Den andre pandemien: aggresjon

DEBATT: Vi isolerer oss for å begrense aggressiv smitte, men dette gir risiko for at aggresjon i hjemmet går viralt. Aggresjon mot barn øker i karantenetider. Flertallet får milde aggresjonssymptomer, for mange er de alvorlige. Hvordan kan vi begrense smittsom aggresjon i familien?

Publisert: Publisert:

«Over 60 prosent har skjelt ut sine barn i det siste, og én av fem foreldre har slått eller begynt å skrike til dem hyppigere», skriver Henning Mohaupt. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Henning Mohaupt
    Psykologspesialist, Alternativ til Vold

I tredje koronauke klarer mange seg fint, men for noen har det begynt å bli alvor. Amerikansk forskning (www.parentingincontext.org) viser at halvparten av foreldre opplever at koronarelatert økonomisk bekymring og isolasjon påvirker deres relasjon til barna. Over 60 prosent har skjelt ut sine barn i det siste, og én av fem foreldre har slått eller begynt å skrike til dem hyppigere.

Tidligere traumer øker sårbarhet

Vår tilpasning til omveltninger påvirkes av tidligere erfaring. Retraumatisering skjer når noe minner oss om tidligere traumer. Opplevelsen av usikkerhet, avmakt og isolasjon vil kunne minne om det man trodde var tilbakelagt. Økt uro og irritabilitet er vanlige traumereaksjoner. Smittevernstiltak: Få tak i følelsene og hva de minner deg om. Snakk med noen om det.

Les også

Sykehusene bekymret over at færre barn utsatt for vold undersøkes

Aggresjon bygger seg opp over tid, men blir den trigget, øker den eksplosivt i styrke. Hva kan vi gjøre for å forhindre at aggresjon sprer seg uhemmet? To-meters-regelen fungerer på fysisk aggresjon. Samtidig vet vi at det er psykisk vold som krenkelser, utskjellinger og skremmende atferd som øker mest i familier nå, og denne aggresjonsformen skader barns psykiske helse mest.

  1. Identifiser dine triggere: Tenk igjennom sist du ble sint på barna dine – hva skjedde? Hva fikk deg til å tenke at det var riktig å skrike? Alle har triggere. Følelsen av avvisning, å ikke bli lyttet til, lyd, søl eller rot. Vi kan bli kjent med våre triggere. Triggerpunktet er kritisk: Går vi forbi, mister vi kontrollen.
    Tiltak: Snakk med familien. De kjenner dine triggere bedre enn det du gjør. Å lytte til deres opplevelse av hva som forandrer deg i aggressiv retning gir viktig kunnskap.
  2. Følg med på dine følelser: Vi uttrykker aggresjon, men føler ofte noe annet. Vi viser aggresjon når vi er triste, avmektige og redde. Vi tar oss sammen, vi gir beskjed med rolig stemme, en, to, 17 ganger. Så klikker det. Men allerede ved tredje gang begynte vi å bli lei oss. Fordi vi ikke følte oss respektert og verdsatt.
    Tiltak: Stopp opp. Hva har du følt i løpet av dagen? Kan du beskrive det? Lag et stemningstermometer med familien. Bruk kjøleskapsmagneter: Lav temperatur er trygg stemning, økende temperatur er gradvis mer spent stemning. Alle i familien kan justere magneten som viser til deres opplevelse av hjemmeklima og kjenner dermed mer etter.
  3. Hjelp barnet ditt med å forstå seg selv: Barns uønskede atferd fører som regel til voksnes irettesettelse av barnet. Gjerne med streng stemme og hardt blikk. Ofte får vi da nye runder med skriking og sinne fra barn og voksne. Spesielt for små barn er det avgjørende at foreldre kan hjelpe barna med å forstå seg selv. Vi må fremdeles korrigere våre barn. Men vi kan først ta en tur innom barnets opplevelse. Vi kan ikke forstå den 100 prosent, men for barnet er ikke det avgjørende så lenge vi prøver å forstå. Først må vi anerkjenne barnets følelse – så kan vi korrigere. Anerkjennelse bidrar til å dempe følelsen og reduserer smittefaren.
  4. Hold avstand: Sterke følelser begrenser vår evne til konsekvenstenking og empati. Vi tenker dårligere. Ved å tvinge oss til å tenke logisk bruker vi hjernen annerledes enn når vi føler sterkt – da dempes også følelsene.
    Tiltak: Gi beskjed om at du vil være alene i et kvarter og gjør hjernetrim. Sudoku, quiz – noe som krever fokus. Når du er sint, vil du ikke ha lyst til det, eller føle at du får det til. Forbered derfor aggresjonskarantenen din: ha penn, papir og oppgave klar. Når du føler mindre sterkt, kan du gjenta trinn 1-3 i smittevernsprosjektet ditt.

Hjelper å snakke

Alternativ til Vold, familievernkontor, fastlege m.fl. kan mye om aggresjonsproblemer. Det hjelper å snakke, det hjelper å bli forstått – sammen kan vi få ned smitten.

Publisert:

Les også

  1. Ekspertene er bekymret for utsatte barn og unge i hjemmeisolasjon: Slik kan du hjelpe

  1. Debatt