Nå kan hjerneforskerne bekrefte at tiden flyr når du har det gøy!

KRONIKK: Hva er best, at tiden suser av gårde, eller at den står stille?

Publisert: Publisert:

«Da de første hjemme-pc-ene kom, ble det slutt på arkadespillene for min del. Nå kunne en plutselig spille så mye en ville hjemme, uten stopp, 24/7, bare en hadde anledning. Og anledning hadde jeg. Jeg var nemlig student i Bergen på den tiden – med masse tid å spille bort», skriver Erik Skjeveland, som i godt voksen alder fortsatt spiller. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Erik Skjeveland
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Jeg har en tilståelse å komme med: Jeg liker å «game». Helt fra min første Commodore-64 har jeg vært hekta. Ja, før det også. Jeg betalte gladelig for å spille både Pac Man, Space Invaders, Galaxian, Gauntlet og det som ellers var tilgjengelig av dataspill rundt omkring. Jeg ble etter hvert så dreven i Galaxian at jeg kunne spille i det uendelige for noen få kronestykker.

Som regel var det billiard- og bowlinghaller som hadde slike arkadespill stående. Den analoge og digitale spillverden side om side. Esso Motorhotell ved Tjensvollkrysset – som nylig figurerte i tv-serien «Lykkeland» – hadde forresten en sitteutgave av Space Invaders som jeg hadde stor glede av.

Jeg var så ivrig på dataspill at jeg kjøpte en av de første, mest primitive spillkonsollene også. Den bestod av en avlang boks som kunne kobles til antenneinngangen i tv-en og inneholdt ett eneste spill, nemlig spillet Pong. Da min far oppdaget hva jeg hadde kastet mine penger bort på, kjørte han meg sporenstreks tilbake til butikken for bytte den inn igjen.

Da de første hjemme-pc-ene kom, ble det slutt på arkadespillene for min del. Nå kunne en plutselig spille så mye en ville hjemme, uten stopp, 24/7, bare en hadde anledning. Og anledning hadde jeg. Jeg var nemlig student i Bergen på den tiden – med masse tid å spille bort. Han som solgte meg min første Commodore-64 solgte meg samtidig en piratkopi av spillet Jumpman. Jeg husker godt den første natten med Jumpman på studenthybelen i Bergen. Jeg spilte til godt over 04 den natten. Og «det gjorde godt», som de sier på Jæren. Det heter gjerne at en glemmer «tid og sted» når en er oppslukt av noe. Det skjedde den gangen, og det har skjedd siden. Det skjer noe med tidssansen når en spiller dataspill.

Når «tiden flyr»

Tid, ja. Det er som tiden går fortere når en er oppslukt av et bra dataspill. Jeg kan sette meg ned foran pc-en en kveld for å koble av med litt digital underholdning istedenfor å se på tv, og plutselig har det gått tre timer – på et blunk. Etterpå kan jeg ikke huske noen spesiell grunn til at tiden gikk så fort. Det bare skjer. Det at tiden synes å gå fort eller seint i ulike situasjoner, er noe som de fleste av oss har merket en eller annen gang. Som regel sees det på som et kvalitetstegn at «tiden flyr», men er det egentlig det? Hadde det ikke være bedre om tiden stoppet litt opp, utvidet seg eller ble mer fyldig? Spesielt når en hadde det kjekt? Hva er best – at tiden suser av gårde, eller at den står stille?

Urettferdig nok synes det som tiden går langsomt når en kjeder seg eller har det vondt, mens den går altfor fort når en har det gøy. Nylig var jeg hos tannlegen og kunne nok en gang konstatere at tannlegestolen er et sted der tiden går langsomt for meg. (Jeg hadde ett hull.) Tiden går derimot raskt når jeg i et svakt øyeblikk på jobb lar meg friste til å surfe litt på internett. Dette skjer oftere enn jeg tør å innrømme. Kanskje det er feil å si at tiden går raskt i slike situasjoner. En klokke ville vist at tiden går like raskt i en tannlegestol som på internett. Egentlig går ikke tiden raskt eller langsomt, den etterlater seg bare flere inntrykk i noen situasjoner.

Den subjektive tidssansen

Forskerne May-Britt og Edvard Moser er opptatt av dette for tiden. De mottok som kjent Nobelprisen i medisin for deres oppdagelse av hjernens romlige orienteringssans. Nå har deres forskerteam tatt for seg hvordan menneskehjernen oppfatter tid. De har således funnet fram til den delen av hjernen som styrer vår «episodiske tidsoppfatning». Om jeg har forstått dem riktig, så har de oppdaget at vår oppfatning av tid faktisk er subjektiv. Denne subjektive tidssansen er avhengig av hvordan vi opplever det som skjer rundt oss. Når det skjer mye, jobber hjernen på spreng og vi føler at tiden flyr. Når det skjer lite, eller det som skjer er monotont (som i en tannlegestol), skjer det lite i den episodiske delen av hjernen, og tiden oppfattes som langsom. Vi kjeder oss.

Kanskje er det derfor min sønn på åtte år så ofte sier «hva skal jeg gjøre nå pappa, jeg kjeder meg!» For barn er verden ennå ny og de ferske inntrykkene er mange. Derfor går dagene, også de på skolen, som en lek. Når inntrykkene en sjelden gang stopper litt opp, kjeder de seg.

Selv har jeg nådd en alder der årene synes å fly av gårde lenge før jeg får summet meg. Det må vel bety at det er både travelt og kjekt å være pappa – enten det eller så «gamer» jeg for mye. Det er nok litt av begge deler tenker jeg. Det gjelder å finne den rette balansen. Alt med måte, som de gamle grekerne sa. Det gjelder også dataspill og tid.

Les også

Bekymret for at barnet ditt spiller for mye? Her er ni tegn på avhengighet

Les også

En gamermammas bekjennelse: – Jeg fikk en følelse av å miste min egen sønn

Les også

Gamermamma: «Angriiip, for helvete!!!»

Les også

Nytt gjennombrudd for norske Nobelpris-vinnere: Kan ha funnet tidssansen


«Grunnleggende varer og tjenester som bolig, mat, helse, skole, utdanning, eldreomsorg, post-, politi- og brannvesen, kollektivtransport og søppeltømming er alle blitt berørt av markedets usynlige midashånd. Til slutt risikerer vi at nysølvet sprer seg til selve samfunnsstrukturen og uttynner våre demokratiske prosesser», skriver Erik Skjeveland. Foto: Kristian Jacobsen

Les også

«Min 40 år gamle lue har lurt seg unna bruk-og-kast-samfunnet»


Publisert:

Les også

  1. Erik Skjeveland: «Ikke så galt at det ikke er godt for noe – hvordan overgangen til DAB har forandret mitt liv»

  1. Gaming
  2. Dataspill
  3. Spill