De overflødige

DEBATT: Vi vet at svært mange av oss kommer til å bli overflødige på arbeidsmarkedet i takt med at oppgavene våre automatiseres. For første gang i historien er ikke mennesker lenger en selvsagt ingrediens i ligningen om arbeid.

«Vi må sikre at alle som blir gjort overflødige, gis et finansielt gulv å stå på», skriver Stian Robberstad.

Debattinnlegg

  • Stian Robberstad
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vi holder oss i dag med roboter som både foretar sykdomsdiagnose, opererer som advokater, aksjeanalytikere og journalister.

Hva vet vi? Jo, vi vet at mennesker identifiserer seg gjennom arbeid, og at vi i stor grad realiserer oss selv gjennom arbeidslivet. Vi vet også at det er svært liten sannsynlighet for at teknologiutviklingen skaper nye arbeidsplasser i takt med etterspørselen. Hva bør vi gjøre? Vi må sikre at alle som blir gjort overflødige, gis et finansielt gulv å stå på. Et slik finansielt grunnlag må ses som en universell menneskerettighet for alle i tråd med FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 som sier:

«Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utviklingen av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser».

Krever ny organisering

Fremtidens arbeidsliv og velferdsordninger krever en helt ny organisering. I boka «Borgerlønn, ideen som endrer spillet», ført i pennen av Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen, argumenteres det grundig hvorfor borgerlønn er løsningen når arbeidslivet endres til det ugjenkjennelige og velferdsordningene ikke lenger spiller på lag med borgerne. Hva skjer om det grunnleggende premisset om arbeid til alle ikke lengre kan oppfylles? Spørsmålet ble stilt i forbindelse med bokutgivelsen i 2018 til så å si døve ører i et land og en region hvor det meste gikk på polerte skinner. Hva om vi stiller samme spørsmål i dag med en arbeidsledighet på 15,3 prosent? Pandemien vi står i er langt fra en engangshendelse, men sannsynligvis «kommet for å bli» i en eller annen form.

Les også

Bok: Bør alle få lønn − sjølv utan å jobba?

Les også

Bokanmeldelse: «Borgerlønn? En interessant idé»

Ideen går langt tilbake

Det kan være en forholdsvis enkel øvelse å se fenomenet borgerlønn som en hårete idé unnfanget på ytre venstre en gang på 60-tallet, men sannheten er heldigvis mer nyansert. Ideen om borgerlønn går blant annet tilbake til Thomas Paine (1737–1809) og Henry George (1839–1897) og til nålevende Hillel Steiner, professor i politisk filosofi. I boka «Utopia for Realists: And How We Can Get There» viser den prisbelønte historikeren Rutger Bregman hvordan vi kan konstruere et samfunn med visjonære ideer som faktisk er gjennomførbare. Han minner oss om at hver milepæl i sivilisasjonen – fra slaveriets slutt til demokratiets begynnelse – en gang ble betraktet som en utopisk fantasi. Nye, såkalte utopiske ideer, som borgerlønn kan bli til virkelighet i vår egen levetid.

Resten er politikk

Som en reaksjon på bankenes gigantiske bløff under finanskrisen i 2007–2009 lanserte Satoshi Nakamoto (pseudonym) i oktober 2008 det vi i dag kjenner som Bitcoin og med den første blockchain databasen. Arbeidet med en alternativ valuta startet i 2007 som et direkte resultat av krisen. Bitcoin skulle være et alternativ til å betale og flytte penger uten hjelp av verken banker eller myndigheter.

Omdal og Eliassen stiller det betimelige spørsmålet og avslører med det samme svaret: – Har vi nok penger? Om svaret er ja, er resten politikk!

Les også

  1. – Hva med å gi alle nordmenn 200.000, uten at de må jobbe for det?

  2. Fripenn fra Sven Egil Omdal: «Jo da, maskinene tar jobbene våre»

  3. – Nøkkelen til en grønn fremtid: Grunninntekt til alle

  4. Derfor trenger verden borgerlønn

  5. Disse jobbene vil bli påvirket av kunstig intelligens 

  6. Susanne Heart (MDG): Derfor trenger verden borgerlønn

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. 128 nye smittetilfeller på Nord-Jæren siste døgnet

  2. Sykepleiere på akutten på SUS: – Pasienter må vente i mange timer på hjelp

  3. Isoler huset ditt - få støtte fra staten

  4. Ingrid Fiskaa (SV) får skryt fra uventet hold

  5. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips

  6. Vaksine-sjef advarer om svakere effekt mot omikron