Vil vi ha en Forusby i Stavanger sentrum?

DEBATT: Er Forus blitt for kjedelig? Skal vi få en Forusby i sentrum? Har Forus vært forgjeves? Det er åpenbart at deler av næringslivet i Stavanger er klar til å sage av den grenen de selv sitter på.

– Den historiske byen med sin blanding av nye og gamle bygg er noe av grunnlaget for at byen tiltrekker seg et sekssifret antall cruiseturister hver sommer, skriver Nils Jacobsen.

Debattinnlegg

  • Nils Jacobsen
    Nils Jacobsen
    Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Når Næringsforeningens Harald Minge 23. februar skriver i Aftenbladet om sentrumsplanen, vil han gjerne framstå som balansert. Derfor skriver han at Næringsforeningen har «tatt til orde for den viktige balansen mellom vern og utvikling».

Les også

Økonomiske egeninteresser er en del av kampen om sentrum

Tydelig provosert

Samtidig er han tydelig provosert av Kristin Hoffmann som snakker om «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner». Han er også provosert av at «førsteutkastet til sentrumsplan […] har blitt grundig gjennomhullet med innsigelser fra statlige myndigheter, særlig Riksantikvaren».

Det kan se ut som Minge ikke har lest de mange innleggene mot planens overdrevne dimensjoner, fra organisasjoner og enkeltpersoner i byen. Han velger iallfall å ikke lytte til den siden.

Helt siden 1975 har sentrumsutviklingen vært styrt av regler som åpner for nybygg som tilpasser seg strøkets skala.

Slipper katten ut av sekken

I siste avsnitt slipper Minge katten ut av sekken når han skriver: «Stavangers sentrumsplan fra 1996 har hatt mer karakter av en verneplan enn en plan for vekst og utvikling […] med den konsekvens at veksten har havnet andre steder i regionen.»

Lever hr. Minge og jeg på samme klode? Ser han en virkelighet jeg ikke ser, eller er han blind? Har det ikke vært bygget nytt i sentrum siden 1996? Hva med Konserthuset, Oljemuseet, Geoparken, nytt kontorbygg i Smedgatekvartalet, ny kontorfløy i Hospitalsgaten, Fisketorget, Kulturskolen og videregående skole for musikk og dans i Bjergsted, kontorbygg for Petoro, Comfort hotell på Løkkeveien, Clarion hotell i Olavskleiva, Scandic hotell i Verksgata, Blå Magasin, Stavanger Aftenblad, Hurtigbåtterminalen, Zara butikklokaler i Kirkegata, og ca. 1000 boliger på Straen og ved Badedammen?

Plan- og bygningsloven ble ikke fulgt

Og da er ikke byggeskandalen på Holmen tatt med, der det ble bygget butikker og boliger i seks og ti etasjer, klart i strid med gjeldende reguleringsplan for strøket, og uten at plan- og bygningsloven ble fulgt. Dette er det Minge kaller «vern».

En serie med nye byggverk, bygd fra bunnen av og (for det meste) med tilpassing til strøkets målestokk. Et avgjørende ord i denne sammenheng er skala. Skala har å gjøre med gatebredder og bygningenes høyde, bredde og volum. Byens styrke og potensial ligger i å pleie denne bystrukturen ved å kreve at ethvert nytt bygg tilpasser seg strøkets skala.

Stavanger sentrum inneholder flere interessante eksempler på små og store nybygg i en eksisterende bystruktur. På toppen av dette har byen investert i Blå promenade, som binder det hele sammen. For mange av oss som lever i og bruker denne byen er Stavanger sentrum fullt utbygget.

Forus reddet Stavanger

På 1960-tallet, da bilene presset på og ville inn i sentrumsgatene, satset byens planleggere og politikere på det nye avlastningsområdet Forus. Her var det plass for det Minge kaller «en kritisk masse av sammenhengende utbyggingsområder». Forus reddet Stavanger sentrum fra å bli bygget i filler. Er Forus blitt for kjedelig? Skal vi få en Forusby i sentrum? Har Forus vært forgjeves? Det er åpenbart at deler av næringslivet i Stavanger er klar til å sage av den grenen de selv sitter på.

Den historiske byen med sin blanding av nye (se listen over) og gamle bygg er noe av grunnlaget for at byen tiltrekker seg et sekssifret antall cruiseturister hver sommer. Kommer de for å se St. Olavs-kvartalet eller 26 etasjer i Knud Holms gate? Nei. De kommer for å se trehusbyen.

De går i land fordi de kommer rett inn i fotgjengervennlige gater med nye og gamle hus i en menneskelig målestokk. Helt siden 1975 har sentrumsutviklingen vært styrt av regler som åpner for nybygg som tilpasser seg strøkets skala. Byen trenger politikere som er i stand til å aksle en slik utvikling, og ikke bøyer av for aggressive tomtespekulasjon.

Holmenprosjektet er nevnt, og i Knud Holms gate sa et flertall av politikere ja til 26 etasjer, slik at utbyggeren selv måtte ta rev i seilene og si vi trenger bare 19 etasjer.

Godt vi har stemmer som Hoffmann

Er det bare byens egne innbyggere som ser galskapen i dette? Og skal Nytorget få sju etasjer? Godt vi har stemmer som Kristin Hoffmann.

Les også

  1. Om «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner»

  2. Vi ønsker en åpen sentrumsplanprosess

  3. Næringslivet går til kamp om byen, men mot hvem?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Kristin Hoffmann
  4. Harald Minge
  5. Riksantikvaren

Mest lest akkurat nå

  1. Vil ha bom mot russ og sextrafikk på landets lengste sandstrand

  2. Været skaper problemer i trafikken - og i kveld kan snøen komme

  3. Spent på grønt nivå: – Hver telefon kan være en telefon om ny smitte

  4. Koronapasient i 50-årene døde på SUS

  5. Viking på plass i Spania: Strammer kraftig inn i koronafrykt

  6. Barn er flinkest til å låne bøker – her er bøkene de helst vil låne