Kutt kjøttet for Amazonas

DEBATT: Vi er nødt å snakke om brannen i Amazonas, og hvorfor den er vår feil.

Publisert: Publisert:

«Krisen i Amazonas henger tett sammen med den stadig økende etterspørselen etter kjøtt. Jo mer kjøtt vi spiser, jo mer soya importerer vi fra Brasil», skriver Mari Hult i MDG. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Mari Hult
    Listekandidat for Miljøpartiet De Grønne, Stavanger

I fjor brant skogene her i Rogaland. Og det merket vi godt på kroppen, da grillforbudet rammet regionen hardt.

Vel, i år skjer det noe verre. Regnskogen i Amazonas står i flammer. Regnskogen kalles jordas lunger, og det med rette. Visste du at den står for over 20 prosent av oksygenet vårt, og årlig absorberer med enn 2,2 milliarder tonn CO₂? For ikke å glemme at den er hjem til blant annet urfolk, 40.000 typer planter, 3000 typer ferskvannsfisk og mer enn 370 typer reptiler?

Hvorfor skjer dette nå? Jo, fordi brasilianske bønder og skogbrukere starter branner, og det gjør de for å rydde regnskog og klargjøre for landbruk. Det er den viktigste grunnen til at Amazonas nå brenner. I sommervarmen har brannene kommet ut av kontroll. Årsaken? Å skape mer jordbruksland for dyrefôr og mer beitemark for husdyrbesetningene.

Les også

Brasil sier nei til Amazonas-hjelp fra G7-landene

Les også

Regjeringens Amazonas-politikk får skarp kritikk

Les også

Amazonas brenner, men Trump vil ikke snakke om klima

«Men her i Rogaland spiser vi ikke brasiliansk kjøtt, hvorfor angår dette oss?», lurer du kanskje på. Jo, nå skal du høre. Brasil er ikke bare verdens største produsent av storfekjøtt, men også av soya. Og soya, det brukes som dyrefôr, også her til lands. Vi importerer rundt 500 000 tonn soya fra Brasil og Amazonas som vi bruker til å fôre laks, storfe, kylling, svin og sau her i landet.

Etterspørselen etter kjøtt

Krisen i Amazonas henger tett sammen med den stadig økende etterspørselen etter kjøtt. Jo mer kjøtt vi spiser, jo mer soya importerer vi fra Brasil. Kjøttforbruket per person i Norge er doblet siden femtitallet, og vi spiser 30 kilo mer kjøtt hver sammenlignet med hva vi gjorde i 1979. 83 prosent av verdens jordbruksareal brukes i dag til å produsere animalske matvarer. For å produsere ett kilo storfekjøtt trengs det om lag 15.000 liter vann, samt enorme mengder fôr.

Så, hvordan kan vi gjøre en innsats for regnskogen? Hva vi spiser, har faktisk mye å si. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre oss mindre avhengige av soyaimport fra Brasil. Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon innen 2030.

Fjern momsen på frukt og grønt

Samtidig, og like viktig, er det å redusere kjøttforbruket. MDG vil gjøre det lettere og enklere å velge alternativer til kjøtt. Vi ser at stadig flere, spesielt unge, velger å kutte eller redusere kjøttforbruket. Det er bra! Å fjerne moms på frukt og grønt er et virkemiddel for å få mer grønt og mindre kjøtt i handlevogna. I offentlige kantiner ønsker vi mer fristende vegetarmat, og mindre kjøtt.

Å redusere kjøttforbruket er bra både for Amazonas og for folkehelsen.

Publisert:

Les også

  1. Norge har inngått handelsavtale med Brasil mens Amazonas brenner

  1. Debatt
  2. Frukt og grønt
  3. Klima og miljø
  4. CO2
  5. Klimaendringer