Frykten for å klage på dårlig helsehjelp!

DEBATT: Flere pasienter og pårørende rammes av frykt når de vurderer å klage på dårlig helsehjelp eller manglende sådan. De er urolige for at klagen vil slå tilbake på dem selv, deres barn eller deres gamle mor.

«Ved å ta klageren og klagene på alvor kan en oppnå økt kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene», skriver Målfrid J. Frahm Jensen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Målfrid J. Frahm Jensen
    Erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus 2009-2015
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

For tiden har jeg kontakt med flere pasienter/pårørende som opplever manglende helsehjelp, kritikkverdige forhold og også snoking i pasientjournalen. Det slo meg, at noe synes å være felles. Frykten for å klage. Redselen. Uroen for at klagen kan slå tilbake på en selv eller ens familie. «Klager jeg, konfronteres raskt min datter med at mor din har klaget. Det slår tilbake, skjønner du ...» Slik skal det ikke være. Helselovgivningen som gir oss klagerett, pasientsikkerhet og rettssikkerhet, skal ikke slå tilbake på den som klager.

Ved å ta klageren og klagene på alvor kan en oppnå økt kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene.

Manglende kunnskap

Hvilke ledere har vi i helsetjenestene når frykten rår? Når frykten for represalier blir styrende og frykten hindrer helsepersonell i å varsle – og den samme frykten hemmer pasienter og pårørende fra å klage. Pasient- og brukerombudene er også kjent med frykten for å klage. De er, som meg, bekymret over manglende kunnskap om klagerett. I den nasjonale årsmeldingen fra 2016 skriver de: «Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at kunnskapen om klagesaksbehandling og pasientrettigheter er mangelfull i helsetjenestene.»

Ved å ta klageren og klagene på alvor kan en oppnå økt kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene. Klagene fra pasienter og pårørende, og varsler om kritikkverdige forhold fra helsepersonell, kan styrke pasientsikkerheten, øke rettssikkerheten og bedre tjenestetilbudet. Derfor kan det være fristende å spørre, som Sigvart Dagsland synger; Ka e du redd for?

Interessant er det at pasient- og brukerombudene faktisk etterlyser alminnelig folkeskikk fra helsepersonell i sin nasjonale årsmelding 2018. «Mange henvendelser til ombudene dreier seg om mangel på omsorgsfull behandling og folkeskikk.» Vel ...

Flere muligheter

Pasienter og pårørende har flere muligheter til å klage på dårlig helsehjelp og kritikkverdige forhold. Det være seg feilbehandling, ydmykende oppførsel fra helsepersonell, ulovlig tvangsmiddelbruk, overmedisinering – men også manglende tilbud om helsehjelp. Helsetjenestene er pålagt å informere om klagerett, men her sviktes det både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Tilgjengelig informasjon om klagerett er viktig fordi klagesystemet er uoversiktlig. Noen klager skal til Kontrollkommisjonen (KK), andre til Fylkesmannen (helsetilsynet), enkelte til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), noen kan drøftes med Pasient- og brukerombudet og noe skal kanskje til Datatilsynet.

Selv om det kan være en fordel for pasienter og pårørende å ta klager opp med tjenestestedet først, kan det oppleves nytteløst. Jeg forventer egentlig at lederen vil møte den som klager – men det er slett ikke sikkert at lederen vil. Det er synd, all den tid det ofte skjer noe positivt i menneskemøter. Ansikt til ansikt i dialog. Noen ledere velger å møte pasienten som vil klage. En stor takk til dem. Det er forbilledlig. Jeg opplever at klagene løses på en bedre måte der hvor en møtes – enn der hvor kommunikasjonen kun skjer skriftlig.

Skape miljø for å si ifra

Verken ledere, ansatte, pasienter, pårørende eller politikere er tjent med helsetjenester som preges av frykt for å si ifra. Ingen er heller tjent med ansatte som prøver å true pasienter, pårørende og andre til taushet. Ledelse, og også politikere, bør ta varsling fra ansatte og klager pasient- og pårørende på alvor. De bør skape sikre miljø for å si ifra – ikke frykt!

Les også

  1. – Å skremme folk bort fra å søke psykisk helsehjelp

  2. – Lovverket skyver de dårligste pasientene foran seg

  3. Taushet er utålelig

  4. Tvangstallene må presenteres riktig

  5. Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

  6. Beltelegging av psykisk syke fem ganger daglig

Publisert:
  1. Debatt
  2. Målfrid Frahm Jensen

Mest lest akkurat nå

  1. Slåss for å hindre at fullt brukbart hus blir revet

  2. Disse korona­reglene gjelder nå

  3. 90 smittet i russeutbruddet i distriktet

  4. Kan man bestille en pizza på deling for å få drikke øl? Her er forklaring på skjenkereglene.

  5. Vi er uenige om mye, men enige om dette: Påstanden til Gjems-Onstad er grov og den er feil

  6. Frp-profil anklages av Trond Birkedal for å være talsperson for «alt som dreier seg om mørkhudede»