Ingen industridød i sikte til tross for høye strømpriser

DEBATT: Til tross for høye strømpriser og krevende tider for flere bedrifter, har den store industridøden uteblitt. Tall fra Statistisk sentralbyrå og resultatrapporter fra de børsnoterte selskapene gir en pekepinn på hvorfor.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fra enkelte hold uttrykkes det frykt for at høye strømpriser skal føre til avindustrialisering både av Norge og Europa for øvrig. Det hevdes at lave strømpriser er en avgjørende forutsetning for industri i Norge, og at denne nå trues av at norske strømpriser blir mer lik de europeiske. Noen slike negative spådommer er åpenbart knyttet til et ideologisk ønske om å bryte opp Norges nære forbindelser til Europa.

De høye strømprisene har opplagt vært krevende for mange virksomheter. Regjeringens støtte til bedrifter som fikk brå kostnadsøkninger, kunne definitivt vært bedre.

Mange bruker lite strøm

Likevel har vi ikke sett noen massiv industridød. Hvorfor?

En forklaring er at mesteparten av norsk industri ikke bruker noen stor del av inntektene på elektrisitet. Noen få industrisektorer bruker veldig mye. For industrier som bruker mindre enn 1 prosent av inntektene på å kjøpe strøm, er strømpris neppe avgjørende for konkurranseevnen. Den må komme fra andre forhold, som kompetanse og opparbeidet posisjon.

Den landbaserte industrien i Norge brukte 49 TWh elektrisitet i 2021. Det var 37 prosent av samlet elforbruk i Norge. Mesteparten av industriens kraftforbruk er konsentrert i noen få sektorer, som vi gjerne kaller kraftkrevende industri: Aluminium, smelteverk, kjemiske råvarer og papirindustrien. Disse brukte nær 40 TWh, tilsvarende 25 kWh elektrisitet for hver 100 kroner i omsetning. Disse industriene bruker produksjonsprosesser som krever mye elektrisk kraft.

Stor industriflukt lite sannsynlig

Den øvrige industrien, som ikke er spesielt kraftkrevende, brukte 9 TWh, men sto for 82 prosent av industriens samlede omsetning i 2021. I snitt brukte de drøyt 1 kWh per 100 kroner i omsetning. Men de måtte betale dobbel strømpris av hva den kraftkrevende industrien fikk: Henholdsvis 76 og 38 øre pr. kWh. De fleste industribedrifter har ikke prosesser som krever veldig mye kraft, men bruker moderate mengder strøm til drift av utstyr, lys og annet.

Vil disse bedriftene forsvinne fra Norge i stort antall hvis de for eksempel får doblet strømprisen sin i flere år? Det synes lite trolig, rett og slett fordi strømkostnadene ikke veier særlig tungt i økonomien deres. Og hvis de møter økte strømpriser i Norge, vil deres europeiske konkurrenter møte noe liknende.

Jeg har sett nærmere på tre slike industribedrifter som eksempler: Kongsberggruppen (avansert materiell), Kitron (elektronikk) og Elopak (emballasje). Dette er norske, børsnoterte selskaper som konkurrerer internasjonalt, med produksjon både i og utenfor Norge. Elopak brukte 1,4 kWh strøm for hver 100 kroner i omsetning i 2021. For de to andre var tallet ca. 0,5 kWh. Alle tre hadde et godt år i 2022 basert på kvartalsrapportene pr. 3. kvartal, med betydelig omsetningsvekst og solide resultater. Elopak hadde litt resultatnedgang, men fremdeles solid overskudd, og nevner økte råvare- og energikostnader som en årsak til resultatnedgangen.

Bedrifter går godt

SSBs månedstall for industriens omsetning bekrefter at strømprisene slett ikke tok knekken på norsk industri i 2022. Omsetningen økte med 14,5 prosent i den ikke kraftkrevende industrien, og med 29 prosent i den kraftkrevende, i forhold til året før. Det er sterkt, også når man trekker fra den generelle prisstigningen på 6 prosent.

Norsk Hydro (aluminium) og Norske Skog (papir), to kraftkrevende bedrifter, hadde formidabel vekst i både omsetning og inntjening i 2022. Gode priser på produktene og lange kraftavtaler til lave priser er forklaringer her. Dette er industri som lenge har nytt godt av lavere kraftpriser og avgifter enn annet norsk næringsliv, og det har lenge vært diskutert om dette er en holdbar modell for fremtiden. Dette forholdet er ikke grunnleggende endret av senere tids utvikling i kraftmarkedet. Mye tyder på at norsk aluminiumsindustri fortsatt har mange gode år foran seg, basert på den posisjonen de har etablert, stort verdensbehov for aluminium, og også andre konkurransefortrinn enn bare billig strøm.

Industrien vår går godt nå. Det kan være gode grunner til å beklage høye strømpriser, men noen norsk industridød er ikke en av dem.