Olje utrydder fattigdom verden over

KRONIKK: Forbrenning av olje fører til utslipp av klimagasser. Samtidig bidrar olje til dramatiske forbedringer i menneskenes livsvilkår over hele verden.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Verdenssamfunnet har i flere tiår vært klar over at menneskelige utslipp av CO₂ bidrar til oppvarming. Det har også vært klart at denne oppvarmingen på sikt blir et problem.

I teorien er det være enkelt å redusere utslippene av klimagasser. I realiteten er det veldig problematisk. Grunnen er at bruk av olje er veldig verdifullt for mennesker, på mange eksistensielle områder.

80.000 færre fattige hver dag

Fossile energikilder, og særlig olje, har bidratt avgjørende til at menneskeheten de siste tiårene har opplevd en fremgang helt uten sidestykke i verdenshistorien. I 1980 levde 44 prosent av menneskeheten i dypeste nød – med et forbruk på under 1,9 dollar per dag. I dag er denne andelen 9 prosent. Det er blitt 1,2 milliarder færre ekstremt fattige mennesker på 40 år. Det tilsvarer 80.000 færre lutfattige mennesker. Hver eneste dag. I 40 år.

Hvordan har olje kunne bidra til dette?

Tilgangen på energi til å drive maskiner er grunnleggende for å bekjempe fattigdom. Det lages diesel av nesten 30 prosent av verdens olje. Dette brukes særlig som drivstoff til små og store maskiner. Når skogsarbeideren har diesel til motorsagen, bonden til traktoren og veiarbeideren til gravemaskinen, blir de mye mer effektive enn når de bruker håndsag, hest og hakke. Denne prosessen er en forutsetning for å bekjempe fattigdom.

Ulike anvendelser

Om lag 25 prosent av råoljen raffineres til bensin. Den brukes i all hovedsak som drivstoff til lettere kjøretøyer – personbiler og motorsykler. Økt mobilitet bidrar til høyere velferd for milliarder av mennesker over hele verden. Biler og motorsykler gjør at det blir lettere å finne en bedre betalt jobb, når bevegelsesradiusen øker.

Mellom 15 og 20 prosent av råoljen som utvinnes raffineres til råstoff for plastindustrien, primært nafta. Det er avfallsproblemer med plast. Samtidig er plast grunnlag for utallige nyttige produkter. Et eksempel er vann- og kloakkrør, som en vesentlig del av verdens produksjon av PVC går til. At flere har tilgang på rent vann har bidratt til at dødsfall på grunn av diaré er halvert siden 1990.

Olje og oljeprodukter har miljøproblemer, men det har ofte alternativene også. Om lag 10 prosent av verdens råolje går til produksjon av oljegasser, blant annet butan og propan. Hvert år dør 4 millioner mennesker på grunn av innendørs luftforurensning, i hovedsak forårsaket av at de brenner trekull, kull, kumøkk og ved over åpen ild i forbindelse med matlaging. Drøyt 5 prosent av råoljen går til parafin. Da kommersiell utvinning av råolje startet for 160 år siden var parafin det viktigste produktet. Bruk av parafin i stedet for hvalolje bidro til å redde de store hvalene fra utryddelse. I dag brukes parafin i hovedsak som drivstoff til jetfly.

Om lag den samme andelen – drøyt 5 prosent – brukes som bunkersolje, eller drivstoff til skip. Helt siden jordbruksrevolusjonen har sviktende avlinger og hungersnød vært en svøpe for menneskeheten. De siste tiårene har ofre for hungersnød blitt stadig færre. Sultkatastrofer kan snart være henvist til historien. Mer tilgjengelig transport av mat til områder med avlingssvikt er en vesentlig årsak.

Endelig brukes en del av råoljen til produksjon av tyktflytende oljeprodukter. Også maskiner som ikke bruker fossil energi trenger smøring. Uten asfalt er det vanskeligere og dyrere å transportere mat, medisiner og mennesker.

Ulikhetens forskjeller

Det er kommet miljøvennlige alternativer til bruk av olje på mange områder. Mange plastprodukter kan lages med utgangspunktet i naturgass, eller fra trær. Elektriske biler kan lades går på fornybar kraft. Alternativene er imidlertid dyrere enn dem basert på olje, til dels mye dyrere. Derfor er elbiler foreløpig et marginalt fenomen i de fleste land.

Noen sammenligner olje med narkotika; kundenes motivasjon for å kjøpe er deres ødeleggende avhengighet. Realiteten er at olje er essensielt for menneskelig velferd: Bruk av olje fører til mindre fattigdom og nød, bedre helse, mer mat og utdanning til flere. Gjennomgående bruker fattige en større del av inntekten på energi enn rike. For norske bilister og bønder, jernbaneutbyggere og sykehus, betyr prisen på drivstoffet ganske lite. For fattige betyr prisen mye. Mindre olje i verdensmarkedet bidrar derfor til at veien ut av fattigdom, faktisk veien mot de fleste av FNs bærekraftsmål, blir lengre.

Klimatiltak vs. global fattigdom

Samtidig fører brenningen til utslipp av klimagasser og global oppvarming. Hittil har det blitt 1 grad varmere, uten særlig velferdstap. Fortsatt økt oppvarming innebærer risiko for større velferdstap, (selv om risikoen er mye lavere enn det ofte blir fortalt).

Vi må derfor fortsette den klimapolitikken som har gjort at utslippene faller i nesten alle rike land. Det kan argumenteres for at vi i Vesten må gjøre mer enn vi gjør. Det er imidlertid ekstremt viktig at klimatiltak i Vesten ikke hindrer bekjempelse av global fattigdom.

De som vil redusere norsk oljeproduksjon for å begrense global oppvarming, har nok de beste intensjoner. Konsekvensene for menneskeheten blir neppe så gode. De gjennomsubsidierte cruiseskipene forblir i norske fjorder, mens fattige bønder i den tredje verden risikerer å måtte gå tilbake til hakkene sine.

• Kronikkforfatter Øystein Sjølie er samfunnsøkonom fra UiO og autorisert finansanalytiker fra NHH, med journalistisk bakgrunn fra Nettavisen, Mandag Morgen og E24. I 2010–2006 var han kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank. Her skriver han for egen regning. Red.mrk.