Barnevernet må bli prestisjeprosjekt

DEBATT: Det nye trafikklyssystemet for barnevernet viser rødt og gult i over halvparten av kommunene. Da må varsellampene til kommuneledelsen blinke.

«Det er ubehagelig å bli kikket i kortene, men vi kan ikke godta at barn ikke får den hjelpen de har krav på», skriver Linda Hofstad Helleland og Monica Mæland. Foto: Shutterstock (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Linda Hofstad Helleland
    Barne- og likestillingsminister (H)
  • Monica Mæland
    Kommunal- og moderniseringsminister (H)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Vi vet at det dessverre ikke alltid gis god nok støtte til fosterhjem. Derfor er det så viktig at tilsynet med og oppfølgingen av fosterhjemmene blir bedre. Det handler om barns rettssikkerhet og mulighet til å si fra. Når undersøkelsessaker blir liggende for lenge, kan det i verste fall bety at barn og unge lever med vold eller omsorgssvikt.

Trafikklyssystemet viser at risikoen for svikt i tilbudet til utsatte barn og unge er høy på de tre lovkravene det er rapportert på. Dette bør få ordførere og rådmenn i kommunene til å ta grep. Vi forventer at politikerne og ledelsen i kommunene tar ansvar for barnevernet sitt, og sørger for at de er i stand til å ta vare på de aller mest sårbare barna.

Det vil det nye trafikklyssystemet hjelpe dem å gjøre. Systemet gir ikke et fullstendig bilde av kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet. Det er derfor viktig at kommunene går bredere til verks for å undersøke tilstanden i egen tjeneste. Men det er ikke valgfritt å følge opp lovkrav.

Politikernes ansvar

Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet. Det finnes mange dyktige medarbeidere i barnevernet, som hver dag gjør sitt ytterste for at barn og familier skal få den hjelpen de trenger. Men tjenestene blir ikke bedre enn det systemet de jobber innenfor. Et godt barnevern krever et ambisiøst, politisk lederskap.

Barnevernets arbeid er rettet mot barn og familier som er i en vanskelig situasjonen og som ikke alltid høres så godt. Engasjementet blant innbyggerne i kommunene er også annerledes enn på andre områder som barnehage og skole, der mange har sterke interesser av at kvaliteten er god. Derfor er det så viktig at politikerne følger ekstra med. Det bør være et prestisjeprosjekt å ha et godt tilbud til de mest sårbare og utsatte som trenger velferdssamfunnet mest. De kommunene som lykkes best med å få på plass gode tilbud,
kjennetegnes av at politikerne og kommuneledelsen er engasjerte, vurderer kvaliteten og stiller klare forventninger. Et samfunn er aldri bedre enn hvordan vi behandler dem som trenger oss aller mest.

Hva gjør regjeringen?

Regjeringen vil innføre krav om årlig rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten til kommunestyret, slik at den øverste ledelsen i kommunene lettere får innsikt i og kan følge opp kvaliteten i egen tjeneste.

Samtidig er vi bekymret for at små kommuner har et sårbart barnevern. Fylker med høy samlet risiko har generelt mange små kommuner målt i innbyggertall. Barnevernet trenger gode og sterke fagmiljøer. Det viktigste grepet er større kommuner og videre arbeid med kommunereformen.

Regjeringen har satt i gang et historisk kompetanseløft for det kommunale barnevernet. Vi skjønner at det er ubehagelig for kommuneledelsen å oppdage at de er røde eller gule når de ser på kartet over Kommune-Norge i trafikklyssystemet. Det er ubehagelig å bli kikket i kortene, men vi kan ikke godta at barn ikke får den hjelpen de har krav på. Nå forventer vi å se en endring.

Les også

  1. Stavanger ber om felles nasjonal ordning i barnevernssaker

  2. Erna Solbergs nyttårstale

  3. Å, så feigt eit fleirtal på Stortinget!

  4. Skammelig, Sandnes!

Publisert:
  1. Debatt
  2. Monica Mæland
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Barnevern

Mest lest akkurat nå

  1. Borghild Fiskå er død

  2. Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad

  3. Da strømmen ble borte, tømte lokalbutikken fryseren og ga ut gratis is

  4. – Alle har en historie, og kanskje spesielt vi som sitter på dette toget til Egersund

  5. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner i Rogaland – ett av dem i år

  6. De har pusset opp 13 boliger de siste 17 årene. Nå har de omsider funnet roen på Tau