Norge har et godt barnevern

BARNEVERN: Barnevernet er i hovedsak så godt som de norske lovene og politiske prioriteringene gjør det til. Vi bør prioriteres og ikke bare kritiseres.

Publisert: Publisert:

Gro H. B Holm mener medias massive negative søkelys mot barnevernet, i sum gir et misvisende bilde av tjenesten. Foto: Ukjent

Debattinnlegg

  • Gro H.B.Blom
    Kontaktperson i barneverntjenesten i Stavanger

Jeg arbeider selv i barneverntjenesten i Stavanger kommune  og er folkevalgt politiker for Arbeiderpartiet i Stavanger. Dette innlegget skriver jeg ikke på vegne av andre enn meg selv. Bakgrunnen er at jeg opplever den massive negative omtalen i Aftenbladet som både urettferdig og belastende. Det trengs nyanseringer.

Prioriter, ikke bare kritiser

Vi som jobber i barnevernet, gjør den jobben politikerne og samfunnet har satt oss til å gjøre. Kristin Ørmen Johnsen, leder i Kultur- og familiekomiteen på Stortinget, foreslår noen kjappe omorganiseringer og en innføring av mastergrad, og vipps, så har vi en kvikk fiks for barnevernet. Men politikere som på den ene siden kritiserer barnevernet, og på den andre siden ikke kjenner til barnevernet eller prioriterer det, mangler troverdighet.

Kompetanseheving er en god og viktig ting, men det er ikke ensbetydende med å ta en mastergrad. Når det gjelder omorganisering, er barnevernet også i Stavanger i en kontinuerlig endring. Barnevernet er ikke uvillige til å endre seg. Tvert imot.

Det som derimot trengs i barnevernet, er større forståelse fra de folkevalgte. Vi trenger for eksempel flere fosterhjem og beredskapshjem. De står ikke i kø og venter. Barneverntjenesten i Stavanger kommune vil aldri bli bedre enn det svakeste ledd. For eksempel er Stavanger barnevern avhengig av at det i vanskelige saker er satt av ressurser til forskjellige hjelpetiltak. Men hjelpetiltakene står ikke alltid klare, når vi har mest behov for det. På denne måten er bildet sammensatt, også når ting svikter.

Vi tappes for krefter

Vi trenger mer forståelse fra de folkevalgte, slik at vi slipper alltid å måtte stå i denne «krigen» alene. Det tapper oss for krefter. Det er tøft nok som det er, om ikke de som bestemmer over oss og som skal støtte oss, også skyver ansvaret fra seg. Vi bør prioriteres og ikke bare kritiseres.

Den norske grunnloven slår fast de overordnede prinsippene for hvordan barn i Norge skal ha det. Her står det blant annet at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Det skal legges til rette for barnets utvikling, og det skal sikres økonomisk, sosial og helsemessig trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

I sammen med andre fellesinstitusjoner er det barnevernet som skal sørge for at grunnlovsbestemmelsen om barn blir iverksatt. I debatter om barnevernet blir ofte dommer avsagt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) tatt til inntekt for at det norske systemet ikke følger opp grunnlovs- og menneskerettighetsforpliktelsene på en god nok måte.

Ensidig og ubalansert

Det er Norge som stat som blir kritisert. EMD kritiserer ikke omsorgsovertakelsene i sakene, men stiller spørsmål ved samværsomfanget. Det spørres om Norge gjør nok for å muliggjøre tilbakeføring til foreldrene, og om gode nok begrunnelser og dokumentførsel.

Hvis man tror disse dommene betyr at det norske barnevernet gjør en dårlig jobb, har man misforstått. Jus-professor Kristen Sandberg er en av de som har best kjennskap til EMD og barnevernet. Hun har gått gjennom den nylige høysterettsbehandlingen av sakene, som svar til EMD. Konklusjonen er at den norske barnevernspraksisen er fullt forsvarlig. (Juridika, 15. april).

Det er klart det skjer feil i barnevernet. Men det er et tankekors at vi som jobber i barneverntjenesten, ikke kjenner oss igjen i media sin stadige kritikk mot barneverntjenesten i vår kommune. Det er påfallende hvor ensidige og ubalanserte journalistene i disse sakene i Aftenbladet har vært, når det gjelder ordvalg og vinklinger. I stedet for å ha en nødvendig distanse, som journalister generelt bør ha i sakene de dekker, framstår de som en part i saken selv.

Løft blikket

Media har stor makt, og det er mange i vårt samfunn som leser aviser som den eneste sannhet. Når den negative omtalen blir så massiv, tegnes det i sum et misvisende bilde av det norske systemet. På faglig hold er vurderingene annerledes. En av de ledende barnevernsforskerene i Norge, Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen, slo nylig fast at det norske barnevernsystemet er godt (Forskning.no, 5. mars 2020).

I alle land er barnevernet utsatt for kritikk. Det henger sammen med hvor krevende mange saker ofte er. Hvis vi løfter blikket og tar inn over kompleksiteten i oppgavene, er det grunn til å tro at vi har et godt barnevern i Norge.

Les også

Det fins et annet barnevern enn det nyhetsmediene beskriver

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Forretningsmann hvitvaskingssiktet etter å ha opprettet kompiskonto

  2. Oppfordrer til Halloween-feiring for de minste barna

  3. Sykefraværet gikk ned, men ikke nok. Nå får de en sjanse til

  4. Silje fikk topp­karakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i kles­butikk

  5. To nye smittetilfeller i Sandnes onsdag

  6. Gutt påkjørt på Bryne

  1. Barnevern
  2. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen