Lærerne flykter fra dårlig lønn, detaljstyring og maktesløshet

UTDANNING: Debatten om læreryrket og lærerutdanningene er i gang igjen etter at søkertallene til høyere utdanning ble klare 20. juli. For oss som har lang erfaring fra undervisningsstillinger i skolen, er ikke utviklingen uventet.

Publisert: Publisert:

Stadig færre vil bli lærere. Ikke overraskende, og svaret på hvorfor er enkelt, skriver Steinar Larssen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Steinar Larssen
    Cand. polit, cand.philol og master i spesialpedagogikk

Tvert om. Sammenliknet med tallene fra 2019 har antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, og de integrerte lektorutdanningene i 2020, gått ned med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent. Fordi søkningen til høyere utdanning totalt sett har økt med 9 prosent, kan en med en viss rett si at lærerutdanningene har sunket med henholdsvis 14, 22 og 18 prosent.

En nitid detaljstyrt skole

Hva skyldes dette i en tid da flere søker høyere utdanning? Svaret er enkelt: De kommende studenter har innsett at norsk skole er nitid detaljstyrt. Skolene bedriver en kritikkverdig personalpolitikk preget av elendige arbeidsforhold der flere lærere er kontorplassert i små fellesrom. Og årslønnen ligger i alle fall 50 000 kroner for lavt, ifølge utdanningsnytt.no som omtaler en nylig avgitt felles rapport fra LO kommune, Unio kommune, Akademikerne og YS.

Kommende studenter har nok også fått med seg hva lærere har fortalt om problemene i klasserommet. Lektor Simon Malkenes sørget for at problemet ble satt på dagsorden i mars 2018 da han i Dagsnytt 18 beskrev sin hverdag ved Ulsrud videregående skole i Oslo. Han møtte kraftig motbør fra sin arbeidsgiver og ble sykmeldt, men fikk etter en resultatløs prosess senere Fritt Ords honnørpris fordi han tok bladet fra munnen. Malkenes har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole.

Maktesløs mot uønsket adferd

11. desember 2019 publiserte nrk.no en kronikk underskrevet av 28 lærere ved Lofsrud skole hvor de blant annet fortalte at: «Grensene for hva som anses som normaladferd i klasserommet har blitt dramatisk forflytta: «Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier.»

Her må det legges til at mye av utviklingen skyldes innføringen og skjerpingen av kravene i opplæringslovens paragraf 9 A, slik lektor og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bergen, lektor Roar Ulvestad, påpekte hos utdanningsnytt.no 18. april 2018. Denne omstridte paragrafen har i praksis fratatt lærere muligheter for å gripe inn overfor elevene, fordi lærere som griper inn, risikerer påtale og lavere lønn når lønnspotten fordeles lokalt og skjønnsmessig av rektor i videregående skole.

De våger ikke si noe

Resultatet er en passivisering og en økning i «uønsket adferd». En skal også merke seg at lærere er fraværende i den offentlige debatten om skoleverket fordi de ikke tør å si, eller skrive hva de mener. Malkenes-saken skremmer. Derfor har kommende studenter valgt andre utdanningsveier enn dem som leder inn i skoleverket. I alle fall de som har karakteren 4 og 5 fra videregående skole og kan konkurrere om studieplasser for sivilingeniører og jurister. For disse yrkesgruppene er lønnsnivået vesentlig høyere enn i skoleverket.

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, påpeker at de økte karakterkravene for norsk lærerutdanning må følges av en lønnsøkning. Han mener vi får de lærerne vi betaler for. Jordell er særlig bekymret for rekrutteringen til lærerutdanningen for trinn 1-7, som er den eneste lærergruppen som har kompetansen for den første lese- og skriveopplæringen, og som har kompetanse i den spesielle metodikken som skal til for at elevene skal knekke lesekoden.

Publisert:

Les også

  1. Færre søker seg til lærerutdanningen

  1. Debatt
  2. Utdanning