Taushet er utålelig

DEBATT: Hvordan har vi klart å lage oss et helsesystem som ikke er gjennomsiktig og oppe til kontinuerlig demokratisk debatt, når helse er dyreste post på de fleste statsbudsjett?

«Hvordan kan politikerne og vi godta at den største industrien i verden og den med høyest profitt – altså legemiddelindustrien – får bedrive forskningsmanipulering, hemmeligholde resultater som ikke passer dem, hemmeligholde bivirkninger og påvirke til senkede diagnosekriterier som på et blunk kan gi milliarder i merinntekter til private firma?» spør Jan Inge Reilstad og Målfrid J. Frahm Jensen. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Jan Inge Reilstad
    Leder, Kåkå Kverulantkatedralen
  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Gjesteredaktør, Kåkå Kverulantkatedralen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Niels Christian Geelmuyden kom i fjor med boken «Pillebefinnende». Hva vet vi om medisinene vi tar? En anmelder kalte boken årets mest sjokkerende, med overskriften: «Utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boken.»

Rungende taushet

Det har, dessverre som forventet, vært en rungende taushet rundt boken til Geelmuyden. Men ikke bare fra legemiddelindustrien (LMI). Verken Legemiddelverket (som godkjenner og overvåker legemidlene), arbeidstakerorganisasjoner eller brukerorganisasjoner har brydd seg noe særlig om konklusjonen i en annen anmeldelse: «Denne boken kan rokke ved medisinsk praksis og endre det helsepolitiske bildet». Selv om dagspressen har levert oppsiktsvekkende og kritiske anmeldelser, så blir det med det, når absolutt ingen vil delta i debatten om vår sterkt økende medisinbruk, og om industrien som tilbyr legemidlene drives på gjennomsiktig og samfunnsnyttig vis.

Hvorfor har ikke dagspressen fungert som vaktbikkje og fjerde statsmakt her?

Hva skyldes dette? Er leger, sykepleiere, farmasøyter, fag- og brukerorganisasjoner, politikere og andre «kjøpt» av legemiddelindustrien? Hvordan har vi klart å lage oss et helsesystem som ikke er gjennomsiktig og oppe til kontinuerlig demokratisk debatt, når helse er dyreste post på de fleste statsbudsjett? Hvordan kan leger, sykepleiere og pasienter godta å bli fylt opp med stadig flere medikamenter de vet stadig mindre om? Hvordan kan politikerne og vi godta at den største industrien i verden og den med høyest profitt – altså legemiddelindustrien – får bedrive forskningsmanipulering, hemmeligholde resultater som ikke passer dem, hemmeligholde bivirkninger og påvirke til senkede diagnosekriterier som på et blunk kan gi milliarder i merinntekter til private firma?

Les også

Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose

Er det lov å si slikt?

Både Norsk Farmaceutisk Tidsskrift og Fagbladet Sykepleien skal ha kreditt for å ha forsøkt. Sistnevnte klarte å booke et intervju med Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, men bare om hun ikke fikk spørsmål om boken til Geelmuyden. Er det lov å si slikt høyt i Norge fra en slik posisjon? Hvorfor har ikke dagspressen fungert som vaktbikkje og fjerde statsmakt her? Hvorfor har ikke hennes egne medlemmer arrestert henne for slett svar?

Nåværende helseminister, Bent Høie, skal krediteres for at han nylig gikk kraftig ut mot legemiddelfirmaet Biogen, og presset dem til å senke prisene på Spinraza til en pris helsemyndighetene kunne godta. Kan vi hjelpe Bent Høie dit hen at han slipper å sidestille legemiddelproduksjon med «kjeltringvirksomhet» for å sikre norske medborgere tilgang til nødvendige medisiner?

Temauke

Kåkå kverulantkatedralen mener boken «Pillebefinnende» setter søkelys på enormt viktige samfunns- og helsemessig utfordringer. Derfor lager vi 4.-7. april en temauke med seks arrangement som inviterer til kunnskapsformidling, samtale og debatt om folkehelse og legemiddelbruk.

Da vi hadde fått 20 avslag på forespørsler om deltakelse sluttet vi å telle.

Programarbeidet vårt har pågått en god stund. Til temauken ønsket vi å få med representanter fra LMI, Legemiddelverket, helseministeren, Norsk Psykiatrisk Forening, Norsk allmennlegeforening, forskere, legemiddelfirma, brukerorganisasjoner, pasienter og pårørende. Vi ønsket deltakelse fra de som synes utskrivningspraksisen av legemidler i Norge er bra, og vi ønsket deltakelse fra de som synes praksisen strider mot all fornuft. Vi ønsket deltakelse fra forskere som ikke har fått publisert sine forskningsresultater fordi det ikke samsvarte med bestillerens (legemiddelindustriens) ønske, og fra dem som har fått publisert. Vi ønsket å høre hva legemiddelindustrien selv hadde å si om Geelmuydens gravende arbeid.

Da vi hadde fått 20 avslag på forespørsler om deltakelse sluttet vi å telle. Karita Bekkemellem fikk mulighet til å velge hvilken dag hun ville delta, og hun fikk tilbud om å sende andre fra LMI, om det var ønskelig. Hun valgte likevel å takke nei, åpenbart uten bekymring for at dagspresse eller opinion reagerer på svaret. Etter å ha vært i dialog med åtte legemiddelfirma uten positiv respons, endte vi med å antyde at vi ville offentliggjøre navnet på de som svarte nei til deltagelse. Da fikk vi omsider svar fra to av dem, Pfizer og Bayer, som tok ansvar og svarte ja til å stille i debatten om legemiddelindustriens forskning.

Betimelige spørsmål

I boken stiller Geelmuyden også betimelige spørsmål om brukerorganisasjonenes rolle. Ifølge Geelmuyden mottar de største pasientforeningene millioner av kroner i støtte fra legemiddelindustrien. Påvirker dette deres lobbyvirksomhet? Og i hvilken retning? Er det derfor de også er tause?

Taushet er gull, virker det dessverre som legemiddelindustrien og helsesystemet lever og fungerer etter. Fra samfunnets ståsted er det imidlertid GK Chestertons versjon som gjelder: Taushet er en utålelig replikk!

Les også

  1. Leger slår alarm om ADHD-medisinering

  2. Høie vil ha dansk-norsk framstøt for billigere million-medisin

Publisert:
  1. Debatt
  2. Jan Inge Reilstad
  3. Legemiddelindustrien
  4. Legemiddelverket
  5. Niels Christian Geelmuyden

Mest lest akkurat nå

  1. To mindreårige gutter siktet etter knivstikking på Revheim

  2. Hun har en Porsche i roségull: – Nå som verden er så trist, trenger vi farger

  3. Mann i 30-årene risikerer for­varing etter å ha for­grepet seg på ett år gammel datter

  4. Fire nye smitte­tilfeller i Stavanger – ingen i Sandnes eller Sola

  5. Eva hadde kjørt lastebil i flere år. Da pande­mien brøt ut, så hun en annonse hun ikke klarte å legge fra seg

  6. De fleste syns det er OK å kjøre litt for fort