Man bør gjøre et nytt forsøk på å få mer kunnskap om Birgitte-drapet

DEBATT: Kan hår eller DNA-spor i Birgitte-saken ennå gi noen nye svar, bør dette forsøkes. Det vil være fornuftig å rydde vekk flest mulig uklarheter før ankeforhandlingen.

Bildet er fra tingrettsbehandlingen av drapet på Birgitte Tengs. Det viser tiltaltes forsvarere Stian Bråstein (t.v.) og Stian Kristensen.
  • Gunnar Ø. Helgevold
    Advokat og tidligere medforsvarer for fetteren
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Anken i Birgittesaken er nå henvist til behandling i Gulating lagmannsrett. Uavhengig av utfall har nytt persongalleri i politi og påtalemyndighet på imponerende vis ryddet opp i uretten overfor fetteren. Tilsvarende har nytt mannskap ryddet opp i uretten overfor Viggo Kristiansen i Baneheia-
saken. Det var massiv motstand mot å bringe sannheten frem i begge de sakene. Så sterk at man fortiet bevis på flere nivåer. Etterforskerne, påtalejurister i politiet, statsadvokat og riksadvokat
obstruerte alle forsøk på å frembringe en sannhet som var annerledes enn den de selv hadde stått for over flere tiår. Var det vanskelig å bryte ut av gruppedynamikkens lenker?

Et merkelig fenomen. I bakrommet er det ennå «troende» som står på sitt. Menneskesinnet er finurlig skrudd sammen. Når politi og påtalemyndighet har hatt en så overbevisende sementert oppfatning over mange år, er det forståelig at pårørende i begge sakene sliter med sine virkelighetsoppfatninger.

De i bakrommet har forskjellige beveggrunner. De fleste har en god grunn for sine standpunkter. Noen har en skjult egentlig grunn. Feilvurderinger skjer. Men det er ikke fair play å tilbakeholde, skjule eller ødelegge bevis. Det er skremmende å se all den energi det offentlige har brukt til å obstruere og motarbeide sannheten i disse sakene.

Sannheten slapp fram

Det er all grunn til å anerkjenne beslutningene til politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt i Birgitte-saken og riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i Baneheia-saken. De var begge villige til å slippe sannheten frem - uavhengig av om det medførte kritikk av etat eller personer. Vik hadde personer
både over og under seg i hierarkiet som utstrålte klare holdninger om at uretten burde bestå. Både Vik og Maurud flyttet ansvaret for sakens sannhet - fra de som over tiår hadde obstruert sannheten og til annen enhet med helt nytt personell. Det var avgjørende for sakenes opplysning og resultat at
dette ble gjort. I alle år før dette obstruerte de som stod for uretten, sannheten etter beste evne.

Det blir viktig at Baneheia-utvalget ettergår både de formelle og uformelle strukturene – herunder helst og kriminalomsorgsbiten med dens helsetjeneste inkludert. De fastholdt at Viggo Kristiansen ikke burde løslates fordi han ikke hadde tilstått.

I september skal man gjennom en ankeforhandling i saken til den nå domfelte 52-åringen i Birgitte-saken. Det ble funnet lite DNA på klærne til Birgitte. Det som ble funnet, var plassert 4 cm nedenfor linningen på strømpebuksa. Retten har funnet at «tiltaltes yDNA i sporprøven ikke kan forklares hvis
han er uskyldig i drapet». Retten fant heller ikke domfeltes forklaring troverdig og oppfattet den hypotesetilpasset. I tillegg vektla retten hans tidligere modus og manglende alibi. Det er likevel noen øvelser som bør være tatt forut for ankeforhandlingen, om det ikke allerede er gjort.

Hårsporet og bilsporet

Tingrettsdommen henviser innledningsvis til de to hovedsporene etterforskningen ble innrettet etter i 1995, hårsporet og bilsporet. Vurderingene av disse er dokumentert i politiets evalueringsmøter fra den gang. Man bør prøve å finne ut av hva som egentlig skjedde med hårene. Er alle hårene ett
for ett, med tanke på hvor de ble funnet på Birgitte og hennes klær, i behold?
Kan det ha skjedd noen glipper det er mulig å gjenopprette? Representanten fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) forklarte seg noe annerledes i 2022 enn i 1997. Hvorfor forandret noen hår identitet? Hvorfor var den taktisk ansvarlige etterforskningsleder mye på RMI i 1996?

Offentligheten har et berettiget håp om at man klarer å avdekke hva som har skjedd i forhold til både hår- og bil-sporet. Det vil fremdeles være av betydning og opplysende om man klarer å finne ut av disse sporene. Påtalemyndigheten opplyste at de uidentifiserte hårene alle er sammenlignet med referanseprøver
og kontrollert mot rett identitet fra alle øvrige uavklarte prosjekter. Kan enkelte av de uidentifiserte hårene komme fra noen som tidligere har vært passasjer i en gjerningsmannsbil? Ukjente hår som ikke knyttes til krimtekniker, preparant, Karmel, bilen Birgitte haiket med eller de hun ga en klem i
gågata, er neppe uten interesse?

Kan det finnes mer DNA?

Det er ikke sikkert man finner ytterligere DNA på klær. Birgitte var iført en hettejakke utenpå genseren De sakkyndige uttalte at fuktighet, kraften man benyttet og type stoff var av betydning for om det ble avsatt spor på klær. Det meste på jakken er sannsynligvis undersøkt. Mange mener det er
den det er brukt mest krefter på. Et 44 meter slep over grusvei og ut i terrenget av en som veier 66 kilo og er bevisstløs, krever stor kraft. Jakkens høyre arm er sannsynligvis trukket opp i forbindelse med kamphandling mot gjerningsmann. Det kan og skyldes slepets siste del. Er det tatt utklipp/fibertapeavstryk der på jakke og genser? Er det tatt utklipp/fibertapeavstryk innside venstre overarm der det er avsatt merke på venstre arm? Tilsvarende under begge armene eller i skulderpartiet om det er tatt løft i forbindelse med slepetak fra liggende eller halvt sittende stilling? Er det gjort /ikke gjort funn der? Det vil være fornuftig å rydde vekk flest
mulig uklarheter før ankeforhandlingen.

Publisert: