Når politikerne blir aksjonister med velgernes skattepenger

DEBATT: Flertallspolitikerne i Stavanger har i sitt budsjettforslag bestemt å bevilge 1,5 millioner kr per år til NuArt i tre år. Disse pengene kommer fra et ukjent sted og i tillegg til kulturbudsjettet.

Elin Reboli Melberg er kunstner, kunsthåndverker og fagrepresentant i Stavanger kommunes kunstutvalg. Dette debattinnlegget, skrevet som et brev til politikerne i Stavanger, presenterte hun for andre kunstnere tirsdag. De stiller seg bak teksten.
  • Elin Reboli Melberg
    Elin Reboli Melberg
    Kunstner, kunsthåndverker og faglig representant i Stavanger kommunes kunstutvalg
Publisert: Publisert:
  • Dette debattinnlegget underskrives av kunstnerorganisasjoner og en rekke kunstnere. Se listen nederst.
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg vet hvor godt arbeid kulturadministrasjonen i Stavanger gjør og har også opplevd et godt og tillitsbasert samarbeid mellom kulturpolitikerne og meg som faglig representant i kunstutvalget i kommunen. Derfor overrasket denne saken meg ekstra mye, og jeg har mange spørsmål, mest av alt til våre politikerne.

Jeg har ikke sett NuArt i noen offentlige søknadsregistre den siste tiden, og jeg er usikker på hva grunnlaget for avgjørelsen om den plutselige og enorme treårige støtten på 1,5 millioner per år – til sammen 4,5 millioner, som vi kunne lese om i Aftenbladet 23. november – er basert på.

Les også

Gatekunstfestivalen Nuart er tilbake i Stavanger neste høst, takket være ny millionstøtte fra Stavanger kommune

Basert på det som var?

Flertallspartiene tar denne avgjørelsen, med bruk av friske kulturmidler, basert på hva? Har de sett noen faglig visjon, fornying av innhold og program som er av kunstnerisk og faglig interesse som understøtter denne massive bevilgningen? Har street art (gatekunst; red.mrk.) blitt relevant på en helt ny måte det siste året, eller er dette kun basert på det som en gang var?

Dette er ikke en festival som går over en avgrenset tidsperiode, og som man kan velge å forholde seg til eller ei. Den resulterer årlig i permanente visuelle uttrykk i det offentlige rom som man må forholde seg til – enten de er gode, som noen av de er, eller dårlige, som mange er. Mye av dette forfaller også og ser ut som visne blomster på en vegg. Det finnes ikke noen fungerende vedlikeholdsplan, som er en selvsagt del av andre offentlige kunstprosjekt.

Les også

Nuart-kunst ødelagt

Forskjellsbehandlingen mellom streat art og alle andre uttrykk innen samtidskunst og kunsthåndverk i det offentlige rom er enorm. Hvor er kvalitetssikringen? Hvem sier at «folk flest vil ha dette», som vi kunne lese politikerne uttale? Er det basert på en undersøkelse? Og er det med det sagt at det er til byens beste? Hvem har politikerne her fått faglige råd av? Er det i den retningen man vil videre, gjennom å gjenta det som har blitt gjentatt i så veldig, veldig mange år?

Øyvind Jacobsen (Ap) innrømte på det åpne møtet om kunst i det offentlige rom mandag 28. november – der jeg første gang presenterte dette innlegget – at det ikke ligger noen faglig kompetanse bak denne avgjørelsen. Den er kun basert på politikernes lyst.

Andre kunstneriske uttrykk i offentlig rom må forholde seg til lange byråkratiske, demokratiske prosesser med politiske, administrative og flertall av faglige representanter bak, som sikrer kvaliteten. Men i dette tilfellet blir store midler mer eller mindre tilsynelatende ukritisk delt ut til et spesifikt visuelt uttrykk i det offentlige rom.

Les også

Kunstnere opprørt over millioner til gatekunst

Et aksjeselskap

Flere tok ordet på møtet og kommenterte hvordan denne tildelingen virket absurd, sammenlignet med presentasjonen kommunen nettopp hadde holdt om systemet rundt kunst i det offentlige rom.

John Øivind Eggesbø, rektor ved Kunstskolen i Stavanger, pekte på at NuArt i mange år kun presenterte mannlige kunstnere, at festivalen ikke hadde klart å skape lokal forankring i betydning av å gi plass til lokale street art-kunstnere. Det ble påpekt at festivalen for det meste har hatt én kurator. Den har manglende muligheter for innspill fra nabolag og berørte, ingen geografisk plan eller vedlikeholdsplan.

NuArt er drevet av et kommersielt aksjeselskap (Reed Projects AS), som kan gi utbytte eller utbetale uforholdsmessig høy lønn. Selskapet har blitt kritisert for å gi street art-kunstnerne lite i honorar, men dette er vanskelig å etterprøve siden det ikke er offentlig tilgjengelig informasjon.

Spydspissen er fremtidens bredde.
NuArt er for lengst blitt til bredden
og har utspilt sin rolle som spydspiss.

Bare byjubileet får mer

Denne tildelingen er helt enorm når en vet hvor lite midler det er til andre kunstneriske prosjekt i offentlig rom og hvor stor kampen er om de i feltet. Jeg vil faktisk bruke uttrykket vanvittig. Tar man beløpet som Aftenbladet meldte er tiltenkt Reed Projects og legger det til pengene som er planlagt brukt på kunst i det offentlige rom, så utgjør dette ca. 15 prosent av midlene i tre år. Det er mye, sammenlignet med andre oppgaver og prosjekt i samme periode. Kun byjubileet får mer.

Alt dette kjenner jeg, som profesjonell kunstner, konsulent i offentlige kunstprosjekt og også faglig representant i Stavanger kommunes kunstutvalg at jeg ønsker flere svar på.

Andre alternativer

Jeg sier ikke at street art skal utelukkes, men jeg sier at det uttrykket og den teknikken bør behandles på lik linje med alle andre samtidsverk i det offentlige, slik alle andre profesjonelle og hardt arbeidende kunstnere og kunsthåndverkere må forholde seg til. Hvorfor denne mangeårige forskjellsbehandlingen? Hva i all verden har nå skjedd?

Dersom midlene er friske, som politikerne sier – og om «det ikke går på bekostning av noen andre innen kunstfeltet», som Øyvind Jacobsen forsvarte avgjørelsen med på nevnte møtet – så gjør ikke det at jeg blir betrygget og får færre spørsmål. Det er fantastisk at det finnes friske midler! Kan ikke disse etterlengtet gå til noen av de stedene der det profesjonelle kulturfeltet blør? Til kunstformidling? Få annen profesjonell kunst formidlet ut til befolkningen på nye måter? Øke innkjøpsbudsjett til både kommune og Stavanger kunstmuseum, slik at mer samtidskunst blir tilgjengelig for generasjoner som kommer? Styrke Rask Respons og stipendordningene til det frie feltet? Lista er lang, og feltet kan gi mange gode innspill!

Spydspissen er fremtidens bredde. NuArt er for lengst blitt til bredden, og har utspilt sin rolle som spydspiss.

Kanskje det finnes nye spydspisser som kan ende opp med å sette «Stavanger på kartet»? Trå ut av det konforme, kjære politikere» Vær så snill! Det er ingen skam å snu.


Dette brevet til kommunen og debattinnlegget støttes og underskrives også av:

  • Styret i Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR), ved nestleder Espen Birkedal
  • Norske kunsthåndverkere Vest-Norge, ved leder Linnea Calder
  • Natasja Askelund, kunstner og skribent i Aftenbladet
  • Anna Ihle, kunstner og faglig representant i Stavanger kommunes kunstutvalg
  • John Øivind Eggesbø, rektor ved Kunstskolen i Rogaland
  • David Calder, kunsthåndverker
  • Tove Kommedal, kunstner
  • Åse Anda, kunstner
  • Solveig Landa, kunstner
  • Snøfrid Eiene, kunstner
  • Elin Kjøsnes, kunstner
  • Marit Aanestad, kunstner
  • Ingeborg Kvame, kunstner
  • Helene Espedal Selvåg, kunstner
  • Margrethe Aanestad, kunstner
  • Anne Klovning, kunstner
Publisert: