Flyktningkrisen: Det er ikke over

DEBATT: Tross stengte grenser i Europa og EUs avtale med Tyrkia som trådte i kraft 20. mars, møter vi nyankomne flyktninger, de fleste kvinner og barn, på en havn i Hellas.

Publisert: Publisert:

"Flyktningene bor i provisoriske leirer: telt, under pappesker, under parkerte trailere, under broer og andre steder som kan gi ly for vind og nedbør", skriver Paulsen og Thorbjørnsen.

Debattinnlegg

  • Per A. Thorbjørnsen
    Kommunalråd/gruppeleder, Stavanger Venstre
  • Tone Therese Paulsen
    Leder, tv-aksjonen Rogaland
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Thorbjornsen og Paulsen.jpg

Vi er på Samos. Her står frivillige på åttende måned på rad og deler ut matrasjoner til nyankomne flyktninger på kaien hvor det er satt opp en åpen, provisorisk teltleir. Fortsatt kommer flyktninger til øya, tross EU-avtalen, i håp om at avtalen skal endre seg. Håp er den sterkeste drivkraften. På Samos blir de deretter registrert og plassert i et lukket mottak, med piggtrådgjerde og vakthold, driftet av politiet og militæret. Innenfor murene bor de i telt under usedvanlig dårlige forhold som gjør flyktningene utsatt for sykdommer og eventuelle epidemier. Ingen vet hvor lenge de må bli innelåst på mottaket og hva som skal skje med dem. Situasjonen er kaotisk og uoversiktlig. Dette er EUs politikk i praksis. En sterk opplevelse å være vitne til.

Overlatt til seg selv

Flyktninger som ankom øya før 20. mars, venter på båt til Athen, hvor de blir overlatt til seg selv. For de fleste er ikke lenger Athen døråpningen til Europa, men derimot er Europa blitt en stadig fjernere drøm. Grensene videre inn i Europa er stengt, og da kapasiteten i Hellas er sprengt, bor flyktningene i provisoriske leirer: telt, under pappesker, under parkerte trailere, under broer, og andre steder som kan gi ly for vind og nedbør.

Stor tilstrømning

Samos, på lik linje med Lesvos, Chios og andre greske øyer, er et springbrett for flyktninger videre til Sentral— og Nord-Europa. På Samos, som har litt flere innbyggere enn Sola kommune, har det ankommet tre ganger så mange flyktninger som de er innbyggere. Vanligvis tar overfarten fra Tyrkia til Samos ca. 1 time. Menneskesmuglerne derimot, velger å plassere flyktningene i billige gummibåter som gjør reisen lang og farefull hvor flere aldri når land.

Lang erfaring

På Samos møter vi Stavanger-kvinnen Karen Helene Bjørnestad som er leder for Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i Hellas. Bjørnestad ble sendt til Hellas for å håndtere den største humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig. Og hun vet hva hun driver med: siden 1997 har hun ledet internasjonale operasjoner for å hjelpe mennesker i nød. Hun har blant annet opplevd å ha 120.000 flyktninger «på døra» i Kongo, vært i krigssoner i land som Afghanistan og Kosovo, og i 20 år utelukkende hatt en arbeidsdag rundt mennesker i krig, nød og elendighet.

Utrettelig arbeid

Bjørnestad opplever et stadig økende humanitært behov i Hellas, der hun og hennes kollegaer arbeider døgnet rundt for å bistå de nærmere 40.000 flyktningene som er strandet. Mat og hygieneartikler, medisinsk behandling, aktiviteter for barn og familiegjenforening er noe av arbeidet Røde Kors utfører. På det lukkete mottaket ser vi plakater med bilder av mennesker som har mistet sine kjære under flukten: en mann søker barna sine, et barn søker sin mor – en hel vegg er dekket med savnet-bilder. Røde Kors har satt inn en mobil enhet som skal bistå i søkene. Tross stengte grenser, usikkerhet, vanskelige forhold og restriksjoner, kjenner heldigvis verken Bjørnestad eller Røde kors noen grenser for sitt arbeid.

Kritisk til EU-avtalen

Bjørnestad er kritisk og spørrende til EU-avtalen. Er det Europas behov eller flyktningenes behov som settes først? Er flyktningenes verdighet mindre viktig enn politiske avtaler? Individets rettigheter er nesten ikke-eksisterende. EU-avtalen tilbyr ingen løsning på de egentlige problemene og vil med stor sannsynlighet verken stoppe flyktninger eller menneskesmuglere. Flyktningene vil kunne finne nye ruter, og menneskesmuglere innretter seg ikke etter EU-direktiver.

Usikker situasjon

Tilbake til kaia på Samos møter vi flyktninger som gjør seg klar for avreise med båt til Athen samme ettermiddag: kaien skal tømmes og over 500 mennesker skal sendes. Men de frivillige og hjelpeorganisasjonene som er til stede, sier de venter nye flyktninger i natt. Flyktningene lager sekker av gamle redningsvester, og virker tilfredse. Vi deler ut noen gaver til barna som de kan ha med seg på overfarten. Alle de frivillige her understreker usikkerheten i situasjonen. For vet flyktningene hvilke forhold som venter dem i Athen? Og at Athen sannsynligvis vil bli et «bosted» snarere enn et nytt midlertidig stopp? Hvor skal de eventuelt ta veien videre? Grenser er stengt!

Alle kan bidra

Hellas er et prøvet land i økonomisk krise, men hvor flere flyktninger har ankommet enn noe annet land i Europa. Man har bare måttet forholde seg til at flyktninger ankommer og dermed finne de beste løsningene. Hellas gjør sitt. Vi kan bidra med å ta i bruk de greske øyene i sommer. Det vil hjelpe på økonomien. Og ikke minst kan vi ta godt vare på den lille promillen av verdens flyktninger som har funnet veien til Norge. I høst handler TV-aksjonen om å styrke Røde Kors sitt arbeid med å gi livsviktig hjelp til mennesker i krig og konflikt. Som Karen Helene Bjørnestad sa: Menneskesmuglere innretter seg ikke etter en avtale mellom EU og Tyrkia - Europa får ikke færre flyktninger! Situasjonen er ikke løst, det er ikke over.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Tre Stavanger-søstre hjelper flyktninger i Hellas

  2. Rykter gir falske forhåpninger til flyktninger ved grensa i Hellas

  3. Hellas forsøker å tømme leiren ved grensa til Makedonia

  1. Debatt