Palestinske barn lider i israelske fengsler

KRONIKK: Behandlingen av 500–700 palestinske mindreårige årlig i israelske fengsler og militære domstoler er sterkt kritikkverdig. Koronapandemien har gjort situasjonen enda verre.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

* Alle navn er endret av sikkerhetshensyn.

Mer enn 190 palestinske barn sitter i varetekt i israelske fengsler. De fleste av dem er ikke er dømt for noe lovbrudd, men sitter i varetekt i påvente av rettssak. Israel må lytte til oppfordringen fra FN om å løslate dem før koronaviruset sprer seg.

Hvert år blir mellom 500–700 palestinske barn varetektsfengslet og tiltalt i det israelske militære rettsvesenet. Den vanligste siktelsen er steinkasting, hvor strafferammen er 20 år.

Tidligere varetektsfengslede barn har fortalt oss at forholdene de blir holdt under i israelske fengsler er forferdelige, med overfylte celler, få tilgjengelige sanitærprodukter og nesten ingen tilgang til medisinsk hjelp.

Ahmed

Jeg hørte lenkene før jeg så dem komme inn. Fire gutter i tenårene er lenket sammen på håndledd og ankler og dyttes inn i boksen for de tiltalte i den lille rettssalen. En av dem, Ahmed, ser særlig ung ut. Han står på tærne og prøver å se over kanten av boksen. Han er anklaget for å ha kastet stein, en siktelse han nekter for, og han venter nå på å høre dommen fra den militære domstolen.

Guttenes rettssaker varer ikke lenge, i høyden fem minutter hver, og blir i sin helhet holdt på hebraisk. En soldat oversetter innimellom et ord her og der til arabisk for dem. Guttene ser redde og forvirret ut der de står og venter på at skjebnen deres skal avgjøres. De prøver gjentatte ganger å snakke med advokatene sine, men det blir ikke tillatt.

Jeg var i Ofer militære domstol på Vestbredden i februar, og fulgte med på rettssakene til palestinske sivile. Dette rettssystemet gjelder ikke for israelske barn, de er beskyttet av sivil lovgivning – som er tilfellet for de fleste barn rundt om i verden. Men ikke for disse palestinske barna.

Da Ahmeds sak ble behandlet, blir det bestemt at det er ytterlige beviser som skal legges frem, så hans sak ville bli satt opp til ny behandling i domstolen. Ahmed ser desperat på sin far som sitter ved siden av meg, idet han igjen blir lenket fast og ført tilbake til fengsel.

Mens sønnen blir ført bort, sier faren at han føler at han svikter sin sønn:

«Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe ham.»

Heba

Heba ble arrestert da hun bare var 14 og ble varetektsfengslet i åtte måneder. Tre år senere forbereder hun seg nå til skoleeksamen, men husker godt tiden i fengselet:

«Vi var fem jenter på ett rom, den eldste var 17 år gammel, og jeg var den yngste. Fengselscellene passet knapt til to personer, vi kunne ikke bevege oss rundt i dem. Det var et toalett uten dør. Kakerlakker svermet overalt om sommeren. Det var ikke noe vindu for ventilasjon, og rommet var veldig mørkt».

Heba og hennes medfanger var ikke utstyrt med sanitærprodukter og måtte kjøpe dem selv.

«Vann var knapt drikkbart. Det var hvitt, og klorlukten av det var veldig sterk.»

Hun forteller videre om maten de får servert:

«Maten passer ikke for mennesker. Når de f.eks. ga oss kylling én gang i uken, hadde den fortsatt fjær på seg og var ikke skikkelig stekt, med blod inni seg.»

Men den tøffeste delen var begrensede familiebesøk.

«Foreldrene mine fikk lov til å besøke meg bare tre ganger i løpet av åtte måneders internering.»

På grunn av koronapandemien har besøksrettighetene blitt suspendert av israelske myndigheter, og familier har ikke fått lov til å besøke barna som sitter i varetekt.

Ifølge gjeldende regler kan barna ringe ti minutter til familien sin annenhver uke, men i praksis får de fleste bare snakke med familiene én gang i måneden.

Alaa

Alaa (17) tenker tilbake på de seks månedene hun satt i fengselet:

«Vi prøvde å rense og desinfisere stedet hver dag, men vaktene kom inn i rommene med skitne støvler og hunder omtrent fem ganger om dagen. Jeg fikk ikke lov til å snakke med foreldrene mine på telefon. Jeg var veldig frustrert og hadde et desperat behov for å kontakte mamma, pappa og søsken.»

Palestinske barn som er varetektsfengslet i israelske fengsler, lever under forhold som helseeksperter har advart mot i kampen mot koronaviruset. I tillegg til å utgjøre en enorm risiko for deres helse og potensielt undergrave innsatsen for å forhindre smitte, kan jeg ikke la være å tenke på alle barna jeg møtte som sitter fast i limbo. De er avskåret fra familiene sine, uten å vite hva fremtiden vil bringe eller når sakene deres kan bli hørt.

Les også

Pål Hadler: «Der man brenner oliventrær på okkupert land»

Umiddelbar løslatelse!

Vi kan ikke gi opp kampen for Ahmed og andre som ham. Det er fremdeles mulig å bringe disse barna hjem, beskytte deres rett til helse, kontrollere koronautbruddet og unngå ytterligere lidelser.

Redd Barna ber om øyeblikkelig løslatelse av alle palestinske barn slik at de kan få vende tilbake til sine familier og lokalsamfunn.

Israelske myndigheter må få på plass et moratorium mot nye fengslinger, og ivareta rettighetene til barna som forblir i varetekt.