En vindkraftmotstanders bekjennelser

VINDKRAFT: Hva er det som gjør at så mange mennesker føler seg så totalt overkjørt og fullstendig oversett i vindkraftsaken? Hva er det som gjør de hundretusener av oss som har satt oss inn i saken, og som ser hvor håpløs denne politikken er, så fortvilet og forbannet?

Vindkraftmotstandere i Norge blir fortiet og av både myndigheter og mediene. mener Steinar Tyldum. Foto: Geir Sveen

Debattinnlegg

  • Steinar Tyldum
    Sandnes
Publisert: Publisert:

Hva er det som gjør at vi vanligvis så sindige mennesker uten noen ekstreme politiske holdninger, nå plutselig forstår hvordan ekstremisme kan oppstå?

Blant de jevne motstandere i denne saken tror jeg de fleste, bevisst eller ubevisst, sliter med å finne ut av dette. Det kan vel ganske enkelt oppsummeres i setningen: Hva i h ... er det som foregår???

Hvorfor ikke oppgradere?

Jeg finner ingen fornuft i det som skjer. Det er så uendelig mye som gjør dette uforståelig, men jeg skal begrense meg til noen få faktorer.

I utgangspunktet har vi mer enn nok kraft i Norge i dag. 93 % av denne krafta er grønn og fornybar vannkraft. Ifølge forskere ved NTNU vil en kunne få ut 15 til 20 TWh ekstra ved å oppgradere gamle vannkraftanlegg.

At denne muligheten ikke er blitt utredet fullt er skandaløst. I stedet for å gjøre en skikkelig vurdering av oppgradering av eksisterende anlegg, har myndighetene latt seg overtale til å satse på en naturødeleggende og svært inngripende industri.

En industri som ikke fører til noen verdier i form av industriutvikling, økonomi eller arbeidsplasser. Da disse konsesjonene ble gitt var det ingen som så hvordan dette ville utvikle seg. Nå ser både vi og myndighetene hvor dette bærer hen, likevel stikker myndighetene hodet i sanden og håper at dette vil gå over. Noe det ikke gjør.

Les også

Vindkraftpolitikk på avveie

Fornektelse og fortielse

Det blir dyrt å snu, men det blir så uendelig mye dyrere å la dette fortsette. For hver dag blir denne saken en stadig større utfordring for demokratiet vårt. Vi er mange motstandere som føler at det som blir sagt av oss blir fortiet og oversett av politikerne og pressen.

Pressen er etter mitt syn mest et talerør for myndigheter og utbyggere. Journalister bryr seg ikke om å sette seg godt inn i saken og se hva dette gjør med folk. Vi skriver brev til myndigheter og prøver oss med leserinnlegg i aviser, men stort sett ser det ut som om alt fra den første til den fjerde statsmakt opererer etter samme taktikk. Fornektelse og fortielse. Det er frustrerende. Men et par hederlige unntak finnes:

Da vil jeg spesielt trekke fram VGs artikkel fra Haramsøya som gir et godt bilde på hva vindkraft gjør med folk og natur. Selv har jeg ikke registrert at noen av de mest sentrale personene i regjeringen noen gang har vært på disse anleggene. Det har uansett ikke vært noe stort rush av notabiliteter for å åpne anleggene. En kan da undres over om det er skammen, eller redselen for å oppdage hva dette egentlig er, som gjør at de holder seg unna disse helt «avgjørende» anleggene for Norges framtid?

Frustrert? Ja!

Tina Bru bruker ofte argumentet om at det er bare følelser som styrer oss, og med det slår hun vel egentlig fast at følelser kan vi ikke bry oss om og ta hensyn til i dagens samfunn. Jeg innrømmer gladelig at jeg har følelser for land og natur, men dersom disse ødeleggelsene var helt avgjørende for landets framtid, ville myndighetene kanskje kunne forvente at vi satte følelser til side. Men dette blir for drøyt. Hvor krypende underdanige ønsker myndighetene folk egentlig skal være?

Frustrert? – Ja, det kan en si!

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Leserinnlegg
  3. Natur

Mest lest akkurat nå

  1. 70 prosent av det medisinske utstyret på SUS må byttes ut

  2. To nye smittetilfeller i Stavanger

  3. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  4. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  5. Leger mener korona­utvalg gjør feil vaksine­prioritering

  6. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter