalen av de konfliktene vi ser preger verden av i dag. Kan det skyldes at vi anser dem som irrelevante og umoderne i forhold til realpolitiske interesser? Eller representerer disse religiøse ideene et slags ubehag i kulturen som er i utakt med vårt sekulariserte verdensbilde?I Aftenbladet 18.11.14 pekte Kian Reme ved Kirkelig Dialogsenter på likheter mellom norske fremmedkrigere som drar til Syria for å kjempe for IS, og bedehus-soldater som drar til Israel for å støtte det israelske militærapparatet. Begge representerer voldelig ekstremisme, sier han, og begge misbruker sine hellige skrifter til det ugjenkjennelige.

Verdens undergang betraktes som en del av Guds hellige og ukrenkelige plan.

Armageddon, den endelige kampen

Det er riktig at det finnes en del paralleller mellom de to gruppene, men bildet må nyanseres ytterligere.

Fellesnevneren blant disse og andre fundamentalistiske grupperinger innen jødedom, kristendom og islam er en bokstavtro lære med en innbitt fokusering på eskatologi (læren om de siste tider) og de hellige skriftenes profetiske budskap. Dette eskatologiske universet kjennetegnes av et dommedags-scenario som kulminerer i en kosmisk kamp mellom gode og onde krefter. Verdens undergang betraktes som en del av Guds hellige og ukrenkelige plan, nærmest som en kosmologisk nødvendighet for å oppnå endelig frelse.

Redningen kommer således i form av ulike frelsesskikkelser som den jødiske Messias, den kristne Jesus eller den islamske Mahdi («den rettledede») og en kommende omveltning av den korrumperte verdensordenen. De rettroende vil overleve som utvalgte i Guds rike, mens avvikerne, de frafalne og vantro, vil møte evig fortapelse.

Innenfor disse sterkt dualistiske endetidsvisjonene finnes selvsagt utallige variasjoner som dekker et vidt spekter av religiøse tolkninger. En viktig nyanse vil eksempelvis beskrive graden av politisk delaktighet, og ikke minst metodene som tas i bruk, når det gjelder å fremme Guds endelige plan med verden. De aller fleste som deler et fundamentalistisk tankegods forholder seg passive og venter i fred og ro på at verden går sin undergang i møte. Andre vil aktivt forsøke å bidra til at dette skjer ved å styre utviklingen mot sitt hellige endelikt. Noen av dem skyr ikke vold og undertrykkelse, da dette sees på som legitime midler mot et høyere og gudgitt mål.

Å arbeide for fred i regionen vil derfor være å motsette seg Guds vilje, ifølge denne formen for politisk kristendom.

Kristen-sionistene

I boka «Armageddon Halleluja» (2014) beskriver forfatteren Dag Hoel hvordan kristne sionister aktivt jobber for å utvide Israels territorier og gir økonomisk og politisk støtte til så vel den israelske hæren som til de nasjonalreligiøse bosetterbevegelsene. Staten Israel betraktes som fullbyrdelsen av profetiene og bekrefter at Armageddon, verdens undergang, er nært forestående.

Å arbeide for fred i regionen vil derfor være å motsette seg Guds vilje, ifølge denne formen for politisk kristendom. Krig, derimot, er en nødvendig forutsetning for overgangen til det etterlengtede tusenårsriket, når Jesus skal herske over verden fra Jerusalem.

Krigen i Syria føyer seg for øvrig inn i tegnene på de siste tider, hvor en i disse dager ofte sitert profeti av Jesaja trekkes frem som bevis på at Damaskus snart forvandles til en haug av ruiner. Om kristen-sionismen kan synes marginal i Norge, har den mange støttespillere verden over og representerer en betydelig maktfaktor i land som USA.

Les også:

Les også

Kristi hærmenn, avdeling Israel

Les også

Fred i Midtøsten i strid med Guds vilje, mener kristen-sionistene

Politisk islam

Innenfor politisk islam finnes mange ulike grupperinger, både fredelige og voldelige. IS skiller seg ut med en særdeles ekstrem og brutal forståelse av islamsk eskatologi innenfor retningen salafastisk jihadisme. På den ene siden vender de blikket bakover til en prototypisk fortid hvor Profeten Muhammed og hans etterfølgere, kalifer, styrte den muslimske verden i henhold til Guds lover. Ved å opprette et kalifat, også kjent som Den Islamske staten (IS), søker de å gjenopprette en middelaldersk idealtilstand av rettroenhet som skal bane veien fram mot den endelige kampen mellom de utvalgte og Allahs fiender.

