Det er snakk om en ren inntektskilde – en straffeskatt, kan man godt si

DEBATT: Piggdekkavgiften blir veldig merkbar, fordi bilistene må kjøpe en dagsoblat på automat eller i en app. Er det verd prisen og bryderiet?

Publisert: Publisert:

«For næringslivet i Stavanger er dette høyrisiko», skriver Ingebjørg S. Folgerø som i dette innlegget skriver for egen regning. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Ingebjørg S. Folgerø
    Representerer Høyre i kommunalstyret for miljø og utbygging, men skriver dette innlegget for egen regning.
  1. Leserne mener
Les også

– Bilister må betale mer bompenger fremover

Godt skjult på kommunens nettsider – ikke under fanen «Høringer» hvor den skulle ha ligget – er piggdekkavgift på offentlig høring til 19.januar. Alle kan uttale seg om saken. Søk på piggdekk på kommunens hjemmesider.

I hovedsak består saken av et innlegg om luftkvalitet. Det redegjør verken for ulykker pga. glatte veier, effekt på handel og aktivitet i Stavanger, eller alternative løsninger for å forbedre luftkvaliteten. Derfor er det nødvendig å skrive om det her.

Ødeleggende for handelen

For næringslivet i Stavanger er dette høyrisiko. Nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg har høy piggdekkandel og ingen avgift. Disse potensielle kundene vil dermed måtte betale både bompenger, parkering og 35 kroner i dagsgebyr for piggdekk for å handle i Stavanger. I sum vil det koste minimum 100 kroner å ta en bytur til Stavanger med bil. Piggdekkavgiften blir veldig merkbar, fordi bilistene må kjøpe en dagsoblat på automat eller i en app. Er det verd prisen og bryderiet?

Les også

Flere kjører med piggdekk i Sandnes enn Stavanger

Kjører til Kvadrat i steden?

Eller vil kunder bosatt utenfor piggdekksonen betakke seg fra å handle i byen og kjøre til Kvadrat isteden? Stavanger Parkering har i sitt årsbudsjett for 2017 (HØP) budsjettert med at «Piggdekkavgift vil føre til nedgang i parkeringsbelegg» i Stavanger. Færre parkerte biler betyr selvsagt mindre handel.

I tillegg skal man merke seg: Rådmannen har lagt inn samme inntekt på piggdekkebyret i budsjettet hvert år fremover, se HØP17. Rådmannen ser altså ikke ut til å tro at avgiften vil redusere bruken av piggdekk. Det er snakk om en ren inntektskilde – en straffeskatt, kan man godt si. «Har du råd til hytte i Sirdalen har du råd til 1400 kroner i piggdekkavgift også», ble det sagt over bordet i kommunalstyret for miljø og utbygging. Mulig det, men var det en ny toppskatt som var oppe til avstemning?

Nedgangen i skatteinntekter fra byens handel/tjenester og ansattes lønn er derimot ikke beregnet. Jeg frykter at nedgangen i skatteinntekter langt vil overgå den budsjetterte gevinsten.

Flere personskader

Ifølge NAFs test av vinterdekk 2016, stoppet det beste piggdekket 13,2 meter tidligere enn det beste piggfrie dekket på isføre når de bråbremset i 50 km/t. Tretten meter ekstra bremselengde er mye: Du rekker å kjøre ut av veien, kollidere med en annen bil og/eller kjøre på en fotgjenger.

Les også

Bystyret åpner for piggdekkavgift

Transportøkonomisk institutt har sett på innføring av piggdekkavgift i de store byene, og sier at redusert bruk av piggdekk i perioden 2002-2009 førte til 2-3 prosent flere politirapporterte trafikkulykker med personskade. Noen få prosent høres kanskje ikke mye ut, men det er dramatisk for de det gjelder. Ifølge Trafikksikkerhetsplanen er det ca. 150 skadde og drepte i Stavanger-trafikken hvert år. En økning på to prosent betyr 3-4 flere skadde eller drepte hvert år.

Vanligvis når man gjør trafikale endringer skal personskader kostnadsberegnes, fordi både sykehuskostnader, tapt inntektsfortjeneste, forsikringsselskapenes utgifter og andre samfunnskostnader oppstår hvis antall ulykker øker.

I 2011 gjorde TØI en stor nyttekostanalyse og kom frem til at «samfunnskostnaden for et dødsfall var 30 millioner kroner, kostnaden ved en hard personskade drøye 10 millioner, kostnaden for en lettere skade 0,6 millioner, mens kostnaden blir 30.000 kroner for en materiellskade». Dette er overhodet ikke nevnt i kommunens vurdering av konsekvensene av piggdekkavgift.

Symbolpolitikk

Det er så lett å angripe piggdekkene. Det er mye kjedeligere å snakke om at hvert cruiseskip i havna bruker like mye diesel som 7000 parkerte biler på tomgang, og dermed blåser ut enorme mengder partikler og NOX midt i sentrum. Eller at én persons flytur til USA forurenser like mye som to års bilkjøring. Vi kan se støvet på bakken, det er lett å forstå. Men det er fullt mulig å bruke litt mer ressurser på gaterenhold de dagene i året når støvet samler seg.

Og med all respekt for god luftkvalitet: Stavanger er en forblåst by med sjø på alle kanter. Ser vi bort fra 2013, har vi vært godt innenfor kravene til mengden partikler i lufta de siste ti årene, selv ved målestasjonen i Kannik som med vilje er plassert på verst tenkelig sted. Da er det naturlig å spørre: Hvor farlig er det egentlig med litt støv i Kannik noen få dager i året? Hvor mange mennesker blir syke av Kannik-luften sammenlignet med risikoen for at 3-4 ekstra personer hvert år blir skadet av en bilist uten pigger?

For ordens skyld: Siden jeg er involvert i bilbransjen, vil jeg gjerne understreke at jeg ikke har personlig gevinst enten det blir piggdekkavgift eller ikke. Om noe, ville jeg kunne tjene på at folk dropper piggdekkene, fordi det da blir flere kollisjoner og flere bulker å reparere. Men jeg håper inderlig det ikke skjer! Og har stemt mot avgiften i KMU.

Publisert: