Det gode veivalget for KrF; hensynet til sperregrensen og vekstpotensial

KRONIKK: Uansett hvilke hensyn KrF legger vekt på når partiet skal velge side, bør partiets vekst være ett av dem. Tallene viser at KrF har mange potensielle velgere til venstre for seg.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

For alle politiske nerder er spørsmålet om KrFs veivalg både julaften og 17. mai samtidig. Ikke bare fordi hva KrF lander på vil være viktig for landet – avgjørelsen vil forme norsk politikk i år framover – men også fordi det potensielt kaster om på det kjente mønstre i politikken.

For KrF er spørsmålet hvordan man kan få til en dynamikk mellom partiene som drar inn mot sentrum, og ikke ut mot ytterkantene i landskapet. Man kan jo ikke si annet enn at det er en gave å følge politiske nyheter når slike kort er i spill.

Sperregrensen

Det er mange viktige hensyn KrF skal ivareta når de skal finne fram til det gode veivalget for partiet. Fra et statsvitenskapelig ståsted er det imidlertid ett hensyn partiet må ta, i tillegg til de andre, for at man skal kunne hevde at det er et godt utfall for partiet. Og det er å velge et alternativ som bidrar til at partiet vokser. En tilværelse rundt sperregrensen er politisk ekstremsport partiet nå har drevet med i mange år, og en tydelig kontrast til partiets toppår under Bondevik eller Korvald, hvor man var oppe og luktet på 15 prosent oppslutning.

Meningsmålinger og hva som blir målt

Avisene vil de neste dagene komme til å boble over av meningsmålinger som peker i den ene eller den andre retningen. Dessverre for en diskusjon om KrFs vekstpotensial har mange av undersøkelsene som til nå har vært publisert, heller sirklet rundt et annet spørsmål: Hvilket veivalg er det sannsynlig at KrF gjør? Da er det blant KrF-ere det er naturlig å «sjekke stemningen».

Det har vært betydelige svakheter ved flere av disse undersøkelsene. For eksempel spurte TV2s måling om KrF tilhørte høyre- eller venstresiden, uten å la sentrum være et svaralternativ. Det blir pussig når KrF dypt festet til ryggmargen hverken tilhører høyre- eller venstresiden. KrF er et sentrumsparti.

Hvem er «nesten-KrF-erne»?

Hvor kan KrF finne ny vekst? Skal man finne ut hvor KrF har potensial for å vokse, bør man derimot starte et annet sted. Man bør forsøke å finne ut hvor velgerne som i dag har KrF som andrevalg, befinner seg. Nettopp dette har Ipsos undersøkt. Her finner man over flere år at rundt 50 prosent av velgerne som har KrF som andrevalg, stemmer i dag Sp, Ap, SV eller MDG. Antallet «nesten-KrFere» blant dagens regjeringspartier er cirka det samme – men en hårsbredd færre enn i sentrum-venstre.

Det er hos de store partiene nær sentrum det er flest «nesten-KrFere». Flest i Høyre, fulgt av Senterpartiet og deretter Arbeiderpartiet. Til sammen står disse partiene for mer enn 70 prosent av KrFs potensielle velgere – ca 30 prosent i Høyre, ca 30 prosent i Senterpartiet og ca 15 prosent i Arbeiderpartiet. Også dette har vært rimelig stabilt over flere år.

Dette mønsteret finner man igjen i tall fra Norsk medborgerpanel. Her blir de ulike partienes velgere spurt om de misliker eller liker andre partier. Blant alle de spurte er det om lag 50 prosent som misliker KrF, mens 25 prosent liker KrF. Andelen som liker KrF, øker noe jo nærmere sentrum man kommer. Det eneste partiet som skiller seg markant fra de andre, er Senterpartiet. Sp er det eneste partiet, foruten KrF selv, som har flere som liker (ca. 40 prosent) enn som misliker (ca. 35 prosent) partiet.

Les også

KrF-velgere misliker Frp mer enn SV

Begge disse målingene altså har vist et stabilt mønster over flere år: KrF har et betydelig potensial også ved å se mot venstre. Tilstrømmingen til partiet de siste ukene, både av nye medlemmer og av nye velgere, kan jo også tyde på at disse holdningene blant folk kan få utslag i konkret vekst for partiet. KrF har fått 2000 nye medlemmer siden Hareides tale – mange av dem antakelig fordi de hadde sansen for Hareides budskap. Og partiet har hatt flere målinger rundt 5 prosent for første gang på en god stund.

Mulig/umulig

Målet for alle som vil KrF vel, må være å nå ut til flere slags velgere, slik at man over tid kan ligge stabilt høyere enn 3–4 prosent oppslutning. En god vekststrategi for KrF vil antakelig være å markere seg på en sak man har eierskap til, og samtidig søke samarbeid i nærheten av sentrum. Tallenes tale er at det er lite å hente i ytterkantene av det politiske landskapet.

At det gode veivalget for vekst for KrF vil være å samarbeide med Høyre, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet overrasker kanskje ikke – det er jo et sentrumsparti vi snakker om. Men å samarbeide med Høyre uten Frp, er ikke et mulig valg for KrF.

Les også

Lars Kolbeinstveit, Civita: «Hvis verdier er viktigst for KrF; Hareide tegner et meget misvisende bilde av høyresiden»

Les også

135 KrF-delegater kartlagt: Stort flertall for Erna Solberg i Rogaland KrF

Les også

Lokal KrF-topp ber Knut Arild Hareide fortsette uansett utfall – for å holde KrF samlet