Økt vestlig militært nærvær i Syria ser dermed ikke ut til å utgjøre en trussel overfor IS.

Det er ikke minst dette fremtidsrettede blikket som understrekes i IS’ velpolerte propagandamaskineri. Deres engelskspråklige tidsskrift Dabiq henter sitt navn fra en islamsk tradisjon som viser til selve åstedet for det apokalyptiske slaget. Det var derfor symbolsk viktig for IS å underlegge seg denne ellers ubetydelige landsbyen nord i Syria, for det er her man venter seg at den endelige seier over Vestens korsfarere skal finne sted.

Den ekstreme volden og terrorvirksomheten IS mener er guddommelig forordnet i sin hellige krig må sees på bakgrunn av sterkt religiøse og eskatologisk motiverte overbevisninger. Økt vestlig militært nærvær i Syria ser dermed ikke ut til å utgjøre en trussel overfor IS. Tvert imot vil det virke som en oppfyllelse av profetiene og fremprovosere ytterligere rekruttering av nye jihadister.

Les også:

Les også

Endetidsfilosofi bak IS-terroren

I vår tids drakt

Hvordan skal vi forholde oss til apokalyptiske verdensanskueler anno 2015? Vi må erkjenne at dette før-moderne fenomenet har ikledd seg en moderne drakt som for mange fremstår som et forførende alternativ. Det polariserte verdensbilde som fundamentalisme i alle religiøse avskygninger næres av er rigide grenser som skiller «oss» fra «dem», troende fra vantro, det rene fra det urene, de gode fra de onde osv.

Religionsforskeren Torkel Brekke viser at religion til alle tider har vært viktig for legitimering av voldsbruk.

Dette er skillelinjer som også kjennetegner høyreekstreme og konspirasjonsteoretiske ideologier. Ekstreme standpunkt ser ut til å fylle noen vakuum hva identitet og tilhørighet angår; man søker tilbake og samtidig fremover mot et fast rammeverk som bekrefter noe overlegent og stenger mangfold og alternativer ute. I religiøs forstand snakker vi om overbevisningen om at Guds lover står over de menneskeskapte og dermed gjør demokratiets verdier ugyldige.

Religionsforskeren Torkel Brekke viser i sin ennå svært aktuelle bok «Kains barn – Religion og vold fra Det gamle testamentet til 11. september» (2004) at religion til alle tider har vært viktig for legitimering av voldsbruk. Her peker han på at det å bidra til verdens undergang slett ikke er forbeholdt radikal islamisme, men er sentrale eskatologiske prinsipper i vår egen jødisk-kristne kulturarv. Men religion og vold er ikke gitte kategorier som står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Som med alt annet er det ulike grader av berøring og et vell av tolkningsalternativer.

Skal ekstremisme bekjempes må polariseringer vike for nyansene i det komplekse samspillet religionene har til vår samtid.

Viktige skiller

I en tid hvor religion spiller en fornyet rolle i konflikter verden over og fiendebildene tilspisses, er det viktig å få de religiøse ideenes betydning frem i samfunnsanalysene. Både kristen-sionister og IS fornekter hverandres teologi, samtidig som de henter inspirasjon fra et felles repertoar av religiøse forestillinger.

Å kategorisk sidestille disse to gruppene må man derimot være varsom med, ettersom generaliseringenes fristende snarveier tilslører mer enn det avdekker. Skal ekstremisme bekjempes må polariseringer vike for nyansene i det komplekse samspillet religionene har til vår samtid.

Les også:

Les også

  1. Bedehusets voldelige ekstremister misbruker og forvrenger Guds ord

  2. Reme er ideologisk forblindet

  3. Israels krigsretorikk burde bekymre KrF

  4. Ikke bibelsk grunnlag for å hjelpe Gud med å passe på Israels grenser

  5. Israelsmisjonen og Normisjon skuffer

Publisert:
  1. Debatt
  2. Israel
  3. Jerusalem
  4. Religion
  5. Den islamske staten (IS)

Mest lest akkurat nå

  1. Bent Høie har en tydelig beskjed til russen på Nord-Jæren

  2. Alvorlig arbeidsulykke i Tysvær

  3. Utelivsprofilen Tommy Skjæveland fikk nei – får ikke etablere gårdsutsalg

  4. Dagens E39 kan bli stengt når ny motorvei åpner

  5. – Jeg skrek, kommenterte og jublet hemningsløst

  6. Ny Lysefjord-ferje: – Vi mister en hel time arbeids­tid per mann per dag