Hva vet levekår og de egentlig om demens?

DEBATT: Spørsmålet til Liv Evje i Aftenbladet 29. desember 2018 treffer godt og avslører i realiteten «keiserens nye klær» i spørsmål om demensomsorg i Stavanger.

– Det er mye vi dessverre ikke vet om demens. Vi vet imidlertid at oppgavene ikke blir lettere for pasienter eller pårørende om vi skyver viktige beslutninger foran oss eller praktiserer «keiserens nye klær» der en «gammel» sykehjemsplass presenteres som en «ny», skriver Cecilie Bjelland og Arnt-Heikki Steinbakk.
  • Arnt-Heikki Steinbakk
    Fraksjonsleder for Ap i kommunalstyret for levekår
  • Cecilie Bjelland
    Tidligere fraksjonsleder for Ap i kommunalstyret for levekår
Publisert: Publisert:
Les også

Hva vet levekårstyret i Stavanger egentlig om demens?

icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På den ene siden står skredderne i flertallspartiene med Høyre og Frp i spissen med leder og nestleder i levekårsstyret. Deres mantra til folket er at «vi må tenke smart og helt nytt» i eldreomsorgen og slik forklares en uforsvarlig manglende satsning på sykehjemsplasser i Stavanger. På den andre siden står Arbeiderpartiet sammen med SV, MDG og Rødt om et budsjett der vi legger opp en helhetlig politikk for å møte utfordringene for nåværende og fremtidige pasienter med demens.

Vi vil supplere med en reform i Stavanger som legger opp til mer tid, fysisk nærhet og god informasjon i eldreomsorgen.

Ikke enten eller

Alle partier i Stavanger støtter helhjertet opp om strategien til prosjektet «Leve hele livet». Folk skal leve friskere og lengre hjemme. Men for oss i Arbeiderpartiet er dette ikke et «enten – eller» og våre politikere legger følgende til grunn:

  • Trygghet, sikkerhet og verdighet skal legges til grunn for vår eldreomsorg. «Digitalisering, smartere og raskere» er ord som går igjen når stadig strammere budsjett skal gjøres opp, men dette er ord som kan være i direkte motstrid til behovene for pasienter med demens. Vi vil derfor supplere med en reform i Stavanger som legger opp til mer tid, fysisk nærhet og god informasjon i eldreomsorgen. Det gjør vi ikke bare med ord, men legger inn penger i vårt budsjett til et første steg på styrket bemanning i både hjemmesykepleien og på sykehjem.
  • Vi mangler i dag sykehjemsplasser i Stavanger. Det er ikke bygget en eneste ny «netto» sykehjemsplass i Stavanger de siste årene, og det legges heller ikke opp til annet før langt ut på 2020-tallet. Lervig sykehjem erstatter eksisterende plasser som legges ned. Samtidig venter 60 –100 personer konstant på langtids- sykehjemsplass. Når disse pasientene bruker korttidsplasser som skulle fungere som avlastning for andre, blir situasjonen verre, ikke bedre, for mange eldre og pårørende. I denne situasjonen blir det for oss uforståelig at Høyre og flertallspartiene stemmer ned vårt forslag om å starte bygging av nytt sykehjem.
  • Vi trenger flere, ikke færre sykehjemsplasser i årene fremover. De fleste kan se fram til en alderdom uten demens. Men dessverre vil personer med demens likevel stige i Stavanger ettersom totalantallet eldre stiger kraftig fra og med 2020. For noen av disse vil det være nødvendig med sykehjemsplass, plasser der mange med demens allerede i dag må stå i kø.
Les også

Demente får egen «landsby» i Stavanger

Les også

Vi trenger enda en ny demens-landsby

Noen sier det er vanskelig å se de politiske forskjellene i Stavanger, men ta da en kikk på de faktiske prioriteringene. Det er mye vi dessverre ikke vet om demens. Vi vet imidlertid at oppgavene ikke blir lettere for pasienter eller pårørende om vi skyver viktige beslutninger foran oss eller praktiserer «keiserens nye klær» der en «gammel» sykehjemsplass presenteres som en «ny».

Forutsigbarhet og tid

For land uten en allmenn og god eldreomsorg ser vi også at viktige verdier i samfunnet blir truet, som for USA der kvinners tilbakegang fra arbeidsmarkedet tilskrives et stadig større behov for å trø til som pårørende.

Vi tenker gjerne både smart og nytt, men i møte med pasienter med demens og deres pårørende er forutsigbarhet, tid og nærhet ord som ikke går av moten i Arbeiderpartiet.

Publisert: