Hva forskningen egentlig forteller oss om plast- og papirposer

KRONIKK: Miljødebatten om plast- og papirposer bygger på utdatert og irrelevant forskning.

Hva er minst miljøskadelig, plast- eller papirposer? Svarene på spørsmålet er ulike, og de fleste er ikke holdbare. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Erlend Kulander Kvitrud
    Erlend Kulander Kvitrud
    Seniorrådgiver innen energi og klima
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den årlige milliarden plastposer som brukes og kastes i Norge, har for mange blitt et symbol på overforbruk og tankeløs sløsing av ikke-fornybare ressurser. Stadig flere butikkjeder tilbyr nå papirposer som et alternativ til plast, og stadig flere av oss er villige til å betale en ekstra krone eller to, overbevist om at vi tar et klimariktig valg. Selv om denne overbevisningen stadig fremstilles som uinformert, tyder forskningen på at den er tvers gjennom rimelig.

Miljøpåvirkning beregnes normalt ved hjelp av LCA-analyser (livssyklus-analyser) som kartlegger alle utslipp fra et produkts verdikjede. Foreløpig er det ikke utført noen slik kartlegging for norske poser. Vi kan derfor ikke si sikkert hvilke poser som har lavest klimaavtrykk. Utenlandske studier kan gi en pekepinn, men vi må være ytterst forsiktige med å trekke konklusjoner basert på disse. De bygger på premisser og datagrunnlag som ikke nødvendigvis er representative for norsk industri.

LCA-analyser er i tillegg ferskvare. Teknologisk utvikling og nye produksjonsmetoder fører til at de eldes dårlig. En LCA-analyse av et kommersielt produkt (en miljødeklarasjon) har bare fem års gyldighet før den anses som utdatert.

Posedebatten er dominert av henvisninger til 10 til 15 år gamle studier. Dette er mosegrodde fossiler i LCA-sammenheng. Gjentatte henvisninger til gamle, irrelevante studier vitner om en debatt mettet med synsere, uten innsikt i LCA-metodikken.

Krever mer energi, men mindre fossil

Produksjon av papirposer krever riktignok mer energi enn plastposer, men det er ikke nok å bare sammenligne mengde energi. Type energi er også vesentlig.

Plastposeforkjemperne Fremtiden i våre hender, henviser for eksempel til en studie fra Hongkong, som i 2009 konkluderte med at plastposer er det mest klimavennlige alternativet.

Studien kom frem til at produksjon av papirposer krever mest elektrisk energi, mens produksjon av plastposer krever mest petroleum. Andelen kull i energimiksen er ikke oppgitt, men ettersom energibehovet til prosess er oppgitt med (Coal) i parentes, ser studien ut til å forutsette at den elektriske prosessenergien tilnærmet utelukkende stammer fra kullkraft. Ettersom kullkraft belaster klimaet mer enn petroleum, blir konklusjonen at plastposer er mest klimavennlige

Dersom vi beholder det meste av datagrunnlaget, men erstatter kinesisk kullkraft med norsk vannkraft, blir konklusjonen snudd på hodet: Da har papirposer lavest klimaavtrykk.

Dansk studie konkluderer IKKE med at plastposer har lavest klimaavtrykk

«Det er kanskje overraskende for folk, men papirposer avgir dobbelt så mye CO₂-gasser når de produseres», forteller en talsperson fra Fremtiden i våre hender i en NRK-artikkel. Uttalelsen henviser til en fersk LCA-analyse fra Danske Tekniske Universitet. Dette er en grundig sammenligning av hvordan ulike typer papir-, plast- og tekstilposer påvirker 15 utvalgte miljøindikatorer som klima, partikkelutslipp osv.

Dersom man overser studiens opplagte metodefeil – som at mikroplast er ignorert, og at dataene for ozonnedbryting stammer fra den gang KFK-gasser var populære – og kun ser på konklusjonene, er det riktig at plast kommer best ut for de fleste indikatorene.

For indikatoren klimaendringer kommer derimot poser av ubehandlet papir best ut. Bioplast er nummer to, mens fossilplast kommer på tredjeplass.

Det er også viktig å merke seg at studien beskriver en bestemt case der valget står mellom én plastpose eller to papirposer. For en mindre handletur der valget står mellom én plastpose eller én papirpose, er derfor papir det overlegent mest klimavennlige alternativet, om man skal tro denne studien.

Norconsults rapport er utdatert og irrelevant

Flere debattinnlegg, som en Faktisk.no/VG-artikkel om temaet, henviser til Norconsults rapport «Miljøkonsekvenser ved bruk av plastbæreposer» fra 2008.

Dette er ikke en analyse av norske bæreposer, men en litteraturstudie som henviser videre til en skare eldre litteraturstudier og LCA-analyser. Flere av disse handler om helt andre plasttyper (HDPE-plast) enn den vi vanligvis finner i norske plastposer (LDPE-plast). Enkelte av studiene er 15–20 år gamle.

Norconsult-rapporten forteller oss alt i alt ingenting om norsk poseproduksjon i 2018.

Varehandelen kan lære av byggebransjen

Posedebatten gjenspeiler en mangeårig strid i byggenæringen om hvilke konstruksjonsmaterialer som har lavest klimaavtrykk. Svaret der ble det samme som for stort sett alle interessante spørsmål: «Det kommer an på.»

Et betongprodukt med en særlig klimavennlig verdikjede slår for eksempel et trevirkeprodusert med en særlig klimabelastende verdikjede, og omvendt. Hvilket material som har lavest klimaavtrykk, må derfor vurderes på en case-by-case-basis. Det samme er trolig tilfellet for poser.

Min anbefaling til varehandelen er å løse dette på samme måte som byggebransjen: Still krav til miljødeklarasjoner!

Hvis en i tillegg oppfordrer posebransjen til å iverksette tiltak for å effektivisere energibruk og redusere klimagassutslipp, vil dette fjerne all forvirring og strid om saken. De av oss som ønsker det, vil da ha muligheten til å ta informasjon om klimaavtrykk med i betraktningen når vi velger type handlepose.

Les også

«Hval, plast og kondomer − eller der problemet egentlig ligger»

Les også

Hun har kvittet seg med all engangsplast. Slik erstattet hun produktene man bruker i hverdagen.

Les også

Denne familien setter opp ukesmenyen etter plastfrie alternativer. Her er deres tips.

Les også

Havet skjuler plastgåten

Les også

Tone rydder på strendene hver dag


Murtaza Ahmadi. Foto: AP/NTB Scanpix

Fikk du med deg denne?

Femåringen fra Afghanistan med sin egen Messi-drakt laget av en plastpose sjarmerte verden – men så tok saken en trist vending.

— Livet ble helt elendig for oss, og det ble for farlig å bli værende. Jeg solgte alt vi hadde og tok med meg familien ut av Afghanistan for å redde livet til sønnen min og resten av familien, fortalte faren, Arif Ahmadi.

  • Les hele artikkelen her

Publisert:
  1. Plastavfall
  2. Miljø
  3. Miljøteknologi

Mest lest akkurat nå

  1. Jan-Erik klemte til og bommet på mål. Det kan koste ham dyrt.

  2. Bjarne Berntsen er ny daglig leder i Bryne FK

  3. Berntsen skal bygge toppklubb og utvikle Bryne stadion

  4. Aftenbladets web-kamera viser en person som går vekk etter at bobil havnet i sjøen ved Tunge­nes fyr

  5. Sergio Ramos tok til tårene – sier han ville fortsette i klubben

  6. To nyfødte fikk ikke den hjelpen de trengte - kan være konsekvens av utfordrende arbeidsmiljø