Det trengs mer psykologikompetanse inn i forebygging

KRONIKK: Behovet for psykologer i behandling kan lettes ved å sette inn flere psykologer i forebygging ikke bare i barnehager og skoler, men på de fleste områder i samfunnet, i både privat og offentlig sektor.

Publisert: Publisert:

Psykiske plager er et reelt folkehelseproblem. Også her er det bedre å forebygge enn å reparere – for den enkelte og for samfunnet. Det gjelder på alle trinn fra barnehagene til arbeidslivet.

Debattinnlegg

  • Gro Ellen Mathisen
    Dekan og psykolog, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS
  • Tore Tjora
    Psykolog, Det samfunnsvitenskapelig fakultet, UiS
  • Jone Ravndal Bjørnestad
    Psykolog, Det samfunnsvitenskapelig fakultet, UiS

Ti prosent av befolkningen mellom 15 og 25 år er ikke i arbeid eller går på skolen. De er heller ikke i noen form for skole- eller arbeidstrening. Flertallet av disse sliter psykisk. Dette er et folkehelseproblem.

Mangelen på tilgjengelige psykologer blir påpekt. For den enkelte, pårørende og samfunnet ville det vært mindre belastende å forebygge psykiske problemer fremfor å behandle dem etter at lidelsestrykket har blitt overveldende.

I Erna Solbergs nyttårstale forteller hun at regjeringen jobber med en ny plan for å fremme barn og unges psykiske helse der de vil se på hvordan de kan forebygge og støtte bedre. Psykologikompetanse trengs dermed også til forebyggende og helsefremmende arbeid, i tillegg til behandling, og dette arbeidet kan skje på mange arenaer og for alle aldersgrupper.

Forebyggende arbeid i kommunene

Helsedirektoratet har en betydelig satsing på folkehelsearbeid i kommunene for å fremme både fysisk og psykisk helse. Noen sentrale tema er forebygging av rusmisbruk, vold og overgrep, overvekt og fedme, sosial ulikhet og å fremme livskvalitet. Helsepsykologi handler om hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan påvirke sykdom og helse og er således svært relevant innen forebyggende folkehelsearbeid.

Kommunenes hverdag handler imidlertid ofte om trangere økonomi og økt andel eldre i befolkningen som utfordrer velferdssystemet. En av løsningene som applauderes er helseteknologi, men brukers evne og vilje til å benytte teknologien er avgjørende for at den skal fungere. Her er psykologifeltet igjen sentralt både i utarbeidelsen av hjelpemidler som brukerne har kapasitet til å kunne benytte, men også for å utarbeide forebyggende tiltak mot ensomhet som en mulig konsekvens av økende automatisering av hjemmetjenester.

Mestring og psykisk helse i skolen

Forebyggende tiltak bør starte så tidlig som mulig i et livsløp. Psykologisk kunnskap er nyttig både for å hjelpe barn og unge som har lærevansker og generelt fremme gode læringsmiljøer (pedagogisk psykologi). Anvendbart er teknikker for selvregulering og stresshåndtering, samt å fremme indre motivasjon, læringslyst og kreativitet.

Psykologi kan også brukes til å lære å samarbeide, noe som er viktig allerede fra barnehagen. Personer med psykologisk kompetanse finnes både i skoler, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og innen skoleadministrasjon. Satsing på folkehelse og livsmestring økes i læreplanen for grunnskolen nå, og sentralt i dette er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk og personlig økonomi. Det vektlegges også verdivalg og betydningen av mening i livet, å sette egne grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner. Psykologiens rolle styrkes med andre ord bredt i skolens læreplan.

Psykologi og forebygging på jobben

Allerede i rekrutteringsfasen, der det handler om å ansette en person som har forutsetninger for å mestre jobben, starter et forebyggende arbeid. Etter ansettelse er det avgjørende at folk opplever mening og arbeidsglede, at arbeidsmiljøer blir konstruktive og team fungerer optimalt både for ansattes velvære og organisasjonens resultat. Lederatferd er også viktig, kanskje særlig når situasjoner blir tilspisset, og konflikter, mobbing og trakassering utvikles. Da kan rådgivning basert på psykologisk kunnskap hjelpe å håndtere situasjonen og forebygge sykdom. Arbeids- og organisasjonspsykologifeltet omhandler de nevnte temaene.

Psykologisk kompetanse er også viktig innen HMS for å belyse hvordan man forebygger skade, sykdom og ulykker på arbeidsplassen. Helt konkret med for eksempel forskningsbasert kunnskap om skiftordninger for å forebygge trøtthet og feilhandlinger og faresignaler for utbrenthet.

Tenk kreativt om psykologikompetanse!

Psykologi er altså en kjernekompetanse i forebyggende arbeid, men en stor andel av våre psykologer bruker mest tid til behandling, og de har i tillegg stort sett fulle timelister. Mange oppgaver innen forebyggende arbeid kan gjøres av personer med psykologikompetanse som ikke nødvendigvis har en lisens som klinisk psykolog. De skal nemlig ikke jobbe med behandling i form av psykoterapi. En trenger personer med solide kunnskaper om psykologiens områder samt spesialkompetanse innen pedagogisk, arbeids- og organisasjons- og helsepsykologi.

Ved UiS vil vi nå hjelpe til med å fylle dette behovet og starter til høsten et bachelorstudium i psykologi. Kandidatene herfra vil kunne avlaste psykologene og være med på å fylle det store behovet vi har for psykologikompetanse i alle deler av samfunnet. De vil kunne gjennomføre oppgaver som skissert ovenfor, men også en rekke andre oppgaver der psykologi er relevant – og det gjelder vel de fleste steder i både offentlig og privat sektor.

Publisert:

Les også

  1. Fremdeles opp mot ett års ventetid på offentlig psykologhjelp i Rogaland

  1. Psykologi
  2. Psykisk helse
  3. Skole
  4. Barnehage