Er vi ikke kommet lenger enn dette, Mari Rege?

DEBATT: Hvis vi skal sikre fremtidig lønnsomhet og et bærekraftig næringsliv, er vi avhengig av at begge kjønn er representert i toppledelsen. Da er det ikke av særlig nytteverdi å sette stereotype kjønnsmerkelapper på kvinner og menn.

Publisert: Publisert:

«Stadig flere bedrifter ser verdien, også økonomisk, av å ha mangfold i toppledelsen», skriver Maria Østerhus Lobo. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Maria Østerhus Lobo
Avdelingsleder fag og samfunnspolitikk, Econa

I Aftenbladet 24. oktober er Mari Rege intervjuet om at det ofte er menn som vinner kampen om lederstillingene. Hun mener det er fordi menn har høy selvtillit og et sterkere konkurranseinstinkt. Rege har mange gode poenger som er viktige i debatten, og det er kanskje riktig at det tradisjonelt har vært slik. Heldigvis er det underliggende trender i samfunnet som viser at ting er i ferd med å endre seg.

DNB og Hydro viser vei

Vi erfarer at det er stadig flere som går bort fra den tradisjonelle måten å rekruttere ledere på, nemlig i nettverk av likesinnede. Både DNB og Hydro har fått kvinnelige toppledere det siste året. Det er ikke takket være bare nettverk, men et systematisk arbeid med å rekruttere kvinner, bygge kompetanse og satse på dyktige kvinner. Etter hvert resulterte det i 50 prosent kvinner i ledelsen i begge virksomhetene og dermed en større talentpool å plukke fra.

Stadig flere bedrifter ser verdien, også økonomisk, av å ha mangfold i toppledelsen, som igjen betyr at de må sørge for å ha en bred rekrutteringspool. Riset bak speilet er at du kan havne negativt ut i medienes søkelys og fremstå som gammeldags og utdatert om du har en ledelse bestående av kun menn.

Androgyn ledelse

Rege innrømmer i intervjuet at «variasjonen innenfor kjønn er betydelig større enn variasjonen mellom kjønn». Arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg har avlagt en doktorgrad om kjønn og ledelse. Hun hevder at kjønnsforskjeller i ledelse er en myte, og at kvinner og menn på toppen ikke praktiserer så ulik ledelse. Hun har dessuten funnet at androgyn ledelse, hvor man tar med de beste egenskapene fra begge kjønn, er best egnet til å oppnå gode resultater.

Et annet selskap som i løpet av det siste året har fått kvinnelig toppsjef, er Schibsted, med Kristin Skogen Lund. Hun trekkes fram av Solberg som en typisk androgyn leder som både er empatisk og opptatt av endring.

Vi i Econa mener at hvis vi skal sikre fremtidig lønnsomhet og et bærekraftig næringsliv, er vi avhengig av at begge kjønn er representert i toppledelsen. Da er det ikke av særlig nytteverdi å sette stereotype kjønnsmerkelapper på kvinner og menn. Det kan være en sovepute og begrunnelse for dem som velger å la være å ansette en kvinne fordi hun som kjønn ikke har de egenskapene som skal til.

Mangfold er lønnsomt

Å løse likestillingsgåten på toppen av norsk næringsliv er en kompleks problemstilling, men vi skylder eiere og andre interessenter å levere når vi vet at selskapers bærekraft avhenger av mangfold i ledelsen.

Godt etablert forskning sier nemlig at mangfold lønner seg, og gir økt innovasjon og verdiskaping. PwC laget nylig en rapport på oppdrag for CARE og Storebrand som viser at selskaper med høy kvinneandel i både styre og ledelse gjør det bedre på alle de finansielle indikatorene enn selskaper med lavere kvinneandel i både styre og ledelse.

Vi står nå foran et skille i næringslivet hvor endringer skjer stadig raskere. Den teknologiske utviklingen og digitaliseringen krever andre lederegenskaper enn de vi trengte i går. For å sikre fremtidig lønnsomhet og et bærekraftig næringsliv, er vi avhengige av at begge kjønn er representert i toppledelsen.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Kvinne, skryt som en mann!»

Les også

Marie Rege: – Det er feige lag mellom menn og kvinner i kampen om lederposisjoner

Les også

Kjernefysikeren ble undervurdert: – Kanskje jeg bare var en blond bimbo?

Les også

Da Ingeborg Morken vurderte å bli sjef første gang, måtte hun tenke seg nøye om


Publisert: