Inkluderende arbeidsliv og de mange, stille ofrene for koronakrisen

KORONAKRISEN: Akkurat nå er det krise. Mange kjenner på avmakt og klarer ikke helt å finne fotfeste, – og noen rammes mer enn andre.

Publisert: Publisert:

Arbeids- og inkluderingsbedriften Allservice ser nå på nært hold hvordan koronakrisen rammer dem som har minst å gå på. Nå trenger de menneskelig kontakt fra naboer, venner og andre. Foto: Allservice

Debattinnlegg

  • Ståle Johan Knutsen
    Adm. direktør i Allservice, leder for Inkluderende arbeidsliv i Næringsforeningen
iconDenne artikkelen er 66 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Selv for oss med stabile hverdager og regulerte liv er det utfordrende. Da kan en selv tenke seg hvordan det er med de som har stått på utsiden av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder.

Jeg kjenner to (navnene er anonymisert) som i dag har større utfordringer en deg og meg med å forstå hvordan de skal komme seg gjennom krisen.

To eksempler

«Atle» kom til Allservice etter mange års helseutfordringer som la begrensninger på hans liv. Særlig har han slitt med en psyke som har gjort det vanskelig for ham. Han var ikke særlig motivert for arbeidslivet og håpte aller helst å få en mulighet til å bli ung ufør.

Etter noen måneder hos oss fikk han prøve seg på områder han ikke visste at han mestret, og plutselig så vi en personlighetsforandring som vi sjelden har sett maken til. Han stilte på arbeidsplassen før alle andre, han gjorde jobben sin nøye og pliktoppfyllende, han var en mønsteransatt.

Alle piler pekte mot fastansettelse, men så kom krisen, og det var ikke rom for «Atle» lenger.

«Jon» har hele livet opplevd å være annerledes. Han har stått litt på sidelinjen hele oppveksten, og også nå som voksen mann klarer han ikke helt å finne sin plass i samfunnet. «Jon» er plaget av angst og redselen for det ukjente, og særlig for at fremmede makter skal få herredømme over hans liv.

«Jon» har funnet seg godt til rette i det varig tilrettelagte arbeidet han er satt til å gjøre hos oss. Her er han trygg, føler mestring og opplever arbeidsglede. Hans kollegaer er hans eneste omgangskrets, og helgene skal helst forløpe fort, før han på mandager kan komme på jobb igjen.

Mer menneskelig kontakt

Vi i arbeids- og inkluderingsbedriftene har mange som «Atle» og «Jon». Vi ser at de nå sliter med holde sin egen livsmotivasjon oppe. Vi appellerer derfor til alle som har en person som sokner til utenforskapet i sin nærhet, om å ta kontakt å gi vedkommende oppmerksomhet, – om så bare en liten telefon eller tekstmelding.

Vi følger selvfølgelig opp så godt vi kan, men det trengs mer menneskelig kontakt.

Publisert:
  1. – Lojale, men ikke underdanige

  2. Slik markerer Atlantic gjenåpningen

  3. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  4. Nå kan du besøke dine kjære inne på sykehjemmet

  5. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  6. MDG-lederen takker olje­arbeiderne for Oljefondet

  1. Korona-viruset
  2. Arbeidsliv
  3. Inkludering