Fra solgløtt til mørke skyer over verden

DEBATT: Det er mennesker som har skapt de usikre forholdene vi nå lever under. Og det er mennesker som er i stand til å snu utviklingen.

Etter Berlinmurens fall i 1989 fulgte et tiår med optimisme for verden. Hvordan havnet vi der vi nå er?
  • Harald Liebich
    Harald Liebich
    Lærebokforfatter, Hjelmeland
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Da den kalde krigen opphørte på slutten 1980-tallet, bredte det seg et håp om fred og framgang i verden. Ikke bare i Øst-Europa, men også på andre kontinenter blåste det demokratiske vinder på 1990-tallet. Nelson Mandela ble innsatt som president i Sør-Afrika i 1994 i landets første demokratiske valg. Avspenningen etter Berlinmurens fall førte til at antall atomstridshoder i verden sank fra 60.000 i 1990 til 10.000 i 2010. Barack Obamas valgseier i 2009 ble av mange betraktet som et høydepunkt i en positiv utvikling.

Menneskeheten som helhet får bedre levekår i denne perioden: 91 prosent av verdens befolkning slipper å gå sultne til sengs. Gjennomsnittlig levealder øker til 70 år. 60 prosent av alle jenter i lavinntektsland får fullført grunnutdanning. Fødselstallene og barnedødeligheten synker, og analfabetismen er nede i 20 prosent.

Slike fakta – og det er enda flere av dem – viser at det nytter å arbeide for bedring av levekårene til milliarder av mennesker. Dette perspektivet er viktig å ha med seg når vi retter blikket mot den lite oppløftende utviklingen som har funnet sted de siste 10–15 årene.

Sentrale trender

I den følgende oversikten er det skilt ut 18 skjellsettende hendelser og trender, hvorav flere er vevd inn i hverandre.

  1. Angrepet på Ukraina, som startet med annekteringen av Krim i 2014, har resultert i et nytt jernteppe i Europa. Krigen forsterker også motsetninger i andre regioner.
  2. Nedrustnings- og atomvåpenavtalene er mer eller mindre lagt døde, mens økte motsetninger mellom flere land fører til våpenkappløp og opprustning.
  3. Nasjonalisme er på frammarsj på bekostning av internasjonal forsoning og samarbeid.
  4. Demokratiet er på retur i store deler av verden, og menneskerettigheter undergraves i stadig flere land.
  5. Den arabiske våren endte opp i religiøs sekterisme, borgerkriger og autokratier. Taliban har overtatt makten i Afghanistan og går tilbake på sine lovnader om kvinnerettigheter.
  6. Flyktningkriser: På ti år er antallet mennesker som flykter blitt fordoblet som følge av krig, dysfunksjonelle regimer og bortfall av livsgrunnlag.
  7. Polarisering, konspirasjonsteorier og falske nyheter står i veien for saklighet, forsoning og samarbeid. Internett har skapt vilkår for spredning av fanatisme og hatretorikk.
  8. Trumpismen som politisk kraft ulmer ikke bare i USA, men også i andre land.
  9. Digital massepåvirkning skaper online avhengighet, noe som også øker teknologigigantenes inntekter og innflytelse.
  10. Drivhusgassene i atmosfæren øker stadig, og det er ingenting som tilsier at økningen vil opphøre i dette århundret.
  11. Klimaendringer: Hetebølger, tørke og skogbranner blir hyppigere og mer langvarige. Rekordlange tørke- og heteperioder fant sted på tre kontinenter samtidig i 2022.
  12. Naturlige habitater skrumper inn og forringes; en stille død pågår i naturen.
  13. Vannkrisen i verden blir dypere.
  14. Fødselstallene synker, men kloden huser snart 8 milliarder innbyggere.
  15. Matmangel og avlingssvikt, samt økonomiske tilbakeslag på grunn av pandemien, har rammet millioner de siste årene.
  16. Høy prisvekst i verden, inklusiv økte energipriser, gjør fattige mennesker enda fattigere og mer forgjeldete.
  17. Rike eliter eier stadig mer, og gapet mellom fattige og rike øker. Den markedsliberale globalismen lever for øvrig i beste velgående.
  18. Folkehelse: Overvekts- og diabetesproblemer rammer flere mennesker enn korona­epidemien gjorde og gjør.

Denne oversikten er ikke fullgod før følgende utfordringer også nevnes: plastforurensing, miljøgifter, resistente bakterier, religiøs fundamentalisme, terrorisme, etniske motsetninger, cyber-trusler og en aldrende befolkning i de fleste land.

Les også

Marte C.W. Solheim: «Megatrendane som vil endre liva våre dei neste 20 åra»

Hvem kan gjøre noe

Når problemene i verden framstår som overveldende, sett fra trygge demokratier, er det en naturlig reaksjon å trekke seg inn i sin egen hule og konsentrere oppmerksomheten rundt hjemlige forhold. Men det privilegium som ligger i å kunne protestere mot misforhold, er forpliktende også utenfor egen huleåpning. Uten kritisk journalistikk og demokratiske motkrefter internasjonalt, hadde menneskeheten endt opp i enda verre tilstander.

Og skal egen hule forbli trygg, må også verden omkring gi tilstrekkelig trygghet, noe som krever internasjonalt engasjement og deltakelse.

Det vi kan lære av historien er at utviklingen ikke er deterministisk (strengt årsaksbestemt; red.mrk.) med bare ett eneste, pessimistisk utfall. Gang på gang oppstår det uventede og grenseoverskridende prosesser. Det er mennesker som har skapt forholdene, og da er mennesker i stand til å snu utviklingen.

Publisert: