Lektorene blir lønnstapere

DEBATT: De som har fulgt med på lektorenes lønnsutvikling, har sett hvordan oppgjørene viser en uavbrutt økonomisk stagnasjon for denne gruppen.

«Lektorene tvinges til å forbli i et system med sentrale forhandlinger, hvor de ender opp som lønnstapere, år etter år», skriver Marianne Logan.

Debattinnlegg

  • Marianne Logan
    Marianne Logan
    Lektor, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Akademikerne, hvor Norsk Lektorlags medlemmer er organisert, brøt natt til første mai lønnsforhandlingene i Oslo kommune. Vårens tariffoppgjør, hvor det forhandles om økonomi (lønn), og ikke om innholdet i avtaleverket, står på ingen måte tilbake for tidligere års praksis: De med høyest utdannelse blir nok en gang nedprioritert økonomisk.

Lærermangelen fortsetter

Samtidig sliter skolen med å rekruttere kvalifiserte lærere til å undervise på alle trinn i grunnskole- og videregående opplæring. Kunnskapsdirektoratet (regjeringen.no/aktuelt/skole) melder at lærermangelen i skolen vil kunne fortsette de neste 20 år, dette basert på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, sier i en pressemelding til nevnte dokument at departementet «vil ta offensive grep for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte lærere». Vi mener lønn for kvalifikasjoner, bør være et slikt «offensivt grep».

Sentrale oppgjør gjør lektorene til lønnstapere. Forhandlingsleder for Akademinerne i Oslo kommune, Erik Graff, poengterer at dagens system med sentrale oppgjør «der noen få personer i rådhuset bestemmer lønnen til mange tusen ansatte», er utdatert (norsklektorlag.no). Et slikt sentralt fastsatt lønnssystem, mener han, resulterer i at lønnsforhandlingene skjer uten henblikk på den enkeltes kompetanse og innsats. Dette synet deles av Tonje Leborg, forhandlingsleder i Norsk Lektorlag, og leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. Det blir feil av kommunen(e) å nedprioritere de av lærerne med høyest kompetanse, konkluderer de.

Lektorene tvinges til å forbli i et system med sentrale forhandlinger, hvor de ender opp som lønnstapere, år etter år. Lektorer i kommunesektoren (KS) har hatt en betydelig svakere lønnsutvikling enn andre med tilsvarende høyere utdanning. Tannleger, leger, jurister, psykologer, arkitekter, sivilingeniører og de andre lærergruppene har alle oppnådd høyere lønnsvekst. Lektorene ønsker derfor et lønnsløft gjennom kollektive lokale lønnsforhandlinger. Om en ser på den generelle lønnsveksten i KS-området for gruppene nevnt ovenfor, så viser denne at lektorene er lønnstaperne blant dem med lang utdannelse: der akademikere i kap. 5 har hatt en lønnsvekst på 64.8 prosent i perioden 2005- 2016, så har lektorer med tilleggsutdannelse hatt 37.9 prosent lønnsvekst (norsklektorlag.no/lønn og arbeid).

Nedprioritert høyt utdannede

Mange år med sentrale oppgjør har dessuten nedprioritert høyt utdannede i skolen til fordel for lavtlønnsgrupper. Kollektive lokale lønnsforhandlinger vil kunne heve undervisningspersonalet til det lønnsnivå andre kommuneansatte akademikere har oppnådd. Som tallene viser, andre akademiker-foreninger der all lønn forhandles lokalt i alle tariffoppgjør kan vise til en langt høyere lønnsvekst enn lektorenes.

Med kollektive lokale forhandlinger vil lektorer med seks års høyere utdannelse eller mer oppnå rettmessige lønnstillegg for dette. Videreutdanning bør alltid lønne seg. Det bør det også gjøre for lektorer.

Les også

  1. Færre vil bli lærer i barneskolen

  2. Brudd i lønns-oppgjøret i staten

Publisert:
  1. Debatt
  2. Lærere
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Jan Tore Sanner
  5. Skolepolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. To personer er siktet for brannen på Dale

  2. Dekk­grossist fra Sand­nes run­der milli­arden – kjøper opp svensk sel­skap

  3. Moped­ulykke i Eiger­sund – lettere skadet

  4. Slakter spesielt to Viking-spillere: – Ikke levert i nærheten

  5. Hyl­gråt da Viking-drøm­men ble knust. Nå er han proff i ut­landet

  6. Slukket brann i party­telt før det spred­te seg til hus