Biskopen og dialogpresten spør: «Hvem kan Kirken snakke med?»

KRONIKK: Prinsessen og sjamanen har reist fra Stavanger. I noen uker har avisspaltene fokusert på hva som kan skje i en kirke, hvordan sjamanisme kan arte seg og hva møter med ulike former for religiøsitet kan være.

Publisert:

«Ondskap fester seg verken i rom eller mennesker ved å ha dialog med mennesker som står i en sjamanistisk tradisjon», skriver biskop Anne Lise Ådnøy og dialogprest Silje Trym Mathiassen. Bildet viser en detalj fra «altertavlen» i St. Petri kirke, som er en kopi av den danske billedhoggeren Bertel Thorvaldsens berømte statue i Vor Frues kirke i København. Den har stått i St. Petri siden 1886. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Anne Lise Ådnøy
    Biskop i Stavanger
  • Silje Trym Mathiassen
    Dialogprest, Kirkelig dialogsenter

Debatten har også handlet om hva prinsessen gjør og kan gjøre. Det er det ikke vår oppgave å kommentere, ut over at vi ønsker å møte også hennes liv, tro og åndelighet med respekt og nysgjerrighet.

Sjaman Dureks virksomhet kan ikke reduseres til de mest problematiske påstandene mediene har hentet fram fra hans hjemmesider og virksomhet. Det betyr ikke at disse forholdene ikke også fortjener fokus og debatt. I dette har mediene en viktig rolle, selv om medienes fokus på det spesielle og utheving av det problematiske også kan bidra til at folk sitter igjen med et forskjøvet helhetsinntrykk.

Også i Aftenbladet – som er nabo til St. Petri kirke, og som ble grunnlagt av den tidligere St. Petri-presten Lars Oftedal – er det kommet kritikk av, og støtte til, både prinsesse Märtha Louise, sjamanen Durek Verett, dialogprest Silje Trym Mathiassen og biskop Anne Lise Ådnøy. Foto: Torhild Fennefos Jacobsen

Les også

Fullt hus for prinsessen og sjamanen i Stavanger

Les også

Sjaman Durek i Stavanger: – Dere trenger ikke lide lenger

Hva passer i kirken?

Mange har vært glade for at arrangementet i St. Petri kirke ble flyttet, og noen ble skuffet. Motstanden mot arrangementet kom fra mange kanter og ble begrunnet med blant annet frykt for å invitere onde ånder inn i kirken, sprenge rammene for hva som skal kunne skje i et kirkebygg og legitimere kvakksalveri og religiøs maktmisbruk.

Ondskap fester seg verken i rom eller mennesker ved å ha dialog med mennesker som står i en sjamanistisk tradisjon. Når det gjelder religiøs praksis, finnes det klare grenser for hva som kan foregå i et kirkerom. I planene for arrangementet var dette ivaretatt. I en kirke er det likevel mulig å lytte til hva andre mennesker tror, hva andre opplever som meningsfullt og finne fellestrekk og forskjeller i hvordan vi forstår Gud, livet og verden omkring oss.

Dialogprestens bidrag til arrangementet var nettopp planlagt på denne måten, noe som ville brakt viktige elementer av religionsdialog inn i programmet. Selv om akkurat dette arrangementet ble flyttet fra St. Petri kirke og arrangementet dermed ble annerledes enn planlagt, ønsker verken biskop eller dialogprest å sette grenser for hvilke trosretninger Kirken kan gå i dialog med. Kirken prioriterer å legge til rette for religionsdialog, for å skape økt forståelse mellom ulike trosretninger.

Les også

Biskopen sier nei til sjamanen og Märtha i St. Petri

Behov for reflekterte samtaler

Kirkelig Dialogsenter i Stavanger har lenge hatt fokus på dialog med nyåndelige miljøer. For mange er dette noe fremmed. Noe av det blir synlig i reaksjonene på dette arrangementet. Det virker som det er lettere å møte alternativ religiøsitet med skepsis og latterliggjøring enn etablerte livssyn. Alle religiøse retninger har godt av å møte kritiske spørsmål, og flere sider ved den alternative religiøsiteten kan utfordres på både etisk, psykologisk og vitenskapelig grunnlag. Da trengs det nettopp religionsdialog.

Religionsdialog avdekker at det finnes mye felles på tvers av religioner. Mennesker i ulike religioner har felles lengsel, felles tilknytning til skaperverket og hverandre, felles undring, liknende religiøse erfaringer og ofte en tanke om at de etiske sidene ved tilværelsen har stor religiøs verdi. Det finnes uttrykk for det gode og noe vi kan lære i andre tradisjoner enn vår egen.

Dialogen er også nyttig i møte med forskjellene mellom religioner og livssyn. Behovet for å leve godt sammen gjør at vi trenger arenaer der reell forståelse og respekt kan utvikle seg. De kirkelige dialogsentrene har en viktig samfunnsoppgave.

Kirkens identitet i dialog

Fortellingen om da Jesus møtte og inkluderte den rike tolleren Sakkeus (Luk 19) sier mye om hvordan vi skal møte hverandre, selv om avstanden virker stor. Foto: Morphart Creation/Shutterstock/NTB scanpix

Den norske kirke har en tydelig identitet. Vi lever i tro og takknemlighet til Gud som Skaper, Jesus som Frelser og Den Hellige Ånd som Guds nærvær i verden. Den kristne kirke har sin egen forståelse av hvem Gud er og hvem mennesket er. Vi tror at Gud ble menneske og viser seg i Jesus Kristus, tror på nåde og tilgivelse, praktiserer dåp og nattverd og søker å leve i kjærlighet til Gud og vår neste. Kirken går inn i dialogen med representanter for andre religioner og livssyn med forankring i det vi er gitt i Kirkens trosgrunnlag. Dette tror vi har en kraft og godhet vi ikke trenger bruke press eller manipulasjon for at andre skal merke.

Måten Kirken møter andre på, gjennom gjestfrihet, interesse og respekt sier ofte mer enn dogmer og prinsipperklæringer om hvilke verdier den står for. Også denne debatten har vist at både kristne og andre kan ty til språkbruk som er saklig og relasjonelt problematisk. Tydelig, saklig debatt i likeverdige, relasjonelle rammer tåler de fleste. Det er ikke fordømmelsene av det som er annerledes som skal være Kirkens ansikt.

For Kirken handler dette også om å leve i tråd med sine egne verdier. Jesus var preget av en radikal åpenhet for mennesker. Noe av det som vakte forargelse, var nettopp at han oppsøkte folk andre holdt avstand til. En av Kirkens mest kjente fortellinger, Sakkeus-fortellingen, om den lille tolleren i treet, handler om en mann som ble annerledes av at Jesus inviterte seg selv inn på hans arena, på tross av negativ oppmerksomhet, uten at resultatet var gitt på forhånd.

Kirkens og kirkebyggets formål er å representere Guds nærvær i verden, gjennom de handlingene som finner sted der. Noen ganger kan det også handle om å gi rom for dialog med mennesker som tenker annerledes og utradisjonelt, uten at det betyr at Kirken forandrer hva den selv er. Det trengs økt bevissthet om betydningen av å ha åpne og modige dialoger med mennesker som tenker annerledes og utradisjonelt. Derfor er det viktig for oss å få sagt at selv om dette arrangementet ble flyttet, ønsker vi fortsatt å være en kirke som møter alle med respekt, viser interesse for annerledes troende og våger å være til stede midt i mangfoldet.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Prinsessa og sjamanen gjer det trygt, varmt og fint inne i salen på Clarion. Men baksida av bodskapen opprører meg ennå.»

Les også

Christian Paaske: «’Prinsessen og sjamanen’: Hyllest til kjærligheten eller nyreligiøst vekkelsesmøte?»

Les også

Thomas P. Randulff: «Prinsesse i grenseland»

Les også

Kronprinsen vil ha dialog med søsteren om bruk av prinsessetittelen

Les også

Podcast: – Han er mer showmann enn sjaman

Publisert: