Barnevernet trenger hjelp!

DEBATT: Vi politikere må ta innover oss at situasjonen i
barneverntjenesten er alvorlig.

– Rådmannen la frem sitt budsjettforslag 5. oktober, med en styrking til barnevernet på 1,3 millioner, altså 2-2,5 stillinger. Samtidig vet vi at barnevernet sitt behov ligger nærmere 20, skriver Ine Haver, Linda Krüger, Ingrid Kristine Aspli, Daria Maria Johnsen og Sara Nustad Mauland.

Debattinnlegg

  • Ine Haver
    Sosionom med master i sosialt arbeid, Stavanger Ap
  • Linda Krüger
    Medlem av kommunalstyret for levekår, Ap
  • Ingrid Kristine Aspli
    Medlem av kommunalstyret for levekår, SV
  • Daria Maria Johnsen
    Gruppeleiar, Stavanger MDG
  • Sara Nustad Mauland
    Gruppeleder Rødt
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Snart kommer kvalitetsplanen for barneverntjenesten i Stavanger kommune. Mange politikere på tvers av partilinjene har engasjert seg i debatten om barnevern og det har kommet opp mange og gode tanker og forslag i debattene som har gått. Noe av det som ble utfallet er nettopp kvalitetsplanen. Bestillingen kom fra levekårsstyret i 2016, og i oktober
legges planen.

Folk slutter eller blir syke

Vi har gjort et dypdykk i barnevern sammen med fagfolk i nettopp barnevernet. Ap fremmet forslag om blant annet at søsken skal holdes sammen i fosterhjem, at det skal tilbys kursing for foreldre på helsestasjonen, å innføre en stilling til familiekoordinator, gi et tidlig tilbud om
advokat, rekruttere flere menn inn i barneverntjenesten og gi tid til kompetanseheving og veiledning av de ansatte m.v. Vi politikere må ta innover oss at situasjonen i
barneverntjenesten er alvorlig. Hver kontaktperson har ansvar for altfor mange barn. Flere barn er uten kontaktpersoner fordi folk slutter eller blir syke.

Vi er avhengige av et barnevern med ansatte som har tid til å gjøre grundig arbeid, treffe gode tiltak og møte mennesker med empati og omsorg.

Barnevern handler om mer enn kunnskap og kompetanseheving. Men kompetanseheving i
barnevernet handler også om å sørge for at de som har opparbeidet seg erfaring blir værende i tjenesten. På landsbasis er det i snitt over 30 prosent turnover (SSB, 2014), i tillegg til høyt sykefravær. Når folk ikke blir værende, går tjenestene glipp av den kompetansen de har opparbeidet.

Barnevernet er instansen som skal ivareta barn og unge som opplever omsorgssvikt og gi familier med særskilte behov veiledning. Dette innebærer at kommunen som arbeidsgiver må ha evne til å ivareta de ansatte i barnevernet – de som jobber med svært krevende saker,
og under krevende forhold. Hvordan er det å være den personen som står i dette?

Les også

Stavanger-rådmannen: Utgiftene øker mer enn inntektene - nå må vi sette tæring etter næring

Medfølelsestretthet

Barnevernsansatte eksponeres for menneskeskjebner og familier i kriser. Dette krever profesjonalitet og fagfokus, men det krever også empati og tilstedeværelse. Ikke minst krever det tid. Medfølelsestretthet og vikarierende traumatisering er to begreper vi bør vite
hva handler om når vi snakker om hvordan ivareta ansatte i barnevernet.

Innenfor hjelpeyrkene har man begynt å anerkjenne at hjelpere blir sterkt påvirket av arbeidet de gjør. De utsettes for potensielt traumatiske hendelser ved arbeid i bl.a. nødetatene, eller ved sekundær eksponering for traumer ved å høre klienter snakke om traumer de har opplevd, som ved å hjelpe mennesker som nylig har blitt utsatt for overgrep og ved arbeid i barneverntjenesten.

Snakkes for lite om

Medfølelsestretthet er en dyp følelsesmessig og fysisk
utmattelse som profesjonelle hjelpere kan utvikle. Det er en yrkesrisiko som det snakkes for lite om generelt, men kanskje spesielt i barnevern. Nesten alle hjelpere vil til slutt utvikle dette til en viss grad. Vikarierende traumatisering er en kumulativ prosess. Vi snakker ikke
om den tyngste historien du noen gang har hørt, vi snakker om de mange tusen historiene
du ikke engang kan huske at du har hørt. Hvor blir disse historiene av når arbeidsdagen er over?

Det er på høy tid å se på hva de ansatte trenger for å forebygge dette. Rådmannen la frem sitt budsjettforslag 5. oktober, med en styrking til barnevernet på 1,3 millioner, altså 2-2,5 stillinger. Samtidig vet vi at barnevernet sitt behov ligger nærmere 20.

Barnevernsarbeid er forebyggende og avhjelpende arbeid. Det er essensielt at saksbehandlere ikke drukner i
krevende saker mens de skal møte familier i krise. Ønsker vi at Stavanger skal ha landets beste barnevern? Ønsker vi en reell satsing på «tidlig innsats», som vi er forpliktet til? Da er vi avhengige av et barnevern med ansatte som har tid til å gjøre grundig arbeid, treffe gode tiltak og møte mennesker med empati og omsorg. I motsatt ende får vi utbrenthet, stor turnover, dårligere saksbehandling og mister verdifull kompetanse.

Blir i tjenesten

Ved å tilføre barneverntjenesten flere stillinger oppnår vi flere ting. Vi beholder kompetente ansatte som blir i tjenesten over tid, og de ansatte får bedre tid til veiledning som er det best egnede virkemiddelet mot nettopp turnover og utbrenthet.

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt vil jobbe for å prioritere og styrke barnevernet med flere stillinger til saksbehandling i sitt kommende samarbeidsbudsjett.

Kommunen skal være en ansvarlig arbeidsgiver og en ansvarlig tjenesteleverandør, samtidig skal vi aldri glemme menneskene i det hele, både de ansatte og familiene. Barnets beste avhenger av et velfungerende barnevern.

Publisert: